Erik Solheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Erik Solheim
Erik Solheim.jpg
Født18. januar 1955 (62 år)
Oslo, Norge
Utdannet ved Universitetet i Oslo
UtdannelseCand.mag.
Yrke Diplomat
Parti Sosialistisk Venstreparti
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Årets europeer, Champions of the Earth
Sjef for FNs miljøprogram
2016–
ForgjengerAchim Steiner
Norges miljøvernminister
18. oktober 2007–23. mars 2012
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerHelen Bjørnøy
EtterfølgerBård Vegar Solhjell
Norges utviklingsminster
17. oktober 2005–23. mars 2012
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerHilde Frafjord Johnson
EtterfølgerHeikki Holmås
Stortingsrepresentant
1. oktober 1993–30. september 2001
ValgkretsOslo
1. oktober 1989–30. september 1993
ValgkretsSør-Trøndelag
Sosialistisk Venstrepartis leder
5. april 1987–3. mai 1997
ForgjengerTheo Koritzinsky
EtterfølgerKristin Halvorsen
Sosialistisk Venstrepartis partisekretær
1981–1985
ForgjengerLiss Schanche
EtterfølgerHilde Vogt

Solheim taler på kirkemøtet i 2007

Erik Solheim (født 18. januar 1955 i Oslo) er en norsk diplomat og tidligere politiker (SV). Han er sjef for FNs miljøprogram og assisterende generalsekretær i FN, og etterfulgte Achim Steiner i stillingen i 2016.[1]

Solheim var leder i Sosialistisk Ungdom 1977–1980, partisekretær i SV 1981–1985, partileder i SV 1987–1997, stortingsrepresentant 1989–2001, utviklingsminister 2005–2012 og miljøvernminister 2007–2012 i Jens Stoltenbergs andre regjering. Som partileder i SV stod han for en reformkurs som beveget partiet nærmere det politiske sentrum og som la grunnlaget for partiets senere regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet, men som også møtte sterk motstand på venstresiden i eget parti i hans lederperiode. Internt i SV ble Solheim regnet til «høyrefløyen».[2]

Solheim ble i 2000 utnevnt til spesialrådgiver[3][4] i Utenriksdepartementet og jobbet som fredsmegler på Sri Lanka.[5] Etter at han forlot regjeringen 23. mars 2012 gikk han tilbake til stillingen som spesialrådgiver. Fra 2013 var han leder for OECDs samarbeidsforum DAC.[6] I desember 2012 åpnet Solheim for å representere Arbeiderpartiet i fremtiden.[7] Han har senere signalisert sin støtte til Miljøpartiet De Grønne, og var aktiv som strategisk rådgiver for partiet i valgkampen i 2015.[8][9]

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Solheim er sønn av forlagskonsulent Bjørn Elling Solheim og direktør i Høyesterett Sophie Grindstad. Solheim er utdannet cand.mag. med fagene historie og sosiologi.

Han var leder i Sosialistisk Ungdom 19771980, partisekretær i SV 19811985, og leder for SV i perioden 19871997. Han var stortingsrepresentant fra Sør-Trøndelag 19891993, fra Oslo fra 1993–2001. Solheims personlige rådgiver som SV-leder og stortingsrepresentant var i flere år Thor Gjermund Eriksen, senere redaktør i Dagbladet.

Fra våren 2000 hadde han permisjon fra Stortinget for å være spesialrådgiver for UD på Sri Lanka, og jobbet for å få en fredsavtale mellom myndighetene og Tamiltigrene LTTE. Hans vararepresentant til Stortingets utenrikskomite var i denne perioden Lisbet Rugtvedt.

Solheim har vært valgobservatør i Russland, Georgia, Hviterussland og Ukraina. I tillegg til sitt engasjement for fred og konfliktløsning har Solheim alltid vært svært opptatt av miljøspørsmål, han var blant annet til stede på FNs miljøkonferanse i Rio i 1992. I utviklingspolitikken har han i tillegg til fred og miljø, vært opptatt av likestilling samt olje- og energispørsmål.

Fra 1. januar 2013 er Solheim leder for Development Assistance Committee (DAC) som er et samarbeidsforum under OECD der ulike givere av bilateral bistand samarbeider for å koordinere bistanden og øke de positive effektene av bistand.[6]

I 2005 arvet Erik Solheim, sammen med sin søster og deres far, 3000 mål skog i Øyer kommune fra sin bestefar.[10]

Statsråd[rediger | rediger kilde]

Solheim tok som utviklingsminister tidlig initiativ til å overføre oljeekspertise og kunnskap om nasjonal styring av oljeressurser til latinamerikanske land, som Bolivia og til den allerede utviklede oljeindustri i Brasil.

Han er også svært opptatt av å videreutvikle Norges kunnskaper om, og forhold til land i Asia – og spesielt Kina. Han har besøkt Kina en rekke ganger, og åpnet «Kinesisk Kulturfestival» i Oslo Konserthus 1. september 2007.

Han signaliserte da han overtok som miljøminister at han var opptatt av sammenhengen mellom utvikling og klimaendringer, at miljøutfordringene kun kan håndteres globalt. Solheim er den første statsråd i Norge med to konstitusjonelle ansvarsområder.

Han fikk avskjed i nåde 23. mars 2012.[11]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Erik Solheim – sitater