Sjah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Sjah (persisk: شاه), fra det gamle persiske ordet khshathra («konge, fyrste»), er den persiske termen for en monark og ble brukt av de tidligere herskerne i Persia (dagens Iran), så vel som herskerne av det persiske rike.[1][2][3]

Den siste sjahen av Iran, Mohammad Reza Pahlavi, tok offisielt tittelen شاهنشاه sjâhansjâh, «keiser» (bokstavelig «kongenes konge»[4]), under sin kroning. Han gav også sin hustru Farah Pahlavi tittelen شاهبانو sjahbânu, «keiserinne», i 1967. Tidligere var herskerens livsledsager kjent som ملکه maleke (lånt fra det arabiske begrepet malika, som betyr «dronning»).[trenger referanse] Tittelen sjâhansjâh ble også brukt av osmanene for en stor helt eller keiser.[trenger referanse] I tillegg hadde de persisk-iranske keiserne også tittelen Arya Mehr (siste uttales som med en norsk æ) som betyr «ariernes lys». Begge titler ble brukt på myntene i Iran inntil sjahens fall i 1979.

De norske ordene sjekk,[trenger referanse] sjakk[5] og sjakkmatt kommer alle fra sjah.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Islam vokser fram. Oslo: Gyldendal. 1970. 
  2. ^ Amarloui, Mano (1990). Norsk persisk ordbok. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200029751. 
  3. ^ Faktum leksikon. Oslo: Faktum. 1987. ISBN 8254000808. 
  4. ^ Damms store leksikon. Oslo: Damm. 1989. ISBN 8251772508. 
  5. ^ Cap leksikon. [Oslo]: Cappelen. 1981. ISBN 8202047110.