Ulabrand
| Ulabrand | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1815[1] Tjølling[2] | ||
| Død | 29. nov. 1881[1] Oslofjorden[2] | ||
| Beskjeftigelse | Los | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anders Jacob Johansen (født 1815, død 1881), kjent som Ulabrand, var en navngjeten los bosatt i Ula i Vestfold. Han tjenestegjorde som los i Ula fra ca. 1850 til han omkom i en høststorm i 1881 da losbåten hans forliste i åpent hav syd for Tjøme uten kjent årsak.
På slutten av 1800-tallet måtte losene selv praie skuter som skulle ha los. Lospenger ble utbetalt til den som kom fram først og som førte skuta trygt i havn. Losene hadde derfor utkikksteder med vidt utsyn for tidlig å kunne oppdage båter på vei inn Oslofjorden.
Det var en rå konkurranse losene imellom, ofte med livet som innsats, for å nå fram til skutene og Ulabrand var kanskje den råeste av dem alle[trenger referanse]. Losene berget mang en skute trygt i havn under stormer i Skagerrak. Ulabrand er oppfattet som et symbol på godt sjømannskap og den viktige tjenesten losene gjorde for sikkerheten på havet.[3]
Det er mange historier om Ulabrand og hans bravader, de fleste er nok overdrevne. Han blir beskrevet som en sjømann av den rette støpningen, dristig når det gjaldt, modig og snarrådig, men også glad i en tår, godhjertet og godmodig som få.[4]
Ulabrand-monumentet[rediger | rediger kilde]
Det er reist et monument over Ulabrand utført av billedkunstneren Hans Holmen på det stedet ulalosene hadde sin utkikkspost. [5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jan W Krohn-Holm (1974). Tjølling Bygdebok Bind I. Tjølling. ISBN 82-990341-0-8.
- ^ Reidar Stavset (1941). Til heder for stripen i seilet. Johan Grundt Tanum.
- ^ Jan W Krohn-Holm (1974). Tjølling Bygdebok Bind I. Tjølling. s. 354. ISBN 82-990341-0-8.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Reidar Stavseth: Til heder for stripen i seilet. Ulabrands livssaga. Johan Grundt Tanum Forlag, 1941