Jean-Claude Pascal
| Jean-Claude Pascal | |||
|---|---|---|---|
 Jean-Claude Pascals grav ved Montparnasse-gravplassen i Paris. | |||
| Født | Jean-Claude Villeminot 24. okt. 1927[1][2][3][4]  Paris[5] | ||
| Død | 5. mai 1992[1][2][3][4] (64 år) Beaujon Hospital, Clichy | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, skribent, filmskuespiller, motedesigner |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne, Cours Simon, Sorbonne, Lycée Janson-de-Sailly |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse |
||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen, Croix de guerre 1939–1945 (1945), kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, Vinner av Eurovision Song Contest[6] |
||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym(er) | Jean-Claude Pascal | ||
| Sjanger | Ballade |
||
| Instrument | Vokal | ||
| IMDb | IMDb | ||
Jean-Claude Pascal (født Jean-Claude Villeminot; 24. oktober 1927 i Paris i Frankrike, død 5. mai 1992 i Clichy) var en fransk musiker og skuespiller.
Etter å ha bodd i Strasbourg under andre verdenskrig, begynte Pascal å studere ved universitetet i Sorbonne og arbeidet senere innen motedesign for Christian Dior. Mens han jobbet med kostymer til teaterstykket «Don Juan», ble han kjent med skuespilleryrket og gjorde sin første opptreden i kinofilmen Quattro rose rosse i 1949. Mange filmer fulgte, blant dem Baronessen danser (sammen med Romy Schneider) og Angelique og sultanen, hvor han spilte mot Michèle Mercier.
Pascal vant Eurovision Song Contest 1961 for Luxembourg med sangen «Nous les amoureux», (vi, de elskende) komponert av Jacques Datin og med tekst skrevet av Maurice Vidalin. Han representerte Luxembourg igjen i konkurransen i 1981 og ble nummer 11 av 20 med sangen «C'est peut-être pas l'Amérique» (det er kanskje ikke Amerika) med musikk og tekst av Sophie Makhno og Jean-Claude Petit.
Sangografi[rediger | rediger kilde]
- «Lili Marleen»
- «Nous les amoureux»
- «C'est peut-être pas l'Amérique»
Filmografi i utvalg[rediger | rediger kilde]
- 1953 Alarm i syd (Alerte au Sud)
- 1954 Høyt spill om en kvinne (Le Grand jeu)
- 1959 Baronessen danser
- 1967 Angelique og sultanen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 134792033, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013841, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 127264[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ eurovision.tv, besøkt 14. november 2020[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Jean-Claude Pascal Myspace : http://www.myspace.com/jeanclaudepascal
- (en) Jean-Claude Pascal på Internet Movie Database
- (sv) Jean-Claude Pascal i Svensk Filmdatabas
- (fr) Jean-Claude Pascal på Allociné
- (en) Jean-Claude Pascal på AllMovie
- (en) Jean-Claude Pascal hos The Movie Database
| Utmerkelser og prestasjoner | ||
|---|---|---|
Forrige vinner: Frankrike Jacqueline Boyer med «Tom Pillibi» |
Vinner av Eurovision Song Contest (1961 med «Nous les amoureux»)
|
Neste vinner: Frankrike Isabelle Aubret med «Un premier amour» |
| Forgjenger: Camillo Felgen med «So laang we's do du bast» |
Luxembourgs deltaker i Eurovision Song Contest (1961)
|
Etterfølger: Camillo Felgen med «Petit bonhomme» |
| Forgjenger: Sophie & Magaly med «Papa Pingouin» |
Luxembourgs deltaker i Eurovision Song Contest (1981)
|
Etterfølger: Svetlana med «Cours après le temps» |