Ola Borten Moe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ola Borten Moe
Ole Borten Moe.jpg
Født 6. juni 1976 (41 år)
Trondheim, Norge
Ektefelle Anna Ceselie Brustad
Utdannet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Yrke Gårdbruker
Parti Senterpartiet
Nasjonalitet Norge Norge
Utmerkelser NPF-prisen
Norges olje- og energiminister
4. mars 2011–16. oktober 2013
Regjering Stoltenberg II
Forgjenger Terje Riis-Johansen
Etterfølger Tord Lien
Senterpartiets 1. nestleder
19. mars 2011–
Forgjenger Lars Peder Brekk
Stortingsrepresentant
1. oktober 2005–30. september 2013
Valgkrets Sør-Trøndelag

Ola Borten Moe (født 6. juni 1976 i Trondheim) er en norsk gårdbruker, politiker (Sp) og oljeinvestor. Borten Moe var stortingsrepresentant for Senterpartiet fra 2005 til 2013 og olje- og energiminister fra 2011 til 2013. Fra 1995 til 2007 var Borten Moe medlem i Trondheim bystyre. Borten Moe var innovasjonsdirektør i SIVA fra 2014 til 2015.[1] Våren 2015 var han en av fire grundere som startet oljeselskapet Okea som sent samme år kjøpte Ymefeltet.[2] et oljefelt som havarerte i hans tid som olje- og energiminister i Jens Stoltenbergs andre regjering.


Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han er oppvokst på Leinstrand i Trondheim kommune som sønn av gårdbruker Peder O. Moe (1948–2015) og sykepleier Kari Borten (1950–), datter av tidligere statsminister Per Borten (1913–2005). Ola Borten Moe giftet seg i 2008 med tidligere stortingsrepresentant Anna Ceselie Brustad (1975–), som han har barn med.[3] Borten Moe har studiekompetanse fra Kristen videregående skole Trøndelag fra 1995, agronomutdannelse fra Skjetlein videregående skole fra 1996 og mellomfag i statsvitenskap og historie fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fra 1996.

Borten Moe har siden 1992 vært gårdbruker på familiegården Skjefstad vestre på Leinstrand.[4] I 2013 ble han direktør for avdelingen for innovasjon i SIVA SF, med ansvar for eierskap i innovasjonsselskaper, forsknings- og kunnskapsparker samt utenlandsvirksomheten.[5]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Etter å ha vært tillitsvalgt i Senterungdommen i Trondheim, var Borten Moe medlem av Trondheim bystyre 1995–2007. I bystyret var han nestleder i kirke- og kulturkomiteen 1995–1999, leder i oppvekstkomiteen 1999–2003, gruppeleder og kommunalråd 2003–2005.[6] Han var også varamedlem av Senterungdommens sentralstyre 2000–2001, politisk rådgiver i Senterpartiet i 2001 og leder i Nei til EU i Sør-Trøndelag 2003–2005. I 2000 var han kandidat til ledervervet i Senterungdommen, men tapte med 53 mot 56 stemmer til Anne Beathe Kristiansen på landsmøtet.[7]

Borten Moe var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 2005–2013. Han var medlem av Senterpartiets programkomité foran stortingsvalget i 2005, og har en særlig interesse for distrikts- og næringspolitikk. I årene 2005–2007 var han medlem av Stortingets energi- og miljøkomité. Fra høstsesjonen 2007 overtok han ledelsen av Stortingets næringskomité, etter at partifellen Lars Peder Brekk ble parlamentarisk leder og tiltrådte i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. I 2009 ble Borten Moe 1. nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité og medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité. Han var også 1. nestleder i Senterpartiets gruppestyre på Stortinget 2010–2011. Den 4. mars 2011 tok han over som statsråd i Olje- og energidepartementet etter Terje Riis-Johansen.

Ola Borten Moe ble sammen med Statoil kåret til «Årets etikkversting» i 2011 av miljøvernorganisasjonen Framtiden i våre hender.[8]

Han har vært nestleder siden 2014 og hadde tidligere tilnavnet «Senterpartiets kronprins».[9][10][11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Senterpartiet landsmøte 2017
  2. ^ Marius Lorentzen, Borten Moeog Haugane tar over skandalefeltet Yme i E24 den 4. januar 2016.
  3. ^ Naterstad, Svanhild (21. juni 2008). «Nytt trønderpar på Stortinget». Adresseavisen. Besøkt 11. mai 2013. 
  4. ^ «Ola Borten Moe vil hjem til gården». Nationen. NTB. 17. september 2012. Besøkt 11. mai 2013. 
  5. ^ «Ola Borten Moe begynner i Siva SF». SIVA. 14. november 2013. Besøkt 14. november 2013. 
  6. ^ Berre, Tor (23. juni 2005). «En ny Borten fra Sør-Trøndelag?». NRK. Besøkt 11. mai 2013. 
  7. ^ NTB (24. juni 2000). «Anne Beathe Kristiansen ny leder i Senterungdommen».
  8. ^ Barstad, Stine m.fl. (18. januar 2012). «Statoil og Borten Moe er årets etikkverstinger». Aftenposten. Besøkt 11. mai 2013. 
  9. ^ Lode, Veslemøy (27. mars 2009). «Sp-kronprins splitter partiet». Dagbladet. Besøkt 11. mai 2013. 
  10. ^ «Sp-kronprins jobber for samling i sentrum». Hegnar Online. NTB. 28. desember 2007. Besøkt 11. mai 2013. 
  11. ^ Løset, Kjetil (4. mars 2011). «Ola Borten Moe går i bestefars fotspor». TV 2 Nyhetene. Besøkt 11. mai 2013. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Moen, Elisabeth Skarsbø (2013). Ola Borten Moe. Portrett av en pløyboy. Bergen: Vigmostad & Bjørke. ISBN 82-419-0885-7. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]