Fridtjof Frank Gundersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fridtjof Frank Gundersen
Født29. okt. 1934[1]Rediger på Wikidata
TynsetRediger på Wikidata
Død11. nov. 2011[2]Rediger på Wikidata (77 år)
SandvikaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[3], professorRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Ektefelle Mosse Piene (1965–)[1]Rediger på Wikidata
Parti ingen, Fremskrittspartiet, HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Stortingsrepresentant
1981-1985
1989-2001
ValgkretsAkershus

Fridtjof Frank Gundersen (født 29. oktober 1934Tynset, død 11. november 2011 i Sandvika[4][5]) var en norsk jurist, professor og politiker for FrP. Han satt på Stortinget for partiet i 16 år (fra 1981 til 1985 og igjen fra 1989 til 2001).

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Gundersen gjennomførte Forsvarets russiskkurs og ble cand. jur. fra Universitetet i Oslo (1961). Deretter gikk han på Utenriksdepartementets aspirantkurs. Fra sommeren 1965 var han tilknyttet Det juridiske fakultet ved UiO som universitetslektor. I 1973 ble han tildelt graden dr. juris. Doktoravhandlingen hans ble utgitt på Universitetsforlaget under tittelen Statlige handelsmonopoler og EF: konkurransebegrensninger i næringer underlagt statlige handelsmonopoler, og deres tilpasning til internasjonale traktater, ISBN 82-00-08922-3.

Ved Norges handelshøyskole i Bergen underviste han i spesialfaget norsk og internasjonal markedsrett. Der tiltrådte han også 1. januar 1975 stillingen som professor i rettsvitenskap og forble fra da av tilknyttet NHH, fra 1. januar 2002 som professor II.

Gundersens viktigste forskningsarbeider var innenfor EU-rett.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av sin politiske karriere, fram til midten av 70-tallet, var Gundersen aktivt medlem i Høyre. Han var blant annet formann i Høyres «Tenkegruppe 99» fra 1966 til 1971 og medlem av Høyres politiske råd fram til 1975.[6]

Gundersen satt på Stortinget i fire perioder. Han ble valgt inn på Fremskrittspartiets program som «uavhengig» og partiløs kandidat i 1981. I en av periodene var han en av fire FrP-representanter (sammen med Carl I. Hagen).

I 1985 kom han med boka «Fri og frank på Tinget», som handlet om hvordan han opplevde å bli valgt inn i nasjonalforsamlingen.

Vinteren 2001 ble han vraket som Fremskrittspartiets førstekandidat i Akershus[7] og havnet i konflikt med Carl I. Hagen. Like etter meldte han seg ut av partiet med begrunnelsen at han ikke lenger følte seg vel i stortingsgruppa.[8] Bakgrunnen skal ha vært striden som oppstod i partiet høsten 2000, der partileder Hagen hadde beskyldt Gundersen og flere andre for illojalitet.

Gundersen markerte seg med hyppige innspill i norsk samfunnsdebatt både som politiker og som jussprofessor. Han var sterkt engasjert både i forsvarspolitikk og eldrepolitikk.[9]

Agent for etterretningstjenesten[rediger | rediger kilde]

I desember 2006 innrømmet Gundersen at han hadde rapportert til den militære etterretningen etter å ha deltatt på kommunistkongresser i Sovjetunionen1950- og 1960-tallet. Dette kom frem etter press fra Dag Seierstad (SV) som over lengre tid hadde anklaget Gundersen for dette forholdet.[10] Til Klassekampen uttalte Gundersen: «Jeg var bedt av et lovlig organ om på vegne av NATO-staten Norge å rapportere om det jeg så. Jeg mente faktisk at det var min plikt.»[11]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.adressa.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ pace.coe.int, PACE person-ID 2839, besøkt 20. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Fridtjof Frank Gundersen død». Budstikka. 14. november 2011. Besøkt 14. november 2011. 
  5. ^ «Gundersen, Fridtjof Frank ( 1934-2011 )». Stortinget. Besøkt 14. november 2011. 
  6. ^ Nrk.no: «Fridtjof Frank Gundersen er død»
  7. ^ Dagbladet - Hagen pompøs og autoritær Frp fri for Frank (4.2.2001)
  8. ^ Dagbladet - Fri og Frank (6.2.2001)
  9. ^ Nrk.no: «Fridtjof Frank Gundersen er død»
  10. ^ Dagbladet.no: «- Fridtjof Frank Gundersen var agent i e-tjenesten»
  11. ^ «Klassekampen.no: «Agent Gundersen»». Arkivert fra originalen 7. januar 2007. Besøkt 21. desember 2006. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Fridtjof Frank Gundersen – sitater