Ola Borten Moe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ola Borten Moe
Ole Borten Moe.jpg
Født6. juni 1976 (42 år)
Trondheim, Norge
Ektefelle Anna Ceselie Brustad
Utdannet ved NTNU
Beskjeftigelse Gårdbruker
Parti Senterpartiet
Nasjonalitet Norge Norge
Utmerkelser NPF-prisen (2013)
Norges olje- og energiminister
4. mars 2011–16. oktober 2013
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerTerje Riis-Johansen
EtterfølgerTord Lien
Senterpartiets 1. nestleder
19. mars 2011–
ForgjengerLars Peder Brekk
Stortingsrepresentant
1. oktober 2005–30. september 2013
ValgkretsSør-Trøndelag

Ola Borten Moe (født 6. juni 1976 i Trondheim) er en norsk gårdbruker, politiker (Sp) og oljeinvestor. Moe var stortingsrepresentant for Senterpartiet fra 2005 til 2013 og olje- og energiminister fra 2011 til 2013. Fra 1995 til 2007 var Moe medlem i Trondheim bystyre. Moe var innovasjonsdirektør i SIVA fra 2014 til 2015.[1] Våren 2015 var han en av fire gründere som startet oljeselskapet Okea som sent samme år kjøpte Ymefeltet.[2] et oljefelt som havarerte i hans tid som olje- og energiminister i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han er oppvokst på Leinstrand i Trondheim kommune som sønn av gårdbruker Peder O. Moe (1948–2015) og sykepleier Kari Borten (1950–), datter av tidligere statsminister Per Borten (1913–2005). Ola Borten Moe giftet seg i 2008 med tidligere stortingsrepresentant Anna Ceselie Brustad (1975–), som han har barn med.[3] Moe har studiekompetanse fra Kristen videregående skole Trøndelag fra 1995, agronomutdannelse fra Skjetlein videregående skole fra 1996 og mellomfag i statsvitenskap og historie fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fra 1996.

Moe har siden 1992 vært gårdbruker på familiegården Skjefstad vestre på Leinstrand.[4] I 2013 ble han direktør for avdelingen for innovasjon i SIVA SF, med ansvar for eierskap i innovasjonsselskaper, forsknings- og kunnskapsparker samt utenlandsvirksomheten.[5]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Etter å ha vært tillitsvalgt i Senterungdommen i Trondheim, var Moe medlem av Trondheim bystyre 1995–2007. I bystyret var han nestleder i kirke- og kulturkomiteen 1995–1999, leder i oppvekstkomiteen 1999–2003, gruppeleder og kommunalråd 2003–2005.[6] Han var også varamedlem av Senterungdommens sentralstyre 2000–2001, politisk rådgiver i Senterpartiet i 2001 og leder i Nei til EU i Sør-Trøndelag 2003–2005. I 2000 var han kandidat til ledervervet i Senterungdommen, men tapte med 53 mot 56 stemmer til Anne Beathe Kristiansen på landsmøtet.[7]

Moe var innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag 2005–2013. Han var medlem av Senterpartiets programkomité foran stortingsvalget i 2005, og har en særlig interesse for distrikts- og næringspolitikk. I årene 2005–2007 var han medlem av Stortingets energi- og miljøkomité. Fra høstsesjonen 2007 overtok han ledelsen av Stortingets næringskomité, etter at partifellen Lars Peder Brekk ble parlamentarisk leder og tiltrådte i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. I 2009 ble Moe 1. nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité og medlem av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité. Han var også 1. nestleder i Senterpartiets gruppestyre på Stortinget 2010–2011. Den 4. mars 2011 tok han over som statsråd i Olje- og energidepartementet etter Terje Riis-Johansen.

Moe ble sammen med Statoil kåret til «Årets etikkversting» i 2011 av miljøvernorganisasjonen Framtiden i våre hender.[8] Av Norsk Petroleumsforening ble Moe i 2013 tildelt NPF-prisen.[9]

Han ble valg til første nestleder i Senterpartiet i 2014 og hadde tidligere tilnavnet «Senterpartiets kronprins».[10][11][12] I april 2018 trakk han seg midlertidig fra nestledervervet etter at han og ni venner på en hyttetur ble mistenkt for å ha sendt sende en upassende sex-SMS til tidligere leder av Senterpartiet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Senterpartiet landsmøte 2017 Arkivert 27. mars 2017 hos Wayback Machine.
  2. ^ Marius Lorentzen, Borten Moe og Haugane tar over skandalefeltet Yme i E24 den 4. januar 2016.
  3. ^ Naterstad, Svanhild (21. juni 2008). «Nytt trønderpar på Stortinget». Adresseavisen. Besøkt 11. mai 2013. 
  4. ^ «Ola Borten Moe vil hjem til gården». Nationen. NTB. 17. september 2012. Arkivert fra originalen 2012-09-18. Besøkt 11. mai 2013. 
  5. ^ «Ola Borten Moe begynner i Siva SF». SIVA. 14. november 2013. Besøkt 14. november 2013. 
  6. ^ Berre, Tor (23. juni 2005). «En ny Borten fra Sør-Trøndelag?». NRK. Besøkt 11. mai 2013. 
  7. ^ NTB (24. juni 2000). «Anne Beathe Kristiansen ny leder i Senterungdommen».
  8. ^ Barstad, Stine m.fl. (18. januar 2012). «Statoil og Borten Moe er årets etikkverstinger». Aftenposten. Besøkt 11. mai 2013. 
  9. ^ NPF-prisen tildelt Bola Morten Moe Arkivert 30. oktober 2017 hos Wayback Machine. fra npf.no.
  10. ^ Lode, Veslemøy (27. mars 2009). «Sp-kronprins splitter partiet». Dagbladet. Besøkt 11. mai 2013. 
  11. ^ «Sp-kronprins jobber for samling i sentrum». Hegnar Online. NTB. 28. desember 2007. Besøkt 11. mai 2013. 
  12. ^ Løset, Kjetil (4. mars 2011). «Ola Borten Moe går i bestefars fotspor». TV 2 Nyhetene. Besøkt 11. mai 2013. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Moen, Elisabeth Skarsbø (2013). Ola Borten Moe. Portrett av en pløyboy. Bergen: Vigmostad & Bjørke. ISBN 82-419-0885-7. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]