Melodi Grand Prix 1962

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Melodi Grand Prix 1962
Inger-jacobsen-esc1962 (cropped).jpg
Dato: 18. februar 1962
Sted: Store Studio, Oslo
Programleder: Odd Grythe
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 5
Vinner: «Kom sol, kom regn»
Artist: Inger Jacobsen/Laila Dalseth
Eurovision Song Contest 1962
Plass i finale: 10 av 16
Poeng i finale: 2
Melodi Grand Prix 1961 Melodi Grand Prix-logo-liten.jpg Melodi Grand Prix 1963

Melodi Grand Prix 1962 var den tredje utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. NRK vurderte 121 innsendte bidrag og plukket ut fem av dem til finalen 18. februar. Vinneren ble «Kom sol, kom regn», sunget av Inger Jacobsen med lite orkester, og Laila Dalseth med Kringkastingsorkestret. Vinnerlåten var laget av Kjell Karlsen med tekst av Ivar Andersen. I den internasjonale finalen fikk Inger Jacobsen oppgaven med å representere Norge. Det norske bidraget endte på delt tiendeplass med 2 poeng.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

I motsetning til de to foregående årene droppet NRK en åpen konkurranse i 1962. I stedet var det kun NOPA-medlemmer som fikk sende inn bidrag. NRK mottok 121 bidrag, en kraftig nedgang fra de to første årene. I tillegg kom det inn 29 melodier skrevet av ikke-medlemmer, men disse ble ikke vurdert av juryen og i stedet returnert. Juryen besto av Alf Blyverket, Otto Nielsen og Willy Andresen. Juryen plukket ut fem melodier til den norske finalen.[1]

Sendingen gikk av stabelen 18. februar, for første gang på en søndag. Finalen ble holdt i NRKs Store StudioMarienlyst med Odd Grythe som programleder, og som året før ble de fem sangene framført to ganger: Først én gang med Jørg Petter Røeds kvartett, deretter med en ny artist akkompagnert av Kringkastingsorkestret under ledelse av Øivind Bergh.

Under sendingen var programleder Odd Grythe, orkestermusikerne og jurymedlemmene iført fargerike, norske skigensere. Dekoren i studio var også av norsk vintermiljø – for å «skape en norsk ramme om hele arrangementet».[2] Numrene ble også akkompagnert av dansere, og en hundevalp var blant rekvisittene under framføringene.[3]

Den internasjonalt kjente jazzvokalisten Laila Dalseth framførte vinnersangen «Kom sol, kom regn» med stort orkester i finalen, men NRK valgte til slutt Inger Jacobsen til å framføre bidraget i den internasjonale finalen i Luxembourg.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist, lite orkester Artist, stort orkester Komponist Tekstforfatter Poeng Plass
1 «Mormors spilledåse» Laila Dalseth Anita Thallaug Ragnar Danielsen Egil Hagen 30 5
2 «En gylden Buddha» Per Asplin Jan Høiland Bjarne Amdahl Magne Amdahl 50 3
3 «Våre skal dagene være» Anita Thallaug Inger Jacobsen Kristian Hauger Einar Skjæraasen 43 4
4 «Casablanca» Jan Høiland Per Asplin Kolbjørn Svendsen Arne Paasche Aasen 63 2
5 «Kom sol, kom regn» Inger Jacobsen Laila Dalseth Kjell Karlsen Ivar Andersen 65 1

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Juryen besto av ti personer som ga fra 1 til 10 poeng til hver sang. Jurymedlemmene fikk ikke se framføringene, bare høre dem. Fem av medlemmene var oslojournalistene Rolf E. Schade, Yngvar Holm, Espen Eriksen, Karl Emil Hagelund og Syver «Septim» Reff. Journalistenes koner var de fem siste medlemmene i juryen, for å «gi sitt votum ut fra et mer ikke-faglig synspunkt», som Aftenposten bemerket.[4]

Nr. Tittel A B C D E F G H I J Totalt
1 «Mormors spilledåse» 1 30
2 «En gylden Buddha» 4 50
3 «Våre skal dagene være» 6 43
4 «Casablanca» 3 63
5 «Kom sol, kom regn» 10 65

Deltaljene i avstemningen er ikke kjent, men poengene til dommer A tilhører Aftenpostens Syver «Septim» Reff.[5] Poengene fra jurymedlemmene ble vist som grader på en gradestokk, i tråd med vintertemaet på sendingen.[6]

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Kritikk i hele Skandinavia[rediger | rediger kilde]

I etterkant av finalen fikk NRK mye kritikk for utvelgelsen av bidragene dette året, og bare to av bidragene ble spilt inn på plate – vinneren og andreplassen. Bedre ble det ikke da et av de avslåtte bidragene, «Æille så nær som a Ingebjørg» av Bjarne Amdahl og Alf Prøysen, ble en av de største slagerne dette året.[7]

Kun 121 bidrag kom inn i konkurransen, og bidragsyterne måtte være medlemmer av NOPA, en underorganisasjon av TONO. Aftenposten spurte programleder Odd Grythe om løsningen var noen god idé: «Vel, det kan kanskje diskuteres, men gjort er gjort og da skal det gjennomføres til punkt og prikke.» svarte Grythe. Det ble også første og eneste gang NRK valgte en slik løsning.[8]

Mens selve sendingen fikk ros av seere og presse, var få imponerte over nivået på finalelåtene. Adresseavisen satte an tonen og skrev: «når 'Kom sol, kom regn' kunne bli den norske vinnermelodien, så må det vel bare skyldes at den ikke hadde særlig sterke konkurrenter i dette musikalske NM». Avisen konkluderte videre med at vinnerlåten «neppe levner Norge store sjanser i Luxembourg».[9] Bergens Tidende kommenterte at det så varmt ut med de norske skigenserne for orkester og dirigent, men la syrlig til: «etter hvert som de fem norske ekspertfinalemelodiene skred fram, frøs vel både dirigent og musikere så pass mye på ryggen at det kunne være godt med litt norsk ull». Avisen konkluderte med at det beste hadde vært om Norge «av nasjonale anstendighetsgrunner lot være å delta i dette systematiske Grand Prix-tøvet».[10]

På begynnelsen av 1960-tallet ble de nordiske finalene kringkastet til hele Norden gjennom Nordvisjonen. Derfor ble de norske finalene også vurdert av dansk og svensk presse – og motsatt. Svenske aviser kritiserte nivået på de norske låtene og mente sangene var så dårlige at «man risikerte å sovne mellom tonene».[11] Dansk presse mente Norge burde sende hunden til Luxembourg i stedet for vinnerlåten «Kom sol, kom regn». Hunden de siktet til, var hundevalpen Laila Dalseth hadde med på scenen under framføringen av vinnerlåten.[3]

Bråk om skigensere[rediger | rediger kilde]

Finalen ble holdt samme dag som VM på ski startet i polske Zakopane. For å markere dette, hadde NRK-produsent Robert «Bob» Williams og programleder Odd Grythe bestemt seg for å lage en norsk vinterramme om hele sendingen. Programmet åpnet med en modell av en skiløper som suste ned en fjellside, før en ny skiløper dukket opp og suste videre ned og plutselig dukket Grythe opp på programlederplass i samme skigenser som modellene. Store studio var også vinterpyntet med snøkledte papp-fjell som kulisser.[12]

Under sendingen var også orkestermusikere og jurymedlemmene iført norske skigensere. Genserne hadde NRK fått låne via Tekstilopplysningskontoret. Dagen før den norske finalen satte imidlertid genserprodusenten inn en annonse i flere Vestlands-aviser der de opplyste at genserne deres ville bli å se på fjernsynet under Melodi Grand Prix. Reklamestuntet virker kanskje ikke så veldig sjokkerende i dag, men saken vekket harme i fjernsynets barndom, lenge før inntoget av reklamepauser og sponsorplakater. Dagbladet understreket at «vi ønsker ikke reklamefjernsyn her i landet» og mente skigenser-saken var et brudd på reklamereglene.[13] Kringkastingssjef Kaare Fostervold ble også rasende og krevde at genserfabrikken skulle «påtales». Videre kalte kringkastingssjefen Grythe inn på teppet og ba programlederen forklare hvordan han kunne la «en annonsør utnytte seg til de grader». Grythe understreket at de kun hadde betalt for leie av genserne, og at annonsøren hadde tatt seg friheter. Saken dabbet da også ganske raskt av uten videre konsekvenser.[12]

Annet[rediger | rediger kilde]

Einar Skjæraasen sto bak teksten til «Våre skal dagene være», men han deltok under pseudonymet Espen Lund.[14]

Finalen skulle egentlig ha funnet sted i Studio A, men ble flyttet til Store Studio. Dette etter ønske fra Kringkastingsorkestrets leder Øivind Bergh, som mente lydkvaliteten i tv-studioet ikke var god nok. Fra 1960–65 vekslet finalen mellom Studio A og Store Studio.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «29 melodier til TV's Grand Prix blir returnert». Aftenposten. 24. januar 1962. s. 3. 
  2. ^ «Grand Prix-finalen i vintermiljø». Verdens Gang. 10. februar 1962. s. 5. 
  3. ^ a b «Send hunden til Lux». Verdens Gang. 20. februar 1962. s. 4. 
  4. ^ «Norsk melodifinale i radio og fjernsyn søndag». Aftenposten. 15. februar 1962. s. 1. 
  5. ^ Reff, Syver «Septim» (19. februar 1962). «Seier for Kjell Karlsen i norsk slagerfinale». Aftenposten. s. 18. 
  6. ^ «Hvem synger i Grand Prix-finalen: Et ungt skudd eller musikalsk rutine?». Verdens Gang. 19. februar 1962. s. 4. 
  7. ^ OGAE Norway. «1962 – Oslo (arkivert side)». OGAE Norway/web.archive.org. Arkivert fra originalen 2003-01-17. Besøkt 30. august 2016. 
  8. ^ «Mange vil bli medlem i Tono, som sier nei!». Aftenposten. 15. januar 1962. s. 4. 
  9. ^ Andy (sign.) (19. februar 1962). «Seig, norsk melodi til Luxembourg». Adresseavisen. s. 15. 
  10. ^ erte. (sign.) (19. februar 1962). «Norsk Melodi Grand Prix-finale». Bergens Tidende. s. 4. 
  11. ^ «Svenske aviser lite begeistret for Norges melodier». Aftenposten Aften. 19. februar 1962. s. 3. 
  12. ^ a b Grythe, Odd (1988). Dette husker jeg. Oslo: Damm. s. 100–101. ISBN 8259005913. 
  13. ^ «Fabrikk reklamerer for gensere i fjernsynet». Dagbladet. 19. februar 1962. s. 1 og 13. 
  14. ^ Pedersen, Jostein; Hansen, Kato (2010). Melodi grand prix. Oslo: Schibsted. s. 146. ISBN 9788251636155. 
  15. ^ «TV-studio ikke godt nok for Grand Prix». Verdens Gang. 11. februar 1962. s. 16.