Ulrik Fredrik Gyldenløve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ulrik Fredrik Gyldenløve malt av Wolfgang Heimbach.
Portrettsamlingen på Frederiksborg slott.

Ulrik Fredrik Gyldenløve (født 20. juli (eller 4. juni) 1638, død 17. april 1704) var stattholder i Norge fra 1664 til 1699. Han var utenomekteskapelig, såkalt uekte sønn av Fredrik III og Margrethe Pape. Han signerte selv med navneformen Guldenlew.

I hans tid ble den norske hæren øket til 12 000 mann. Han arbeidet for å skaffe hæren bedre utstyr og flere øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) 167579. Han har fått en gate i Oslo oppkalt etter seg (Gyldenløves gate) og et hotell i Uddevalla. Han bodde i Stattholdergården i Kvadraturen på slutten av 1600-tallet. Fredriksten festning ble bygget i hans funksjonstid, og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. Karl XII falt like under kanontårnet Gyldenløve den 11. desember 1718.

I 1671 opprettet kong Christian V Larvik grevskap for Ulrik Fredrik Gyldenløve og grunnla samtidig byen Larvik. Gyldenløve var byggherre for kirken og Herregården. Han eide en stund setegården Trosvik i Fredrikstad, og han pleide å oppholde seg der når han var i Fredrikstad. Etterhvert solgte han gården til general Cicignon.

På tross av at han var stattholder i Norge i 35 år, oppholdt han seg ofte i Danmark, og hadde i lange perioder en visestattholder til å ivareta embetsoppgavene.

Hans sønn fra første ekteskap, med Sofie Urne, Waldemar Løvendal, var stattholder i Norge 1710-12.

En av stolene til Gyldenløve - i Herregården

Ekteskapene[rediger | rediger kilde]

Ulrik Fredrik var gift tre ganger.

Se også[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Iver Krabbe 
Stattholder i Norge
Etterfølger:
 Frederik Gabel
som visestattholder 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]