Dødsstraff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Verifiserbarhet: Denne sidens fremstilling lar seg ikke verifisere. Dette impliserer ofte at det er nødvendig å sette på kilder og referanser for å få et startpunkt for informasjonssøk. Gjelder spesielt liste over henrettede, har egtl. ikke noe her å gjøre Det har gått mer enn to uker siden siden ble merket. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.
Verdenskart over land med dødsstraff pr 2012 - blått: avskaffet; grønt: avskaffet i fredstid; oransje: ikke avskaffet, men ikke i bruk; rødt: i bruk

Dødsstraff er en straffemetode som innebærer at man tar livet av en person som straff for en eller flere forbrytelser etter en dødsdom.

Nesten alle samfunn har gjennom historien praktisert dødsstraff.[trenger referanse]

De vanligste forbrytelsene som har vært knyttet til dødsstraff opp gjennom historien er mord, voldtekt og grov vold.

Opposisjon til makthaverne og blasfemi er også blitt straffet med dødsstraff en rekke steder.

Mord har vært knyttet til dødsstraff i så lang tid som menneskenes ulike samfunn har hatt regler om hva som er riktig og hva som er galt.[trenger referanse]

I bibelsk tid var dødsstraff ved steining vanlig ved helligbrøde, det vil si brudd på religiøse tabuer. I Norge var landsforræderi i krigstid knyttet til dødsstraff fram til 1979.

De forskjellige henrettelsesmetodene som har vært, og er, i bruk finnes i listen over henrettelsesmetoder.

Historie[rediger | rediger kilde]

En kriminell blir henrettet med elefant.
Illustrasjon fra boka «Om forbrytelse og straff» av Cesare Beccaria. Originaltittel Dei delitti e delle pene

Henrettelser, både av kriminelle og av politiske motstandere, har blitt brukt av nesten alle samfunn. Det har blitt brukt både for å straffe kriminalitet og for å undertrykke politisk opposisjon. I de fleste land som praktiserer dødsstraff er det kun benyttet for å straffe drap, spionasje, forræderi, eller som en del av militærretten. I noen land medfører også seksuelle forbrytelser, som for eksempel voldtekt, hor, incest og sodomi, dødsstraff, og religiøse forbrytelser som frafall fra islam (formell forsakelse av statsreligionen) kan straffes med døden. I mange land som benytter dødsstraff er narkotikasmugling også en forbrytelse som kan medføre dødsstraff. I Kina blir menneskehandel og alvorlige tilfeller av korrupsjon straffet med dødsstraff. I militære styrker over hele verden har militære domstoler avsagt dødsdommer for lovbrudd som desertering, ulydighet og mytteri.[1]

Bruken av formell gjennomføring strekker til begynnelsen av nedtegnet historie. De fleste historiske nedtegnelser og ulike primitive stammepraksiser tilsier at dødsstraff har vært en del av rettssystemet langt tilbake.

Alvorlige historiske straffer inkluderer steile og hjul, henrettelse ved ihjelkoking, flåing, sakte oppskjæring, korsfestelse, spidding, steining, henrettelse ved brenning, lemlesting, saging og halshugging.

Motstanden mot dødsstraff er også et historisk fenomen. For eksempel fremsatte Cesare Beccaria en rekke argumenter mot straffeformen i sitt verk Dei delitti e delle pene («Om forbrytelser og om straff») i 1764. Her angrep han tortur og henrettelser, og la noe av grunnlaget for studiet av straffeformer, penologi.[2]

Dødsstraff i Bibelen[rediger | rediger kilde]

Lovsamlingene i mosebøkene i Det gamle testamentet i Bibelen påbyr dødsstraff for en rekke religiøse og sosiale lovbrudd: det er for eksempel dødsstraff for ikke å være omskåret (1. Mos. 17:14), for å arbeide på helligdagen (2. Mos. 31:14), å gjøre narr av Herren (3. Mos. 24:16), ha samleie under en menstruasjon (3. Mos. 20:18), for homofili (3. Mos. 20:13), for ikke å feire påske (4. Mos. 9:13), for voldtektsofre som ikke får ropt hjelp (5. Mos. 22:23), for den som forbanner sin far og mor (3. Mos 20) og for den som lager avguder (3. Mos 26). Den gammeltestamentlige Gud påbyr også israels folk å henrette alle nabofolk som ikke vil overgi seg i krig (5. Mos 20).

Dødsstraff i verden[rediger | rediger kilde]

Dødsstraff er avskaffet i de fleste europeiske land, men praktiseres stadig i mange utviklingsland og i USA. De første landene som avskaffet dødsstraff i sine konstitusjoner var Tyskland og Costa Rica, i 1949 (én tysk delstat, Hessen, har formelt dødsstraff, men praktiserer den ikke og den føderale grunnloven forbyr dødsstraff[trenger referanse]).

De to siste henrettelsene i Storbritannia fant sted (ved henging) 13. august 1964, da det ble innført en femårig prøvestans på dødsstraff. Prøvestansen ble gjort permanent i 1969. Frem til 1998 ga imidlertid loven adgang til å idømme dødsstraff for høyforræderi i krigs- og fredstid.[3] Da ble den siste fungerende galgen, som sto i Wandsworth-fengslet i London, demontert og fjernet.[trenger referanse]

I 1975 fant de siste henrettelsene sted (ved skyting) i Spania, tre år før dødsstraff ble opphevet ved lov. Det siste landet i Vest-Europa som praktiserte dødsstraff var Frankrike, der giljotinen siste gang ble brukt i 1977, for deretter å avskaffes fire år senere. De fleste andre tidligere østblokkland avskaffet dødsstraffen i årene etter kommunismens sammenbrudd, den eneste europeiske staten som fortsatt praktiserer dødsstraff er Hviterussland.

Ranking Land Antall henrettelser 2012[4]
1 Kina Kina 3&503&4000&4 000+ Ikke bekreftet av Kina
2 Iran Iran 3&502&314&314+
3 Irak Irak 3&502&129&129+
4 Saudi-Arabia Saudi-Arabia 3&501&79&79+
5 USA USA 3&501&43&43
6 Jemen Jemen 3&501&28&28+
7 Sudan Sudan 3&501&19&19+
8 Afghanistan Afghanistan 3&501&14&14
9 Gambia Gambia 3&500&9&9
10 Japan Japan 3&500&7&7
11 Nord-Korea Nord-Korea 3&500&6&6+
12 Somalia Somalia 3&500&6&6+
13 Palestina Palestina 3&500&6&6
14 Taiwan Taiwan 3&500&6&6
15 Sør-Sudan Sør-Sudan 3&500&5&5+
16 Hviterussland Hviterussland 3&500&3&3+
17 Botswana Botswana 3&500&2&2
18 Bangladesh Bangladesh 3&500&1&1
19 India India 3&500&1&1
20 Pakistan Pakistan 3&500&1&1
21 De forente arabiske emirater De forente arabiske emirater 3&500&1&1

Dødsstraff i USA[rediger | rediger kilde]

«Injiseringsrommet» i San Quentin-fengslet i USA 2010 der de dømte får dødssprøyta

31 av de 50 amerikanske delstatene praktiserer dødsstraff,[5] og hver delstat har egne lover når det gjelder praktisering av dødsstraff. USA har alltid praktisert dødsstraff, bortsett fra i en periode mellom 1967 og 1976. 1 047 personer har blitt henrettet siden 1976 (pr. 21. september 2006).[6] Totalt sitter det i dag 3 366 personer på dødscelle i USA.[7] Bare Kina, Iran og Saudi-Arabia henretter flere innsatte enn USA. Henrettelse av ungdomsforbrytere, som var under 18 år i gjerningsøyeblikket, ble i 2005 erklært grunnlovsstridig av USAs høyesterett, og kan derfor ikke lenger praktiseres etter statlige lover.[8]

Den mest brukte henrettelsesmetoden i dag er giftsprøyte, som er tillatt i alle de 31 delstatene hvor dødsstraff er tillatt. Enkelte stater tillater den domfelte å velge henrettelsesmetode. I Nebraska var lenge kun den elektriske stol tillatt. Straffemetoden ble funnet lovstridig, og i 2009 ble giftsprøyten introdusert og gjeldende også der, frem til delstaten avskaffet dødsstraffen i 2015.[9]

I 2015 ble det henrettet 28 personer i USA, det laveste antallet på 24 år.[10]

Delstater[rediger | rediger kilde]

  • Nord-Carolina: Dødsstraff praktiseres ikke for tiden, ettersom delstatens medical board har vedtatt at leger ikke kan delta i henrettelser. (Delstatens – og føderale lover, krever deltakelse av lege ved enhver henrettelse.)
  • Illinois: Guvernøren i Illinois skrev 9. mars 2011 under en erklæring om avskaffelse av dødsstraff[11], med virkning fra 1. juli 2011. Samtidig ble de 15 som satt på dødscelle overført til livsvarig fengsel.[12]
  • Washington er en av få delstater hvor den dødsdømte kan velge hengning som avretting, og den ene av to delstater i USA hvor noen er blitt hengt etter at USAs Høyesterett gjenåpnet for dødsstraff på 1970-tallet. Den andre delstaten med hengning, Delaware, har siden avskaffet denne metoden. Den dødsdømte kan også velge å bli henrettet ved giftsprøyte i stedet.

Dødsstraff i Kina[rediger | rediger kilde]

Kina er det landet i verden som dømmer flest til døden. Dødsstraff i Kina er imidlertid forbundet med stor usikkerhet, siden myndighetene i landet ikke gir informasjon i særlig grad. Mange opererer derfor med 3 400+ årlige avrettinger. Professor i sosiologi Børge Bakken (universitetet i Hongkong), som forsker på kriminalitet og straff i Kina og har sine opplysninger fra interne kinesiske kilder, hevder imidlertid at det ble henrettet omkring 15 000 personer årlig i perioden 19972000.[13] Til nå har avretting skjedd med nakkeskudd.

Fram til nå har dødsstraff kunnet ilegges av en rekke ulike domstoler i Kina, uten ankerett til Høyesterett. Slik ankerett var ment å skulle innføres fra årsskiftet 2006/2007, men et tilsvarende vedtak ble også gjort i 1979, 1996/1997, uten at det førte til noe mer.

Dødsstraff i Japan[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dødsstraff i Japan

Dødsstraff har vært en del av det japanske straffesystemet i århundrer. I dagens straffelov kan tolv forbrytelser straffes med døden, men i praksis er det kun to av disse, mord og ran som forårsaker dødsfall, som har ført til dødsstraff siden 2. verdenskrig.

Den eneste lovlige henrettelsesmetoden er henging. Japan har ikke gjort noen nevneverdige endringer i sin henrettelsesmetode siden 1873, da en ny type galge ble produsert etter et mislykket hengingsforsøk.[14]

Alle henrettelsesordrer må signeres av justisministeren personlig.

Antallet henrettede hvert år er lavt sammenlignet med USA og Kina. De siste 20 årene har det vært fire henrettelser i snitt hvert år, med 0 og 15 som ytterpunkter i henholdsvis 2011 og 2008.

Alderen på dødsdømte ligger mellom 26 og 85, og tiden fra dom til fullbyrdelse av straffen ligger mellom rundt 3 og 30 år. Det store flertallet av dødsdømte er menn, kun fire kvinner er blitt henrettet siden 1950.[15]

Dødsdømte fanger blir informert om sin egen henrettelse kun timer før den finner sted, og både denne og annen praksis rundt henrettelser og livet til de dødsdømte fangene i fengsel har ført til internasjonal kritikk.[16]

85,6 prosent av japanere er for dødsstraff, ifølge en statlig undersøkelse fra 2010.[17]

Dødsstraff i Øst-Tyskland[rediger | rediger kilde]

I 1981 forekom den siste henrettelsen i Øst-Tyskland, som opphevet dødsstraffen i 1987. Omkring 170 ble henrettet i Øst-Tyskland, av disse 52 i politiske saker, 64 i oppgjøret etter Hitlers regime og 44 for annen kriminalitet. Det totale antallet er usikkert kan være dobbelt så høyt. Historikeren Günther Buch anslår at omkring 200 medlemmer av Stasi ble henrettet, blant annet for fluktforsøk.[18] I det sentrale henrettelsesstedet («zentrale Hinrichtungsstätte») midt i Leipzig ble 64 dødsdommer fullbyrdet mellom 1960 og 1981. Til 1968 ble giljotin brukt, deretter skjedde henrettelsen ved «overraskende nakkeskudd med pistol». Den østtyske bøddelen fikk 150 mark for hver henrettelse. Stasi-kapteinen Werner Teske ble (som den siste) henrettet 26. juni 1981 for å ha planlagt spionasje og flukt. Henrettelsen ble gjennomført i hemmelighet.[19]

Dødsstraff i Norge[rediger | rediger kilde]

Skarpretterøks fra 1742. Øksa ble laget til Johann Caspar Öhlstein, en som var skarpretter i Trondheim i perioden 1744–1768. Norsk rettsmuseum

Frem til 1876[rediger | rediger kilde]

Norge avskaffet dødsstraff fullstendig i 1979,[20] men den siste henrettelsen ble utført i 1948. Sivil dødsstraff ble avskaffet ved straffeloven av 1902. I perioden 1842 frem til 1902 ble 188 personer dømt til døden, men bare 20 av dem ble henrettet. Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen var den siste som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven. Dette skjedde i 1876. Den eneste brukte henrettelsesmetoden på 1800-tallet var halshugging med øks. Skyting var anvendelig ved krigsrett, men ble aldri brukt før 1945. Henging ble avskaffet ved kongelig forordning av 20. februar 1789. Brenning på bål, drukning og radbrekking var formelt gyldige straffer helt frem til straffeloven av 1842, men ble ikke brukt siden tidlig på 1700-tallet.[trenger referanse]

Henrettelsene på 1800-tallet ble utført offentlig med et publikum på opptil fem tusen. En prest var til stede og «Fader vår» ble framsagt av prest, med mulighet for den dømte til å stemme i, og underveis ble halshuggingen utført.[trenger referanse]

1876–1979[rediger | rediger kilde]

Fra 1876 frem til andre verdenskrig ble det ikke gitt noen dødsdommer som ble utført i Norge. Under krigen ble det avgitt rundt 300 dødsdommer mot nordmenn av den tyske okkupasjonsmakt, og omtrent 400 ble henrettet.[21] Etter krigen ble det gitt dødsdom til 72 personer i Norge etter dom i det norske landssvikoppgjøret. 35 fikk omgjort straffen, men 25 nordmenn,[22] deriblant Vidkun Quisling, statsminister i Norge i krigsårene, ble henrettet. I tillegg ble 12 andre,[23] i hovedsak tyskere, dømt og henrettet for krigsforbrytelser. De fleste av landssviks-henrettelsene ble utført ved skyting. Ragnar Skancke var den siste som ble henrettet i Norge, etter dom i landssvikoppgjøret. Dette skjedde 28. august 1948.[24] I 1979 ble avretting også forbudt i forbindelse med krig.

For liste se: Personer henrettet i Norge etter krigen

Andre land[rediger | rediger kilde]

Cuba har dødsstraff og vel 200 har blitt henrettet etter at Fidel Castro kom til makten i 1959. Ingen har blitt henrettet siden 2003.[25]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Shot at Dawn, campaign for pardons for British and Commonwealth soldiers executed in World War I». Shot at Dawn Pardons Campaign. Besøkt 20. juli 2006. 
  2. ^ Cesare Beccaria (1764). «Dei delitti e delle pene («Om forbrytelser og om straff»)» (italiensk). www.filosofico.net. Besøkt 16. april 2015. 
  3. ^ British Military & Criminal History 1900 to 1999. stephen-stratford.co.uk
  4. ^ «Death sentences and executions 2012» (pdf) (engelsk). Amnesty International. 2013. Besøkt 28. desember 2014. 
  5. ^ «State by state information». Death Penalty Information Center. Besøkt 6. juni 2013. 
  6. ^ «Executions by year». Death Penalty Information Center. 21. september 2006. Besøkt 12. oktober 2006. 
  7. ^ «Death Row USA». Death Penalty Information Center. 1. juli 2006. Besøkt 12. oktober 2006. 
  8. ^ «Roper v. Simmons, No. 03-633». Death Penalty Information Center. 1. mars 2005. Besøkt 12. oktober 2006. 
  9. ^ http://bigstory.ap.org/article/d41ae74bd2954099aa875375e23554bb/nebraska-abolishes-death-penalty-landmark-override-vote
  10. ^ «Rekordlav bruk av dødsstraff i USA». Dagbladet. 6. januar 2016. Besøkt 6. januar 2016. 
  11. ^ «Illinois Abolishes Death Penalty; 16th State to End Executions», ABC News 9. mars 2011
  12. ^ «Dødsstraff er historie i Illinois», Dagbladet 10. mars 2011
  13. ^ Øyvind Tormod Grosvold. 30. november 2006. «Henretter 15 000 årlig». Utenriks, NRK
  14. ^ Johnson, D.T., 2005. The death penalty in Japan: Secrecy, Silence, and Salience. I A. Sarat og C. Boulanger, (red). The Cultural Lives of Capital Punishment. Stanford: Stanford University Press. S. 251–273.
  15. ^ The Asahi Shinbun/Tamura, T., 27. september 2012. Woman among 2 death-row inmates executed in Japan. Besøkt 20. april 2013.
  16. ^ Amnesty International, 2006. “Will this day be my last?” The death penalty in Japan. London: Amnesty International Publications Besøkt 17. februar 2013.
  17. ^ Bloomberg/Alpeyev, P., 6. februar 2010. Record 86% of Japanese Support Death Penalty, Yomiuri Reports. Besøkt 6. februar 2013.
  18. ^ New York Times, lest 6. desember 2012.
  19. ^ Dag og Tid, 14. november 2014.
  20. ^ ««Dødsstraff-oversikt»». Amnesty International. 15.04.2008. Besøkt 7. mai 2010. 
  21. ^ Kildenett.no – Dødsstraff under og etter andre verdenskrig
  22. ^ Dagbladet – Derfor ble de dømt til døden
  23. ^ Kildenett.no – Dødsstraff under og etter andre verdenskrig
  24. ^ Nettavisen – Den siste i Norge henrettet
  25. ^ Bye, Vegard (2. desember 2016). «Frigjerarar og diktator». Dag og Tid. s. 8.

Litteratur[rediger | rediger kilde]