Per-Kristian Foss (født 19. juli1950 i Oslo) er en tidligere politiker for Høyre og i perioden 2014–2017 en av fem riksrevisorer utpekt av Stortinget.[2] Foss har vært en av Høyres mest sentrale politikere fra 1970- til 2000-tallet som formann i Unge Høyre 1973–1977, stortingsrepresentant for Oslo 1981–2013, leder i Oslo Høyre 2000–2004, Norges finansminister 2001–2005 og nestleder i Høyre 2002–2008. Som stortingsrepresentant har han også bekledd flere sentrale politiske verv. Foss har vært heltidspolitiker det meste av sitt voksne liv. Han har også vært journalist, tidsskriftsredaktør og konsulent.
Han er sønn av lærer og senere informasjonssjef ved trafikketaten Arne Foss (1921–1999), som var født og oppvokst på gården Morterud i Vestre Toten og sekretær Berit Holdhus (1925–). Per-Kristian Foss vokste opp i Gamlebyen i etterkrigsårene.
Foss tok artium i 1969 og er cand.mag. med fagkretsen statsvitenskap, offentlig rett og kriminologi fra Universitetet i Oslo i 1977. Foss arbeidet som journalist 1971–1973. Han var redaktør i tidsskriftet Kontur 1979–1980 og var konsulent i Norges Rederforbund 1980–1981.
Foss begynte sin politiske karriere i Unge Høyre, hvor han blant annet var formann i Oslo Unge Høyre 1970–1971, medlem av Høyres sentralstyre 1971–1973 og formann 1973–1977. I 1978 ble han valgt til medlem av Høyres arbeidsutvalg. I 1980-årene var han medlem av Høyres oljepolitiske komité 1980–1982, formann i Høyres kommunalutvalg 1980–1984, formann i Høyres programkomité 1983–1985, formann i Høyres utvalg for mål og virkemidler i kulturpolitikken 1986–1987 og 2. viseformann i Oslo Høyre 1988–1992. Ved siden av sine politiske oppdrag har han hatt offentlige verv, blant annet som medlem av Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité (LOOC) 1989–1992.
Foss var en av de første åpne homofile statsrådene i Norge. Han sto frem som homofil på Oslo Høyres årsmøte i januar 2000, kort tid etter at Anne Holt hadde stått frem. Han hadde tidligere blitt omtalt som homofil i pressen, blant annet i en leder av Trygve Hegnar i Finansavisen i 1997. Like etter ble han valgt til Oslo Høyres leder, et verv han hadde inntil 2004. Høsten 2001 ble han utnevnt til finansminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering og var en av de første homofile medlemmer av en norsk regjering.[3] Han var tilbake i partiledelsen som 2. nestleder 2002–2004 og 1. nestleder 2004–2008.
(70 år)