Lars Myraune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lars Myraune
Lars Myraune (2017-03-12 bilde01).jpg
Født5. august 1944 (74 år)
Frosta i Nord-Trøndelag
Utdannet ved Handelshøyskolen BI
Beskjeftigelse Offiser og gårdbruker
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant
1. oktober 2009–30. september 2013
ValgkretsNord-Trøndelag
Nord-Trøndelag Høyres leder
17. februar 2008–5. februar 2012
ForgjengerJoar Grøtting
EtterfølgerElin Agdestein
Frostas ordfører
14. oktober 2003–6. oktober 2009
ForgjengerBoje Reitan
EtterfølgerFrode Revhaug

Lars Myraune (født 5. august 1944Frosta i Nord-Trøndelag) er en norsk politiker (H). Han var ordfører i Frosta kommune 2003–2009, leder i Nord-Trøndelag Høyre 2008–2012 og stortingsrepresentant 2009–2013. Myraune fungerte som Høyres talsmann for IKT og luftfart.[1] Myraune har yrkesbakgrunn fra gårdsdrift og Luftforsvaret, og avsluttet sin militære karrière med generalmajors grad i 2002. Fra 2015 er han president i Norges Forsvarsforening.[2]

Familiebakgrunn og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Lars Myraune er sønn av gårdbruker Gustav Myraunet (1917–1984) og husmor Julianne Sandvik (1913–1998). I motsetning til foreldrene og slektsgården fikk gutten navnet Myraune, fordi han ble døpt av en fremmed prest som fant den opprinnelige skrivemåten i kirkeboken.[3]

Han fullførte grunnskolen i 1958, gikk framhaldsskole 1958–1960 samt ungdomsskole 1961–1962. Han tok senere examen artium som privatist i 1969. Myraune hadde tenkt å gå veien som journalist, men gikk heller inn i Luftforsvaret.[4] I mellomtiden gikk han nemlig befalsskole i Luftforsvaret i Stavern 1965–1966. Myraune ble uteksaminert fra Luftkrigsskolen i Trondheim i 1971, og har fullførte studier som systemanalytiker fra NATO i Tyskland fra 1976. Samme år studerte han også bedriftsøkonomi ved BI. Han fullførte senere Forsvarets stabsskole II i 1984 og Forsvarets høgskoles totalforsvarskurs i 1994.[5]

Myraune var sambandsbefal ved Bardufoss flystasjon 1966–1967, instruktør og lærer ved sambandsskolen i Luftforsvaret 1967–1969, radarkontrollør på Gråkallen 1971–1975 og i Kautokeino 1977–1979 samt systemanalytiker på Mågerø 1979–1982. Han var tilbake i Trøndelag i 1980-årene, da han var lærer og programsjef ved Luftkrigsskolen 1983–1987 og nestkommanderende ved Luftkontrollinspektoratet 1987–1990. Han tok dessuten over slektsgården Myraunet i 1982. Videre var han Commander Mission Support Wing i Tyskland 1990–1994, luftkontrollinspektør i Kongsvinger 1994–1999, assisterende stabssjef ved AirNorth Ramstein GE 1999–2002 og prosjektoffiser ved Forsvarets overkommando høsten 2002. Han ble utnevnt til generalmajor i Luftforsvaret 13. desember 2002 og beordret til tjeneste som kommandør ved Combined Air Operations Centre (CAOC) 3 på Løding.[5]

Ordfører 2003–2009[rediger | rediger kilde]

Bunadskledd Myraune ros i land med grønnsaker fra Frosta under Trøndersk matfestival.

Myraune startet sitt politiske engasjement som 17-åring i Ungdommens kommunestyre på Frosta. Han var senere medlem av Frosta kommunestyre 1983–1985 og varaordfører 1985–1989. Han kom senere tilbake til Frosta, og ble valgt inn i kommunestyret i 2003 og var ordfører i Frosta fra 2003 til 2009.

I 2007 ble han gjenvalgt etter at Høyre ble største parti med 37,8 prosent av stemmene, en økning på 19,1 prosentpoeng fra 2003, som gav partiet ni representanter i kommunestyret.[6][7] Medregnet slengere hadde Myraune fått halvparten av stemmene.[8]

Han gikk av som ordfører i 2009 da han ble valgt inn på Stortinget og ble etterfulgt av Høyres gruppeleder, Frode Revhaug.[9]

Stortingsrepresentant 2009–2013[rediger | rediger kilde]

Myraune og Erling Lae.
Myraune på talerstolen.

Myraune var 2. nestleder i Nord-Trøndelag Høyre 2004–2006, 1. nestleder 2006–2008 og leder 2008–2012. Han ble nominert som partiets 1. kandidat til Stortinget ved stortingsvalget 2009.[10] og ble valgt inn på Stortinget på utjevningsmandat. Han ble dermed Høyres første representant fra Nord-Trøndelag siden 1993, og bidro til at Høyre fikk representanter fra alle fylker for første gang siden 1985. Myraune var medlem av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Han var også medlem av Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske union, styremedlem i Den norske atlanterhavskomité og nestleder i Høyres forsvars- og sikkerhetspolitiske utvalg.

Myraune har blitt regnet som en del av «bunads-Høyre» sammen med stortingsrepresentanter som Bent Høie, Trond Helleland, Elisabeth Røbekk Nørve, Svein Harberg, Bjørn Lødemel og Frank Bakke-Jensen.[11][12][13] Myraune anser det å styrke det lokale selvstyret og flere levende bygdesamfunn som sine viktigste kampsaker.[14][15][16] Han er også en uttalt motstander av sentralisering og av tilbaketrekking av norske styrker fra Afghanistan.[12]

På Stortinget fremmet Myraune forslag knyttet til blant annet kraftforsyningen i Midt-Norge,[17][18] små og mellomstore bedrifters vilkår,[19] informasjonssikkerhet,[20] bruksrettigheter i statsallmenninger[21] samt omfang av inngrepsfrie naturområder.[22] Han har også vært med på å foreslå en ny befalsordning i Forsvaret,[23] utvidet kommunalt selvstyre i spørsmålet om motorferdsel i utmark,[24] fjerning av særreguleringer (som boplikten) på landbrukseiendom,[25] og at det skal brukes skjønn der offentlige skjema har blitt utfylt feil, men der det ikke er personlig vinning.[26]

I mai 2012 varslet han at han ikke ville søke gjenvalg til Stortinget av familiære hensyn.[3]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 1995 ble han tildelt den kuwaitiske Frigjøringsmedaljen for sin deltagelse i Gulfkrigen 1990–1991.[27] I 2001 ble Myraune tildelt ridderkorset av Storhertug Gediminas av Litauens orden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lars Myraune». Høyre. Arkivert fra originalen 10. september 2012. Besøkt 28. september 2012. 
  2. ^ «Lars Myraune ny president i Norges Forsvarsforening». Norges Forsvarsforening. 15. juni 2015. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 15. juni 2015. 
  3. ^ a b Rossing, Sivert (26. mai 2012). «Lars blir hjemme når landet males blått». Trønder-Avisa. 
  4. ^ «Lars Myraune (Høyre)». Namdalsavisa. 1. september 2009. Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  5. ^ a b «Myraune blir Nato-sjef på Reitan». Forsvarsnett. 13. desember 2002. Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  6. ^ Bilstad, Camilla (3. juni 2007). «Valg 2007 – Frosta». NRK Trøndelag. Besøkt 28. september 2012. 
  7. ^ «Valgets store vinner». Trønder-Avisa. 10. september 2007. Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  8. ^ «Ernas gullgutt». Adresseavisen. 12. september 2007. 
  9. ^ Hopmo, Janne (8. oktober 2009). «Siste møtet til Lars». Frostingen. Arkivert fra originalen 17. oktober 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  10. ^ «Seiler opp som ny Høyre-topp». Trønder-Avisa. 6. mars 2008. Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  11. ^ Hoel, Per Anders (7. mai 2010). «Bunads-Høyre – fortsatt bak Erna». Vårt Land. 
  12. ^ a b Engesvik, Gøril (19. september 2009). «Potetbonden». Trønder-Avisa. 
  13. ^ Leirset, Espen og Nesgård, Johan Arnt (16. september 2009). «Generalen er klar for nytt oppdrag». Trønder-Avisa. 
  14. ^ Agerlie, Kristin (14. juli 2009). «Kjempar for bygde-Noreg». NRK Trøndelag. Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  15. ^ «Lars Myraune – Stortingskandiat for H i Nord-Trøndelag». TV 2. 2009. Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  16. ^ Rossing, Sivert (8. mai 2010). «Rett Høyre mot staten». Trønder-Avisa. 
  17. ^ «Dokument 8:71 S (2009–2010)». Stortinget. 18. februar 2010. Besøkt 28. september 2012. 
  18. ^ «Dokument 8:32 S (2010–2011)». Stortinget. 12. november 2010. Besøkt 28. september 2012. 
  19. ^ «Dokument 8:110 S (2011–2012)». Stortinget. 3. mai 2012. Besøkt 28. september 2012. 
  20. ^ «Dokument 8:147 S (2011–2012)». Stortinget. 15. juni 2012. Besøkt 28. september 2012. 
  21. ^ «Dokument 8:13 S (2010–2011)». Stortinget. 20. oktober 2010. Besøkt 28. september 2012. 
  22. ^ «Dokument 8:37 S (2009–2010)». Stortinget. 11. desember 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  23. ^ «Dokument 8:162 S (2009–2010)». Stortinget. 16. juni 2010. Besøkt 28. september 2012. 
  24. ^ «Dokument 8:68 S (2010–2011)». Stortinget. 17. januar 2011. Besøkt 28. september 2012. 
  25. ^ «Dokument 8:24 S (2010–2011)». Stortinget. 22. oktober 2010. Besøkt 28. september 2012. 
  26. ^ «Dokument 8:70 S (2011–2012)». Stortinget. 7. mars 2012. Besøkt 28. september 2012. 
  27. ^ «Medaljer for Gulf-krigere». Aftenposten. 27. juni 1995. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]