Gjul fikk ansvaret for å reetablere Ørland AUF i 1983,[7] og satt senere som nestleder 1987–1990 og leder 1990–1991 i Sør-Trøndelag AUF. Gjul kom i kretsen rundt blant andre Trond Giske, Rita Ottervik og Tore O. Sandvik, og delte deres motstand mot norsk EU-medlemskap.[7] Gjul var medlem av Sør-Trøndelag fylkesting 1988–1993, og satt i hovedutvalget for undervisning. Hun var ellers engasjert i blant annet likestillings- og miljøvernspørsmål. Hun var leder i Ørland Arbeiderparti 1996–1997 og kvinnepolitisk leder i Sør-Trøndelag Arbeiderparti 1999–2004.
Gjul ble innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag i 1993, og satt de neste åtte årene i Stortingets energi- og miljøkomité. I 2001 ble hun medlem av Arbeiderpartiets gruppestyre og 1. nestleder i Stortingets justiskomité. I perioden 2005–2009 var hun 1. nestleder i Stortingets familie- og kulturkomité og medlem av den norske delegasjonen til Europarådets parlamentarikerforsamling. I sin siste periode ledet hun Stortingets familie- og kulturkomité. Våren 2012 varslet Gjul at hun ikke ville søke renominasjon til Stortinget, og ønsket å nominere et AUF-medlem på en antatt sikker plass.[8][9] Etter å ha trådt ut av Stortinget året etter, ble hun oppnevnt til medlem av Riksrevisjonen for perioden 2014–2017.
^Berg, Snorre (20. mai 2011). «Framtida avgjøres til våren». Fosna-Folket: 9.
^Mollan, Aud (26. september 2001). «Nye jurister fra UiO». Adresseavisen: 11.
^abBerg, Snorre (13. september 2013). «En politisk nerd forlater tinget». Fosna-Folket: 12–13.
^Ellingsen, Lajla og Rise, Mari K. By (3. mai 2012). «Vil gi plass for 22. juli-generasjonen». Adresseavisen: 2–3.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
