Sharia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Artikkelen inngår i serien om
Istanbul, Hagia Sophia, Allah.jpg
Islam

Teologi

Allah  · Koranen  · Tawhid  · Sunna  ·
Hadith  · Fiqh  · Kalam  · Sharia

Islamske retninger

Sunni · Sjia  · Sufisme  · Salafisme

Islams fem søyler

Trosbekjennelse · Bønn
Faste · Almisse  · Pilegrimsreise

Biografier

Muhammed
Sirat Rasul Allah  · Abu Bakr  · Ali
Sahaba · Profeter

Religiøse ledere

Imam  · Mulla  · Ayatollah  · Mufti
Muezzin

Islamsk arktitektur

Moské  · Minaret  · Mihrab  · Kaba

Islams hellige byer

Mekka  · Medina  · Jerusalem

Samfunn

Historie  · Kunst  · Kalender
Høytider  · Kvinner

Se også

Id al-fitr
Bahá'í  · Drusere  · Fatwa  · Kalif  · Islamisme
Islam i Norge  · Islamsk republikk
Islamsk ordliste

Sharia (arabisk الشريعة, ash-sharī‘a: veien (til sjø), banen, måten), også sjaria, sjariah, sjari'a, sjari'ah, shari'a, shari'ah, shariah eller syariah er tradisjonell islamsk lov. Sharia finnes ikke som et entydig nedskrevet lovverk, men formuleres til enhver tid gjennom ulike skriftlærdes ofte varierende tolkninger av Koranen og hadithene.

Islam trekker i utgangspunktet ikke noen grenser mellom spesifikt religiøst og sekulært liv. Derfor dekker ikke sharia bare religiøse ritualer, men også mange aspekt ved dagliglivet. Mange muslimer med et liberalt syn på islam er derimot i opposisjon til dette tradisjonelle synet på religiøse lover. Begrepet henviser til «vei til vann» eller «brudd i en elvebredde som gir tilgang til vann». Muslimske lærde skiller for det meste mellom fiqh som betyr «forståelse» og henviser til innblandinger av lærde fra lovens kilder, og sharia som er de moralske idealene som ligger bak fiqh. Lærde håper at fiqh og sharia i ethvert konkret tilfelle er identiske, men de kan ikke være sikre. Det som er sikkert er at dersom en handler ut fra lovlig formede fiqh, er en unntatt fra sanksjoner.

For sunni-muslimer er kildene til islamsk lov Koranen og hadith, men ijma, samfunnets enighet, har også vært akseptert som en mindre betydningsfull kilde. Qiyas, forskjellige former for tenkning inkludert sammenlikning med lignende saker, har også vært brukt av lovens lærde (Mujtahidun) for å behandle situasjoner der kildene ikke gir noen konkrete regler. I Imami-Shi'i -lov er lovens kilder (usul al-fiqh) Koranen, anekdoter fra profetens og de 12 imamers praksis, samt intellektet ('aql ). Praksisen blir kalt sharia i dag, men har også lokale skikker (Al-urf).

Islams jus blir kalt fiqh og er delt i to deler: studiet av kildene og metodikken (usul al-fiqh, lovens røtter) og de praktiske reglene (furu' al-fiqh, lovens grener).