Sikkerhetsklarering

Sikkerhetsklarering er i mange land en prosedyre som kreves for at en person skal kunne ha tilgang til gradert informasjon, i Norge informasjon som er gradert etter sikkerhetsloven. Sikkerhetsklarering blir bare vurdert hvis vedkommende har tjenestlige behov for å ha tilgang til dette, for eksempel i militær sammenheng.

Danmark

I Danmark foretas personundersøkelser og sikkerhetsklareringer av Politiets Efterretningstjeneste (PET).

Dersom en sivil virksomhet har anmodet om sikkerhetsklarering for medarbeidere, får virksomheten selv resultatet av PET, og det er opp til virksomheten selv å vurdere resultatet og avgjøre om personen kan gis sikkerhetsklarering.

I 2011 ble det gjennomført sikkerhetssjekk med henblikk på sikkerhetsklarering for 41 500 personer i Danmark.

Norge

Klareringsprosessen består av tre steg:

1. Personen fyller ut en personopplysningsblankett og arbeidsgiver sender denne til klareringsmyndigheten
2. Klareringsmyndigheten gjennomfører personkontroll gjennom egne undersøkelser og ut fra en sentral registeravlesning som leveres på anmodning fra NSM.
3. På bakgrunn av personopplysningsblanketten og personkontrollen vurderer klareringsmyndigheten om klarering skal gis eller avslås.

Hvis klareringen blir utstedt, må vedkommende gjennomgå en autorisasjonssamtale med avdelingen som ber om klareringen. I samtalen gjennomgår avdelingens leder eller sikkerhetsansvarlige personopplysningsblanketten, og eventuelle merknader eller uklarheter blir klarlagt.

For at en person skal ha tilgang til informasjon eller installasjoner som er beskyttede, må vedkommende inneha både klarering og autorisasjon.

En sikkerhetsklarering er normalt gyldig i 5 år fra den datoen den blir utstedt.

Dersom en person blir nektet klarering eller fratatt klarering av klareringsmyndigheten har personen innsynsrett og klageadgang. Klagen skal i førsteinstans behandles av klareringsmyndigheten som har nektet eller fratatt klareringen. Dersom klagen ikke fører frem skal saken behandles av andreinstans som er Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Avgjørelsen kan også klages inn for Stortingets EOS-utvalg.

Klareringsmyndigheter

Det finnes i hovedsak to klareringsmyndigheter i Norge: Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), som behandler anmodninger om sikkerhetsklarering i forsvarssektoren, og Sivil klareringsmyndighet (SKM) som behandler anmodninger om sikkerhetsklarering i øvrige sektorer.

Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten klarerer eget personell på grunn av disse tjenestenes særegne forhold og behov. I tillegg har domstolene, Stortinget, Statsministerens kontor og Nasjonal sikkerhetsmyndighet sine egne klareringsmyndigheter.

Utøvelsen av klareringsmyndighet er et av de kontrollområdene som følges tett av Stortingets kontrollutvalg for etterretning-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste (EOS-uvalget) Utvalget fremla i 2019 en særskilt melding til Stortinget om ulik praksis for sikkerhetsklarering av personer med tilknytning til andre stater.

Klareringsnivåer

I Norge er det tre klareringsnivåer:

Norsk betegnelse	Tilsvarer i NATO
STRENGT HEMMELIG	COSMIC TOP SECRET
HEMMELIG	NATO SECRET
KONFIDENSIELT	NATO CONFIDENTIAL

Ved sikkerhetsklarering for «strengt hemmelig» kontrolleres ektefelle, foreldre og søsken, i tillegg til hovedpersonen selv. For nivået «hemmelig» kontrolleres hovedperson og ektefelle, mens for «konfidensielt» kontrolleres kun hovedpersonen.

For tilgang til informasjon gradert «begrenset» kreves ingen sikkerhetsklarering, kun gjennomført autorisasjonssamtale.

I ny sikkerhetslov som trådte i kraft 1. januar 2019 er det kommet en ny og forenklet, klareringstype. Denne kalles adgangsklarering og skal ifølge sikkerhetsloven benyttes for personell som gis adgang til objekter eller infrastruktur av betydning for vitale nasjonale interesser.

Opplysningsplikt

Den som er sikkerhetsklarert plikter å holde autorisasjonsansvarlig orientert om forhold som kan ha betydning for sin sikkerhetsmessige skikkethet. Dette blir omtalt som opplysningsplikt.

Dette gjelder blant annet endringer i informasjonen man har oppgitt i personopplysningsblanketten, som inngåelse av nytt ekteskap, samboerskap, eller endret helsetilstand. Opplysningsplikten gjelder fra den klarerte har signert personopplysningsblanketten.