Oscar Wisting
| Oscar Wisting | |||
|---|---|---|---|
 Oscar Wisting
|
|||
| Født | 6. juni 1871 Larvik |
||
| Død | 5. desember 1936 (65 år) Oslo |
||
| Yrke | Polfarer | ||
Oscar Adolf Wisting (født i Larvik 6. juni 1871, død i sin lugar på polarskuta «Fram» på Frammuseet på Bygdø i Oslo, 5. desember 1936) var en offiser i Marinen, oppdagelsesreisende og polarforsker. Han var sammen med Roald Amundsen den første i verden som var på både Syd- og Nordpolen.[1]
Innhold |
Polarferder [rediger]
Wisting deltok på Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen fra 1910 til 1912. Han var med i kjernegruppen, «Sydpolpartiet», som nådde målet 14. desember 1911.
Han var mønstret som førstestyrmann på «Maud» gjennom Nordøstpassasjen 1918 til 1922. I tillegg hadde han ansvar for stuing av forsyninger og var kokk, bibliotekar, lege og proviantforvalter ombord på «Maud».
Amundsen gav Wisting denne attesten: «Jo verre det så ut, jo bedre likte han sig. Og gikk det på livet løs, var han først i sitt ess».
Amundsen gikk konkurs i 1925 og Wisting fikk ansvaret for å avvikle forretningene i Seattle, Washington, USA. Amundsen tok kontakt igjen og ba Wisting bli med på et nytt forsøk på å erobre Nordpolen luftveien. Wisting var derfor også med på den første overflyvning av Nordpolen ombord på luftskipet «Norge» i 1926. Roald Amundsen og Oscar Wisting var dermed de to første i verden som var på begge polene.
Da Amundsen forsvant med «Latham» i 1928 var Wisting i Advent Bay. Han deltok i letingen gjennom fem resultatløse uker, den ble så innstilt.
I 1930 utgav han boken 16 år med Roald Amundsen.
Frammuseet [rediger]
Wisting deltok svært aktivt i forberedelsen til åpningen av Frammuseet på Bygdø. Han var blitt 65 år, men klatret i riggen, pusset og stelte hver eneste dag. Han pleide å overnatte i sin gamle lugar når han jobbet ombord. Om morgenen 5. desember 1936, noen få dager før 25-årsjubileet for Sydpolferden, ble han funnet død i køya si ombord. Hjertet hadde sviktet, muligens på grunn av årelangt slit under strabasiøse forhold i polare strøk.
Wisting var gift med Elise Marie Wisting fra Nøtterøy og de hadde fire sønner.
Utmerkelser [rediger]
Wisting ble i 1926 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden og samme år forfremmet til kommandør med stjerne «for fortjenstfull medvirkning til gjennemførelsen av Roald Amundsens nordpolsflygning i 1926.»[2] Han ble også tildelt Sydpolsmedaljen, var offiser av Italias kroneorden og ridder av den franske Æreslegionen. Wisting mottok også Latham-medaljen.
Trivia [rediger]
I kriminalromanene til Jørn Lier Horst forekommer politietterforsker William Wisting, en fiktiv etterkommer av Oscar Wisting.
Referanser [rediger]
Litteratur [rediger]
- Jan Ingar Hansen Oscar Wisting – Amundsens betrodde mann, Schibsted 2001 ISBN 82-516-1867-3
