Marit Nybakk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Marit Nybakk
Nordiska radets session i Helsingfors (5).jpg
Født 14. februar 1947 (69 år)
Nord-Odal, Norge
Utdannelse Universitetet i Oslo
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant for Oslo
1986– (30 år)
Visepresident i Stortinget
2009–
President for Nordisk råd
2013
Forgjenger Kimmo Sasi
Etterfølger Karin Åström
Leder for Norsk Kvinnesaksforening
2016
Forgjenger Margunn Bjørnholt

Marit Nybakk (født 14. februar 1947 i Nord-Odal) er en norsk politiker (Ap). Hun har vært stortingsrepresentant for Oslo siden 1986 og er Stortingets 1. visepresident fra 2013. Hun var også Stortingets 3. visepresident 2009–2013, og har bl.a. vært leder for Forsvarskomiteen og nestleder i Utenrikskomiteen. Fra 2013 er hun den representanten som har sittet lengst på Stortinget, og den lengstsittende kvinnelige stortingsrepresentanten noensinne. Hun var president for Nordisk råd i 2013. Nybakk har også vært leder for den sosialdemokratiske gruppen i NATOs parlamentarikerforsamling fra 2009. Marit Nybakk er fra 2016 leder for Norsk Kvinnesaksforening.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nybakk studerte engelsk, fransk og statsvitenskap i Oslo, Paris og Cambridge, og ble cand.mag. ved Universitetet i Oslo i 1972. Hun har også studert drama i Stratford-upon-Avon i 1974. Hun var lærer i engelsk ved Nadderud Gymnas i 1972 før hun ble studentpolitiker på heltid. Hun var medlem av Det akademiske kollegium (nå Universitetsstyret) ved Universitetet i Oslo 1973–1974, som første kvinne noensinne.[1] Hun var leder for Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond 1977–1981. I perioden 1980–1986 var hun forbundssekretær i Norsk Tjenestemannslag, og hun var informasjonsmedarbeider i Norsk Folkehjelp i forbindelse med TV-aksjonen i 1983, utlånt fra Norsk Tjenestemannslag.[2]

Stortingsrepresentant[rediger | rediger kilde]

Nybakk ble innvalgt som vararepresentant til Stortinget fra Oslo i 1985, og møtte fast for Gro Harlem Brundtland fra 9. mai 1986 etter at Brundtland ble statsminister. Nybakk ble fast representant 26. februar 1987 etter Knut Frydenlunds bortgang, og ble gjenvalgt som stortingsrepresentant for Oslo i 1989, 1993, 1997, 2001, 2005, 2009 og 2013.[2] Fra 2013 er hun både den sittende representanten som har sittet lengst på Stortinget og den den lengstsittende kvinnelige stortingsrepresentanten noensinne.[3]

Nybakk har siden midten av 1990-tallet særlig arbeidet med utenriks- og forsvarspolitikk, og har vært Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talskvinne. Hun var leder for Forsvarskomiteen 2001–2005 og nestleder i Utenrikskomiteen 2005–2009.

Hun var 3. visepresident i Stortinget i perioden 2009–2013, som den første til å ha dette vervet. I 2013 ble hun valgt til Stortingets 1. visepresident.[2]

Hun har vært delegat til FNs generalforsamling siden 2004, og har vært medlem av Stortingets delegasjon til NATOs parlamentarikerforsamling i flere perioder. I 2009 ble hun leder for den sosialdemokratiske gruppen i NATOs parlamentarikerforsamling.[2]

Internasjonale verv[rediger | rediger kilde]

I 2012 ble hun valgt til president i Nordisk råd for året 2013.[4]

Andre offentlige verv[rediger | rediger kilde]

Nybakk var medlem av Norads råd 1978–1988, leder for Nordisk ministerråds rådgivende komité for bistandsspørsmål 1984–1989 og leder for Rådet for norsk utviklingshjelp 1987–1988.[2]

Organisasjonsverv[rediger | rediger kilde]

Nybakk var nestleder i Komiteen for menneskerettigheter i Iran 1995–1997. Hun er medlem av representantskapet i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter fra 2005 og nestleder for rådet for SOS Barnebyer fra 2010.[2]

Hun ble i 2016 valgt til leder for Norsk Kvinnesaksforening.[5]

Politisk ståsted[rediger | rediger kilde]

Marit Nybakk beskrives som en pragmatisk sosialdemokrat, og regnes til Arbeiderpartiets høyrefløy.[6] Hun støtter norsk medlemskap i EU[7] og NATO.[8] Hun har markert seg som forkjemper for kvinners rettigheter og for religionsfrihet.

Boikott av reise med Stortingskomité[rediger | rediger kilde]

I 2015 boikottet[9] hun og Trine Skei Grande en framtidig reise til Iran sammen med andre medlemmer av Stortingets utenrikskomité, fordi hun mener at det er diskriminerende at hun som kvinne er tvunget til å dekke til sitt hår for å komme inn i landet. Utenlandske kvinner påbys å kle seg i plagget chador.[9] Av prinsipielle grunner ville hun ikke reise til Iran: «Iran er et av de få landene som påbyr også utenlandske kvinner å bære klesplagget som på persisk heter chador. Det er et heldekkende plagg hvor du bare ser ansiktet».[9] Også Trine Skei Grande boikottet reisen.[9] Den norsk-iranske kvinneforeningen Kvinner Opplyser ser boikotten som «å stå opp mot undertrykking av kvinner i Iran».[10]

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kvinnenes rolle i framtidens Forsvar», foredrag i Oslo Militære Samfund, 8. mars 2004
  2. ^ a b c d e f Biografi på Stortinget.no
  3. ^ Stortingsrepresentantenes alder, fødselsår og ansiennitet, Stortinget
  4. ^ Vil utvikle en nordisk forsvarsidentitet Fra Stortinget.no
  5. ^ Marit Nybakk ny leder i Norsk Kvinnesaksforening, kvinnesak.no
  6. ^ Ulstein, Hege (15 August 2004). «Hard kamp om plassene i Oslo Ap». 
  7. ^ Håper Venstres landsmøte er enig med Sponheim, VG
  8. ^ Innledning til diskusjonsaften i Oslo Militære Samfund 24. februar 2003 ved Marit Nybakk, Oslo Militære Samfund
  9. ^ a b c d Boikotter reise til Iran
  10. ^ Reiser til Iran

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Erik Berg 
Leder i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond
(1977–1981)
Etterfølger:
 Vidar Bjørnstad