Hannibal Sehested
- For den danske statsministeren, se Hannibal Sehested (1842)
Hannibal Sehested (født 1609 på Arensborg på Øsel i Estland, død 23. september 1666 i Paris) var en dansk statsmann og greve. Han var stattholder i Norge 1642–1651, og bidro der til en markant utvikling av det norske statsapparatet.
Han ble født på Arensborg, Øsel. Sønn av lensherre Claus Maltesen Sehested og Anne Nielsdatter Lykke. I 1629 kom han inn på Sorø Akademi, og reiste senere til England, Nederland, Frankrike, Tyskland, Italia og Spania. I 1640 ble han utnevnt til riksrådsmann. Allerede i 1636 ble han forlovet til Christian IVs og Kirsten Munks 10 år gamle datter Christiane, som han giftet seg med like etter at han ble utnevnt til stattholder i Norge i 1642.
I Norge bygget han blant annet opp næringslivet og byråkratiet. Han hadde også et mål om å skaffe Norge, og dermed seg selv, størst mulig selvstendighet fra den danske kronen.[trenger referanse]
I 1647 led han et nederlag og ble tvunget til at norske lensherrer skulle betale lensinntektene direkte til det danske rentekammeret i København. Etter at Frederik III kom på tronen i 1648 ble Sehested anklaget for økonomisk mislighold. Hans fiender i det danske riksrådet fikk overtaket, og i 1651 måtte han forlate sin stilling. Under Karl Gustav-krigene ble han en slags mellommann mellom Frederik III og Karl X Gustav. Etter fredssluttningen i 1660 var han tilbake i makteliten hos det nye danske eneveldet. Blant annet ble han riksskattemester (finansminister) og diplomat.
[rediger] Se også
[rediger] Kilde
- Dansk Biografisk Haandleksikon
[rediger] Litteratur
- (1909). Hannibal Sehesteds statholderskab 1642-1651. Et tidsskifte i Norges historie. Aschehoug, Kristiania.
- (1946-70). Hannibal Sehested. En dansk statsmand, bind 1-2. Hirschsprung, København-Århus.
| Forgjenger: Christoffer Urne |
Stattholder i Norge |
Etterfølger: Gregers Krabbe |
