Odd Roger Enoksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Odd Roger Enoksen
211116-D-BN624-0103 (51685651919) (cropped).jpg
Odd Roger Enoksen i 2021
Født25. sep. 1954[1][2]Rediger på Wikidata (67 år)
ÅRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[1]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Sortland videregående skole, KleivaRediger på Wikidata
Parti Senterpartiet[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Norges forsvarsminister
14. oktober 2021–12. april 2022
RegjeringStøre
ForgjengerFrank Bakke-Jensen
EtterfølgerBjørn Arild Gram
Norges olje- og energiminister
17. oktober 2005–21. september 2007
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerThorhild Widvey
EtterfølgerÅslaug Haga
Norges kommunalminister
16. mars 1999–17. mars 2000
RegjeringBondevik I
ForgjengerRagnhild Queseth Haarstad
EtterfølgerSylvia Brustad
Stortingsrepresentant
1993–2005
ValgkretsNordland

Odd Roger Enoksen (født 25. september 1954Å i Andøy) er en norsk politiker (Sp). Han var forsvarsminister i Jonas Gahr Støres regjering fra 2021 til 2022, olje- og energiminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 2005 til 2007 og kommunalminister i Kjell Magne Bondeviks første regjering fra 1999 til 2000. Han var stortingsrepresentant innvalgt fra Nordland fra 1993 til 2005.

Den 9. april 2022 ble det gjort kjent at Enoksen ville gå av som statsråd.[3]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han gikk Kleiva landbruksskole og drev fra ung alder både gårdsbruk og torvindustri. Han ble formann i Andøy senterparti i 1975 og varaordfører i Andøy kommune i 1985.[4] Han skulle egentlig overta som ordfører fra nyttår i 1994, men avstod av hensyn til næringsvirksomheten. Ved stortingsvalget i 1993 ble Enoksen overraskende valgt til stortingsrepresentant, da Senterpartiet fikk tre mandater fra Nordland.[5][6]

Han satt sin første periode i Stortingets energi- og miljøkomité. Fra 1997 til 1999 var han leder i Stortingets næringskomité og nestleder i Senterpartiet.[4] I 1999 overtok han som leder i Senterpartiet og ble kommunalminister i Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering.[4] Enoksen var imot å stille kabinettsspørsmål på gasskraftsaken i 2000, men regjeringen gjorde det og måtte gå av.[7] Tilbake på Stortinget overtok han også ledelsen av Senterpartiets stortingsgruppe. Han gikk av som partileder i 2003 og som stortingsrepresentant i 2005.[4]

Fra 2005 til 2007 var han olje- og energiminister i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering.[4] Det var i Enoksens statsrådsperiode at Statoil fusjonerte med olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro.[7][8] Enoksen sørget også for at konsesjonslovgivningen for vannkraftverk kom i samsvar med EØS-reglene, så Norge kunne beholde hjemfallsretten.[9]

Han ble ansatt som administrerende direktør ved Andøya Space i 2005.[4]

Den 14. oktober 2021 ble han utnevnt til forsvarsminister i Jonas Gahr Støres regjering, som regjeringens eldste statsråd, 67 år gammel.[4] Den 24. februar 2022 skjedde Russlands invasjon av Ukraina, og regjeringen signaliserte økt satsing på forsvar og beredskap. Den 8. april 2022 la Enoksen fram en stortingsmelding om status, prioriterte endringer og tiltak i forsvarssektoren.[10]

I begynnelsen av april 2022 leverte Hilde Lengali, tidligere nestleder i Nordland Senterparti, et formelt varsel mot Enoksen, hvor hun ga uttrykk for at han hadde opptrådd på upassende måte og kommentert utseendet hennes. Hendelsene fant sted i 2000 og 2001. Enoksen ba om unnskyldning for det som hadde skjedd.[11]

På bakgrunn av omtalene av saken vedrørende Lengali, kom en annen kvinne, som forble anonym, frem med sin historie om et forhold til Enoksen da han var olje- og energiminister. Denne saken ble kjent gjennom VG. Den 9. april meldte Enoksen at han hadde bedt om å få gå av som forsvarsminister.[12] Senere samme dag kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre at han hadde akseptert Enoksens avgang.[13]

Regjeringsmedlem[rediger | rediger kilde]

Stortingets presidentskap[rediger | rediger kilde]

Stortingskomitéer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c www.stortinget.no, besøkt 2. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Odd_Roger_Enoksen[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hagfors, Caisa Linea; Suvatne, Steinar (9. april 2022). «Trekker seg etter avsløring». Dagbladet. NTB. Besøkt 9. april 2022. 
  4. ^ a b c d e f g «Odd Roger Enoksen». Stortinget.no. 
  5. ^ «Historisk valg». Nordlandsposten. 31. august 1993. s. 4. Besøkt 10. april 2022. 
  6. ^ Pettersen, Sander (19. august 1993). «– Det er best at «Leifen» sitter». Harstad Tidende. s. 20. Besøkt 10. april 2022. 
  7. ^ a b Kindingstad, Torbjørn (2. juni 2006). «En politisk CV med mange nederlag». Stavanger Aftenblad. Besøkt 13. oktober 2021. 
  8. ^ «Enoksen vil samle Statoil/Hydro i Stavanger». VG. 22. februar 2007. Besøkt 13. oktober 2021. 
  9. ^ Lysvold, Susanne Skjåstad; Berget, Eva Cathrine (21. september 2007). «- Nå skal jeg prioritere familien». NRK Nordland. Besøkt 14. oktober 2021. 
  10. ^ «Enoksen slår alarm om statusen i Forsvaret». TV 2 (norsk). 8. april 2022. Besøkt 12. april 2022. 
  11. ^ Rønning, Mats; Tomter, Line (2. april 2022). «Varsel mot forsvarsministeren: -Det gjorde noe med tryggheten min». NRK. Besøkt 2. april 2022. 
  12. ^ Revheim-Rafaelsen, Mathias (9. april 2022). «Forsvarsministeren går av etter forhold til ung kvinne». NRK. Besøkt 9. april 2022. 
  13. ^ «Forsvarsministeren går av som statsråd etter å ha beklaget forhold til ung kvinne». Dagsavisen. NTB. Besøkt 9. april 2022. 
  14. ^ Kjersti Lien, Caisa Linea Hagfors (9. april 2022). «Odd Roger Enoksen går av som forsvarsminister: Skal gjennomgå rutinene». www.db.no. Dagbladet. Besøkt 12. april 2022. «Støre presiserer at det ikke er ute en settestatsråd per nå. Det betyr at Enoksen formelt er statsråd inntil videre.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]