Ingvar Ambjørnsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ingvar Ambjørnsen (fullt navn Ingvar Even Ambjørnsen-Haefs, født 20. mai 1956 i Tønsberg) er en norsk forfatter, oppvokst i Larvik og bosatt i Hamburg i Tyskland, dit han flyttet i 1984 og har bodd siden.
Ambjørnsen droppet ut av gymnaset etter én måned og fullførte i stedet ett års typografiutdannelse på Larvik Yrkesskole. Det stod tidlig klart for ham at det var forfatter han ville bli. Et følgende svært variert yrkesliv og mange erfaringer med Oslos subkulturer i ungdomstiden ga Ambjørnsen mye av den ballast som skulle til for å skrive med stor troverdighet fra outsidernes ståsted, slik at han fra tidlig av i høy grad er blitt disse gruppenes «egen» forfatter, såvel i deres øyne som hvordan hans forfatterskap blir ansett i den litterære offentlighet. Hans høye produktivitet og evne til å følge skikkelser og tema gjennom flere bøker, for ungdom og voksne, har gjort ham til en av de mest leste, seriøse samtidsforfattere i Norge i dag. Men ikke minst gjennom sine kritikerroste noveller har Ambjørnsen også vist seg som en kresen språkkunstner og en forfatter med dyp psykologisk innsikt, og med frapperende dramaturgisk evne.
Han er formodentlig den eneste norske forfatter som har mottatt både Språklig samlings litteraturpris og Riksmålsforbundets litteraturpris, noe som gir en pekepinn om forfatterens stilistiske variasjonsevne.
Han var dessuten gjennom mange år fast, ukentlig spaltist i VG, og hans liberale holdninger rundt bruk av lettere narkotiske stoffer, som hasj, har til tider vakt kontrovers.
Ingvar Ambjørnsen romandebuterte i 1981 med boken 23-salen; Den siste revejakta (roman, 1983) førte til en etablering av hans navn blant outsidergrupper; det virkelige gjennombrudd i den store offentligheten skjedde i 1986 med Hvite niggere, hvor man følger oppveksten til "freakeren" Erling Haefs. Blant Ambjørnsens mest kjente bøker finner vi ungdomsbokserien om Pelle og Proffen, flere ganger filmatisert, samt romanene om Elling. Også Elling-bøkene er filmatisert, og den første filmen ble Oscar-nominert. Som barnebokforfatter har han nådd langt utover Norges grenser med bøkene om hunden og katten Samson og Roberto. Hans bøker har ikke bare gjort ham til en av Norges mest filmatiserte forfattere, de har også dannet utgangspunkt for en lang rekke vellykkede dramatiseringer som har gått sin seiersgang verden over.
Ambjørnsen var Festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 2006, som sammenfalt med at han fylte 50 år.
Ambjørnsen er gift med den tyske oversetteren Gabriele Haefs, som har gitt hans og mange andre fremtredende norske forfatteres bøker tysk språkdrakt, bl.a. Jostein Gaarders. For denne innsats har hun mottatt Willy-Brandt-Prisen, som en heder for sitt arbeid for norsk-tysk forståelse.
Larvik kommunestyre vedtok 17. juni 2009 å utnevne Ambjørnsen til æresborger av Larvik.
Innhold |
[rediger] Bibliografi
[rediger] Frittstående romaner
- 23-salen (roman, 1981)
- Sarons ham (roman, 1982)
- Den siste revejakta (roman, 1983)
- Galgenfrist (roman, 1984)
- Stalins øye (roman, 1985)
- Hvite niggere (roman, 1986)
- Heksenes kors (roman, 1987)
- Bellona – gudinna som ble vaktbikkje (roman, 1988)
- San Sebastian Blues (roman, 1989)
- Den mekaniske kvinnen (roman, 1990)
- Det gyldne vakuum (roman, 1992)
- Dukken i taket (roman, 2001)
- Innocentia Park (roman, 2004)
- En lang natt på jorden (roman, 2007)
[rediger] Noveller og fortellinger
- Jesus står i porten (fortellinger, 1988)
- Sorte mor (noveller, 1994)
- Natt til mørk morgen (noveller, 1997)
- Sorte mor (noveller, 1999)
- Dronningen sover (fortelling, 2000)
- Delvis til stede (noveller, 2003)
- Djevelens fødselsdag (noveller, 2006)
[rediger] Bøker i serien om Elling
- Utsikt til paradiset (roman, 1993)
- Fugledansen (roman, 1995)
- Brødre i blodet (roman, 1996)
- Elsk meg i morgen (roman, 1999)
[rediger] Pelle og Proffen-serien
- Kjempene faller (roman, 1987)
- Døden på Oslo S (roman, 1988)
- Giftige løgner (roman, 1989)
- Sannhet til salgs (roman, 1990)
- De blå ulvene (roman, 1991)
- Flammer i snø (roman, 1992)
- Etter orkanen (roman, 1993)
- Hevnen fra himmelen (roman, 1994)
- Storbyens stemme (roman, 1994)
- Mordet på Aker Brygge (Pelle og Proffen som album, 1995)
- Hevnen fra himmelen (roman, 1999)
[rediger] Artikkelsamlinger
- Husk hjelm! (1998)
- Tre døgn etter dommedag (2000)
- Høyt oppe, langt nede (2003)
[rediger] Samson og Roberto-serien
- Arven etter Rin-Tin-Tei (roman, 1998)
- Krakilske kamerater (roman, 1999)
- Pater Pietros hemmelighet (roman, 2000)
[rediger] Fillip Mobergs eventyr
- Drapene i Barkvik (roman, 2005)
- De levende og de døde (nettroman, podcast-roman, 2006)
Nettroman og podcast-roman finnes på Nettsted for Fillip Moberg
[rediger] Hørespill
- Bergtatt (2009, regi: Erik Poppe) [1]
[rediger] Priser
- 1987 – Språklig samlings litteraturpris
- 1988 – Cappelenprisen
- 1988 – Hamburg bys stipend
- 1988 – Lübeck bys stipend
- 1990 – Rivertonprisen, for Den mekaniske kvinnen
- 1991 – 80-tallets beste barne- og ungdomsbok, for Døden på Oslo S. Prisen ble utdelt av utdelt av Den Norske Bokhandlerforening
- 1991 – Ungdommens bokpris i Hå kommune
- 1995 – Brageprisen, for Fugledansen
- 1996 – Bokhandlerprisen, for Brødre i blodet
- 1999 – Vestfolds Litteraturpris, for Elsk meg i morgen
- 1999 – Riksmålsforbundets litteraturpris, for Elsk meg i morgen
- 2000 – Oslo bys kulturpris
- 2001 – Jonasprisen, for Elling-bøkene. Prisen er en ærespris fra Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo
- 2001 – Tabuprisen. Prisen ble utdelt av Rådet for psykisk helse
- 2001 – Grenseløs kommunikasjon
- 2004 – Anders Jahres kulturpris
- 2005 – Booth-prisen. Prisen er Frelsesarmeens anerkjennelse for handlinger i William Booths ånd
| Forrige mottager: Inger Margrethe Gaarder og Fredrik Skagen (1986) |
Vinner av Cappelenprisen (1988)
|
Neste mottager: Vigdis Hjorth |
| Forrige mottager: Idar Lind |
Vinner av Rivertonprisen (1990)
|
Neste mottager: Audun Sjøstrand |
| Forrige mottager: Anne Holt |
Vinner av Bokhandlerprisen (1996)
|
Neste mottager: Karin Fossum |
| Forgjenger: Simon Flem Devold |
Booth-prisen |
Etterfølger: Stine Sofies Stiftelse |
[rediger] Se også
Omtale av filmatiseringen av Døden på Oslo S
[rediger] Referanse
- ^ Østlands-Posten 10. juni 2009
[rediger] Eksterne lenker
 |
Wikiquote: Ingvar Ambjørnsen – sitater |
- Ingvar Ambjørnsens offisielle hjemmeside
- Ingvar Ambjørnsen i Cappelens Damm Forlag
- NRK: Lydfiler med Ingvar Ambjørnsen
- Fillip Moberg-nettsted
- RSS: Podcast-feed for De levende og de døde
- Ingvar Ambjørnsen i NRK Forfatter
- Ingvar Ambjørnsen i Dagbladet Forfatter
- Ingvar Ambjørnsen i Aftenposten Alex
