Fly

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1903: Verdens første flytur.
For elva i Papua Ny-Guinea, se Fly (elv).
For fly, insekter i familien Noctuoidea, se Noctuoidea.

Et fly (også kalt en flygemaskin, i flyets barndom et aeroplan) er et luftfartøy med faste vinger, som til forskjell fra for eksempel et helikopter i utgangspunktet ikke kan «stå stille» i luften. Alle fly har en viss minimumsfart som kalles steilehastighet. Ved lavere fart vil ikke flyet være i stand til å fly. Vingene utnytter «fartsvinden» til å skape løftekraften som skal til for å holde maskinen i luften, basert på prinsippet beskrevet i Newtons 3. lov. Flyets motorer virker på luften med en kraft, og samtidig virker luften tilbake på flyet med samme kraft, og skaper oppdrift.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den 17. desember 1903 gjennomførte de amerikanske brødrene Wright (Wilbur og Orville Wright) historiens første bemannede flygning med en motorisert flygemaskin.[1] Tidligere hadde pionerer som blant andre Otto Lilienthal eksperimentert med glidefly, og det var ved systematiske studier av flypionerenes resultater, at Wright-brødrenes fly ble en suksess.

Den første flygingen i Europa ble gjennomført av Alberto Santos-Dumont den 23. oktober 1906 da han fløy 60 meter med maskinen 14 Bis. Dette var også verdens første offentlige demonstrasjon av en flygning.

De første tjue årene hadde flyene alltid to eller flere sett med vinger (biplan og triplan).Men under 1. verdenskrig gjennomgikk teknologien en rivende utvikling med tanke på aerodynamikk og lette, men ytelsesdyktige motorer.

Under 2. verdenskrig ble flyvingens utvikling ytterligere presset frem. Da krigen startet hadde alle nasjoner fortsatt biplan i sine arsenaler, da krigen sluttet var jettjagere begynt å komme. Utviklingen av store bombefly lærte flyfabrikkene å «bygge stort». Med den nye kunnskapen og jetmotoren hadde fabrikkene redskapene til å skape de store passasjerjetflyene som ble grunnlaget for 60-tallets eksplosive vekst i den sivile luftfarten.

Det største passasjerflyet er Airbus A380.

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Se også Sikkerhetsteater
Et Boeing 737, verdens mest solgte passasjerfly.

Statistikk viser at risikoen for en flyulykke er svært liten. Faktisk er man mer utsatt for en ulykke i bilen på vei til eller fra en flyplass; i 2005 døde det tilsammen 1 059 mennesker av totalt over 2 milliarder reisende fordelt på 35 flyulykker (med fly som tar minst 14 passasjerer) iflg. den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO). 12 av ulykkene skjedde under avgang eller landing. I tillegg til de omkomne flypassasjerene, omkom 44 mennesker på bakken ifm. ulykkene. Tallet er høyere enn i 2004, da bare 426 mennesker omkom i flyulykker .[2] Over en lengre periode viser det seg at av 568 flykrasj mellom 1983 og 2000 i USA, med tilsammen 53 487 mennesker ombord, overlevde 51 207, dvs. over 95% .[3]

Manges frykt for å fly har utgangspunkt i at når det først skjer en ulykke med et fly, så er det stor sannsynlighet at ulykken fører til at man omkommer. I tillegg får flyulykker nesten utelukkende stor mediadekning, ift. for eksempel bilulykker, slik at risikoen virker enda større.

Flesteparten av flyulykkene skyldes menneskelig feil, dvs. en feil begått av piloten(e) eller mannskap i lufttrafikktjenesten. Nest etter menneskelig feil kommer teknisk feil, som i mange tilfeller også kan skyldes en menneskelig feil, for eksempel ved dårlig design eller vedlikehold av flyet. Værforhold er den tredje største årsaken; ising på vingene, kraftige opp- eller nedgående luftstrømmer og dårlig sikt er de største værrelaterte årsakene.

I løpet av de siste årene har det i tillegg vært hendelser hvor flypassasjerer har prøvd å åpne døren mens flyet har vært i luften. Dette er fysisk umulig; nødutgangene og de vanlige utgangene kan kun åpnes i en nødsituasjon. Overtrykket i kabinen gjør at dørene presses inn mot flyskroget, slik at den på en måte blir stengt «som en propp».[4]

Flysertifikat[rediger | rediger kilde]

Se også Flyger

Det skilles mellom tre hovedtyper sertifikat for fly: Mikrofly, seilfly og motorfly.

For å ta sertifikat for mikrofly må man være minst seksten år og sytten for å fly solo. Sertifikatet krever at man har minst 75 prosent riktig på et antall teorieksamener, og har gjennomgått minst 25 flytimer. Man må også dokumentere god helse.

Flytyper[rediger | rediger kilde]

Sivile flytyper har navn som ofte betår av fabrikantens navn, typebetegnelse og gjerne en versjonsbetegnelse. Det startet med Wright Flyer I, andre eksempler er Boeing 737-800 og Cessna 172S. I daglig bruk benyttes ofte bare nummeret, for eksempel 737 eller 172.

Militære flytyper har etter amerikansk skikk, som benyttes i Norge, et fabrikantnavn, en eller flere bokstaver som betegner bruk etterfulgt av et løpenummer, en bokstav som betegner versjon og et kallenavn. Eksmpler er Lockheed Martin F-35A Lightning II og Lockheed Martin C-130G Hercules. I daglig bruk benyttes kortversjoner som for eksempel F-35 eller Hercules.

Flytyper grupperes ofte i kategorier etter hovedegenskaper, bruk eller alder, som for eksempel:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]