Sikkerhetsklarering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sikkerhetsklarering kreves for at en person skal kunne ha tilgang til gradert materiale eller installasjoner. Sikkerhetsklareringen blir bare vurdert hvis vedkommende har tjenestlige behov for å ha tilgang til dette, for eksempel i militær sammenheng.

Danmark[rediger | rediger kilde]

I Danmark[1] foretas personundersøkelser og sikkerhetsklareringer av Politiets Efterretningstjeneste (PET).

I tilfelle av at et sivilt firma har bestilt en sikkerhetsklarering av sine medarbeidere får firmaet dog selv resultatet av PET, og så er det opp til firmaet selv å vurdere resultatet om personen kan gis en sikkerhetsklarering i firmaet.

I 2011 blev 41 500 personer i Danmark undersøkt med henblikk på en sikkerhetsklarering.

Norge[rediger | rediger kilde]

Selve klareringsprosessen består av to steg:

  1. Personen fyller ut en personopplysningsblankett.
  2. Klareringsmyndigheten sjekker bakgrunnen til vedkommende, personopplysningsblanketten samt andre relevante kilder, og utsteder eller avslår sikkerhetsklareringen.

Under bakgrunnssjekken blir vedkommendes rulleblad sjekket i politiets registre. I disse registrene vil alle forelegg og dommer være oppført, med unntak av forenklede forelegg, som saneres senest 3 uker etter at forelegget har blitt betalt i sin helhet.

Hvis klareringen blir utstedt, må vedkommende gjennomgå en autorisasjonssamtale med avdelingen som ber om klareringen. Under samtalen gjennomgår avdelingens leder eller sikkerhetsansvarlig personopplysningsblanketten, og eventuelle merknader eller uklarheter blir klarlagt.

For at en person skal ha tilgang til informasjon eller installasjoner som er beskyttede, må vedkommende inneha både klarering og autorisasjon.

En sikkerhetsklarering er normalt gyldig i 5 år fra den datoen den blir utstedt.

Klareringsmyndigheter[rediger | rediger kilde]

Det finnes ca. 40 sivile og militære klareringsmyndigheter i Norge. Disse har anledning til å gi både nasjonale og NATO-klareringer, med unntak av Cosmic Top Secret, som bare gis av Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Den største klareringsmyndigheten er Forsvarets sikkerhetsavdeling, som utfører ca. 2/3 av alle klareringer.

Klareringsnivåer[rediger | rediger kilde]

I Norge er det fire klareringsnivåer:

Norsk betegnelse Tilsvarer i NATO
STRENGT HEMMELIG COSMIC TOP SECRET
HEMMELIG NATO SECRET
KONFIDENSIELT NATO CONFIDENTIAL

Ved sikkerhetsklarering "strengt hemmelig" kontrolleres ektefelle, foreldre og søsken, i tillegg til hovedpersonen selv. Ved sikkerhetsklarering "hemmelig" kontrolleres hovedperson og ektefelle, mens ved sikkerhetsklarering "konfidensielt" kontrolleres kun hovedpersonen.

For tilgang til informasjon gradert "begrenset" kreves ingen sikkerhetsklarering, kun gjennomført autorisasjonssamtale.

Referanser[rediger | rediger kilde]