Jon Olav Alstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jon Olav Alstad
Født 9. august 1968 (48 år)
Skatval i Nord-Trøndelag
Utdannet ved Handelshøyskolen BI
Yrke Kommunikasjonsrådgiver og tidligere gårdbruker
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norge
Nord-Trøndelag Arbeiderpartis leder
7. april 2002–2004
Forgjenger Bernt Hågensen
Etterfølger Edvard Øfsti
Stortingsrepresentant
1. oktober 1993–19. oktober 2001
Valgkrets Nord-Trøndelag

Jon Olav Alstad (født 9. august 1968Skatval i Nord-Trøndelag) er en norsk kommunikasjonsrådgiver og tidligere politiker (Ap).

Etter fagbrev ved Stjørdal videregående skole i 1987 var han maskinoperatør ved DynoplastStjørdalshalsen 1987–1989 og gårdbruker på slektsgården Vestre Forbord på Skatval 1995–2009.[1][2] Han har studert økonomiske fag ved BI og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Alstad var med på å etablere kommunikasjonsselskapet Tankesmia i 2005. I 2009 ble han politisk rådgiver i NAF, hvor han ledet politikk- og forbrukerseksjonen 2011–2016.[1] I 2016 ble han seniorrådgiver i kommunikasjonsselskapet Footprint.[3]

Alstad var leder i Stjørdal AUF 1987–1989, medlem av Stjørdal kommunestyre 1988–1993 og leder i Nord-Trøndelag AUF 1991–1993. Han var med på å etablere Ungdom mot EF og ledet organisasjonen i Nord-Trøndelag foran folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994. Alstad var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1993–2001, deretter 1. vararepresentant 2001–2005. På Stortinget var han medlem av Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité.[1] Alstad er særlig opptatt av kulturpolitikk, og har vært mediepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet.[4] Han var leder i Nord-Trøndelag Arbeiderparti 2002–2004 og igjen medlem av Stjørdal kommunestyre 2007–2011.[1] Han var styreleder i Snøscooterforeningen 2007–2014.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Alstad, Jon Olav (1968–)». Stortinget. Besøkt 18. august 2016. 
  2. ^ «Alstad må selge gården». Stjørdalens Blad. 2009. Besøkt 9. november 2009. [død lenke]
  3. ^ «Tidligere Ap-politiker til Footprint». kampanje.com. 18. august 2016. Besøkt 18. august 2016. 
  4. ^ «Politisk tv-reklame – politikernes revansj?». Morgenbladet. 1995. Besøkt 9. november 2009.