Oscar Wisting
| Oscar Wisting | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. juni 1871[1] Larvik | ||
| Død | 5. des. 1936 (65 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Polfarer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden Ridder av Æreslegionen Ridder av Italias kroneorden Sydpolmedaljen | ||
Oscar Adolf Wisting (født 6. juni 1871 i Larvik, død 5. desember 1936 i Oslo) var en offiser i Marinen, oppdagelsesreisende og polarforsker. Han var sammen med Roald Amundsen den første som var på Sydpolen. Han ble også, sammen med Roald Amundsen, den første som hadde vært både på Sydpolen og Nordpolen da de med luftskipet «Norge» passerte Nordpolen i 1926.
Polarferder[rediger | rediger kilde]
Wisting deltok på Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen fra 1910 til 1912. Han var med i kjernegruppen, «Sydpolpartiet», som nådde målet 14. desember 1911.[2]
Han var mønstret som førstestyrmann på «Maud» gjennom Nordøstpassasjen 1918 til 1922. I tillegg hadde han ansvar for stuing av forsyninger og var kokk, bibliotekar, lege og proviantforvalter ombord på «Maud».
Amundsen gav Wisting denne attesten: «Jo verre det så ut, jo bedre likte han sig. Og gikk det på livet løs, var han først i sitt ess».
Amundsen gikk konkurs i 1925 og Wisting fikk ansvaret for å avvikle forretningene i Seattle, Washington, USA. Amundsen tok kontakt igjen og ba Wisting bli med på et nytt forsøk på å erobre Nordpolen luftveien. Wisting var derfor også med på den første overflyvning av Nordpolen ombord på luftskipet «Norge» i 1926. Roald Amundsen og Oscar Wisting var dermed de to første som var på begge polene.
Da Amundsen forsvant med «Latham» i 1928 var Wisting i Advent Bay. Han deltok i letingen gjennom fem resultatløse uker, før letingen ble innstilt.
I 1930 utgav han boken 16 år med Roald Amundsen.
Frammuseet[rediger | rediger kilde]
Wisting deltok svært aktivt i forberedelsen til åpningen av Frammuseet på Bygdø i Oslo. Han var blitt 65 år, men klatret i riggen, pusset og stelte hver eneste dag. Han pleide å overnatte i sin gamle lugar da han jobbet ombord. Om morgenen 5. desember 1936, noen få dager før 25-årsjubileet for Sydpolferden, ble han funnet død i køya si ombord. Hjertet hadde sviktet.
Wisting var gift med Elise Marie Wisting fra Nøtterøy. De hadde fire sønner. Wisting ble begravet i Horten på statens bekostning den 12. desember 1936. Det er reist statuer av Wisting både i Larvik (se bilde) og i Horten. Statuen foran Kulturhuset 37 i Horten ble avduket på Wistings fødselsdag den 6. juni 1938.[3]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Wisting ble i 1926 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden og samme år forfremmet til kommandør med stjerne «for fortjenstfull medvirkning til gjennemførelsen av Roald Amundsens nordpolsflygning i 1926.»[4] Han ble også tildelt Sydpolsmedaljen, var offiser av Italias kroneorden og ridder av den franske Æreslegionen. Wisting mottok også Latham-medaljen.
I Stavanger er han hedret med Oscar Wistings gate på Saxemarka i Hillevåg bydel.
Trivia[rediger | rediger kilde]
I kriminalromanene til Jørn Lier Horst forekommer politietterforsker William Wisting, en fiktiv etterkommer av Oscar Wisting.
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Wisting i 1930
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Oscar Adolf Wisting, Norsk biografisk leksikon ID Oscar_Wisting, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ 19 Ar Med Roald Amundsen (Oscar Wisting, Oslo: Glydendal Norsk Forlag; 1930)
- ^ Borre Historielag. «Oscar Wisting». Borreminner. Høgskolen i Vestfold. Arkivert fra originalen 13. august 2007. Besøkt 1. mars 2014.
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 90.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jan Ingar Hansen Oscar Wisting – Amundsens betrodde mann, Schibsted 2001 ISBN 82-516-1867-3
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Oscar Wisting – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Portrett av Oscar Wisting, 1930, Oslo museum