Thor Heyerdahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Thor Heyerdahl
Thor Heyerdahl
Født	6. oktober 1914(1914-10-06) i Larvik
Død	18. april 2002 (87 år) Colla Micheri, Italia kreft
Yrke	arkeolog, vitenskapsmann og etnolog

Thor Heyerdahl (født 6. oktober 1914 i Larvik, død 18. april 2002 i Colla Micheri, Italia) var arkeolog, vitenskapsmann og etnolog. Han var sønn av bryggerieier Thor Heyerdahl (1869–1957) og Alison Lyng (1873–1965).

Heyerdahl var som ung gutt opptatt av natur og dyr. Hjemme på gutterommet laget han museum, med blant annet en huggorm som en av hovedattraksjonene.

Heyerdahl flyttet til Oslo i 1933 og kom i kontakt med Bjarne Kroepelien som hadde et privat bibliotek med et stort utvalg av skrifter om Polynesia, og Heyerdahl fikk en glødende interesse for emnet. Han studerte zoologi som hovedfag ved Universitetet i Oslo, men hadde også stor interesse for beslektede emner som biologi, oseanografi og antropologi og alt ellers som hadde med Stillehavet å gjøre. Etter eksamen i 1936 giftet han seg med Liv Coucheron Torp (født i 1916) fra Brevik.

Under andre verdenskrig ble han utdannet ved Little Norway i Canada, senere tilsluttet fallskjermkompaniet ved den norske brigaden i Skottland. Vinteren 1944–45 deltok han som løytnant i de norske styrkene i Finnmark.

Heyerdahl fikk flere æresdoktorater og andre priser, men få av de vitenskapelige teoriene hans har vunnet særlig aksept i vitenskapelige miljøer. Blant fagfolk har han alltid vært kontroversiell, og han har ofte blitt anklaget for selektiv kildebruk og uvitenskapelige metoder. Han skrev mange bøker og artikler om sine ekspedisjoner og funn. Han ledet også flere arkeologiske utgravninger, først og fremst på Maldivene (1983-1984), Tucume, Peru (1989-1994), Tenerife (1991, 1999-2000) og Azov, Russland (2001). Heyerdahl påberopte seg flere steder en dr.philos.-grad, noe som ikke gjenspeiler seg i arkivene ved Universitetet i Oslo.

Blant de æresbevisningene Heyerdahl mottok er Royal Geographical Societys gullmedalje. Han var statsstipendiat fra 1984. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden (1951), kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1970) og fikk ordenens høyeste grad, storkorset av St. Olavs Orden (1987).

Thor Heyerdahl døde 18. april 2002. Han ble bisatt i Oslo domkirke 26. april. Til stede ved bisettelsen var i tillegg til familien og nære venner blant annet kong Harald og dronning Sonja og flere representanter for det offentlige Norge. Heyerdahls urne er satt ned på familiens gods i Colla Micheri i Italia.

Thor Heyerdahl har også fått den videregående skolen i Larvik oppkalt etter seg, Thor Heyerdahl videregående skole.

[rediger] Ekspedisjonene

[rediger] Polynesia (1937-38) og Nordvest-Amerika (1939-40)

Hans første ekspedisjon gikk sammen med kona Liv til øya Fatu Hiva i Marquesas-arkipelet i Polynesia i 1937-1938. Målet med ekspedisjonen var å forlate sivilisasjonen, og leve fullt og helt i pakt med naturen. Før de dro hadde de heller ikke til hensikt å returnere. Men idyllen og idealismen ble etter noen måneder overskygget av realitetens troperegn og sykdommer, og etter ett år returnerte de til Norge. I årene 1939-1940 levde han blant kwakiutl-indianerne i British Columbia. Disse ekspedisjonene skulle få en sterk innvirkning på livet hans. Han la merke til at plantelivet, vindene og havstrømmene antydet at Polynesia kunne være befolket fra Sør-Amerika, og ikke Asia. Lokal muntlig tradisjon antydet det samme. Etter disse ekspedisjonene utviklet han denne teorien i boken «American Indians in the Pacific».

[rediger] Kon-Tiki-ekspedisjonen (1947)

Kon-Tiki

Det vitenskapelige miljøet aksepterte ikke teorien, og Kon-Tiki-ekspedisjonen ble gjort for å bevise at det kunne være mulig. Den 28. april 1947 satte Heyerdahl og fem besetningsmedlemmer seil ved Callao i Peru på en balseflåte bygget i tradisjonell stil. Etter 101 dager nådde de øya Raroia i Tuamoto-arkipelet.

Boken om ekspedisjonen ble oversatt til nær 70 forskjellige språk og ble en bestselger. Heyerdahls film om ekspedisjonen vant en Oscar for beste dokumentar i 1951. Dette var den eneste norske filmen som hadde vunnet en Oscar fram til utdelingen i 2007.

[rediger] Ekspedisjonene til Galapagos (1952) og Påskeøya (1955-56)

Selv om Kon-Tikiekspedisjonen var en suksess, var ikke det vitenskapelige miljøet overbevist. Dette begynte å endre seg da Heyerdahl fant spor etter gamle søramerikanske kulturer på Galápagos, hvor Heyerdahls gruppe av arkeologer fant objekter fra tiden før inkaene. Også på Påskeøya fant Heyerdahl spor etter tidlige bosetninger. Karbondateringer av funn viste at det hadde bodd mennesker der så tidlig som 380 e. Kr, og under utgravningene fant de uthogginger i stein som kunne minne om gamle tradisjoner i Peru.

Ekspedisjonen til Påskeøya førte med seg boken Aku-Aku : Påskeøyas hemmelighet i 1957. Fagmiljøer var imidlertid lunkne til boken. Bokanmelderen i American Anthropologist mente boken var en eventyrhistorie som prøvde å fremstille seg som faglitteratur.^[1] Marian W. Smith i The Geographical Journal skrev at funnene til Heyerdal var interessante, men at man burde være svært skeptisk til teoriene hans.^[2]

Sent på 1990-tallet har en imidlertid ved DNA-tester funnet at polynesere har mer fellestrekk med folk fra Sydøst-Asia enn med folk fra Sør-Amerika, noe som antas å bevise at deres forfedre mest sannsynlig kom fra Asia.

[rediger] Ekspedisjonene med Ra (1969) og Ra II (1970)

Ra II, Kon-Tiki-muséet, Oslo

Med Ra (1969) og Ra II (1970) prøvde han å knytte de søramerikanske indianerne sammen med de gamle sivilisasjonene i Afrika og Midtøsten. Ra-skipene var sivbåter bygget etter gamle egyptiske malerier. Den første gikk i oppløsning rett utenfor kysten av Barbados i Karibia på grunn av en konstruksjonsfeil. Ra II kom trygt fram til Barbados etter en 57 dagers overfart fra Safi i Marokko.

[rediger] Tigrisekspedisjonen (1977)

Heyerdahl ville gjerne prøve ut sine teorier om kontakter over havet mellom forhistoriske sivilisasjoner. For å gjøre det måtte han bygge rekonstruksjoner av oldtidens båter. I 1977 bygget han et nytt skip, som han kalte Tigris. I fem måneder seilte de rundt i Persiabukta og Indiahavet. Målet var å vise at Mesopotamia, Indus-kulturen og Egypt kunne ha hatt handelsforbindelser over havet allerede i år 3000 f. Kr. Tigris seilte under FN-flagg, men hadde store problemer med å komme dit han ville, på grunn av alle krigene i området. I protest mot krigene brente Heyerdahl skipet utenfor havnen i Djibouti.

[rediger] Heyerdahl-filmer

Heyerdahl har laget dokumentarfilmene Kon-Tiki (1950, vant Oscar for beste dokumentarfilm), Galapagos (1955), Aku-Aku (1960) og Ra (1972). Han spilte pirat i den svenske langfilmen Pippi Långstrump på de sju hav (1970).

Bengt Jonssons selskap Sebra Film var Thor Heyerdahls faste filmselskap siden ekspedisjonen til Maldivene i 1982. I arkivet i Torsby finnes mellom 200 og 300 timer opptak med og om Heyerdahl. Noe av dette har aldri vært klippet ferdig og blitt sendt. Deriblant det prosjektet Heyerdahl skulle i gang med da han døde, de arkeologiske utgravningene på Samoa. Sebra Film står bak mange av de aller største og mest kjente tv-seriene og dokumentarfilmene som har blitt laget om Heyerdahl de siste 26 årene, i samarbeid med BBC, SVT, NRK og en rekke andre tv-selskaper. Noen titler: "Mystery of the Maldives", "Easter Island - A Mystery is solved" (om Påskeøya), "The Pyramids of Peru" (Tucume), "Thor Heyerdahl - 80 Years Young", "Thor Heyerdahl - kulturer i världen", "Thor Heyerdahl, Explorer and Scientist" og ikke minst den stort anlagte "The Kon-Tiki Man" - i samarbeid med BBC og med Christopher Ralling som forteller.

Det siste prosjektet man gjorde, var i 2002, året Heyerdahl døde: The Hunt for Odin (Jakten på Odin) het den og ble til i samarbeid med NRK. Heyerdahl går også igjen som en rød tråd i sebra-produksjoner som "Challenge of the Seas and Forest of the World", "Globale Future, The Climate", "World of Drugs" og "Culture Spans the World".

[rediger] «Heyerdahl-byen»

«Heyerdahl-byen» er et prosjekt eid av Larvik kommune. I styringsgruppen er det representanter for Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune, Innovasjon Norge, The Heyerdahl Institute, Larvik Næringsforening og Heyerdahls familie. Budsjettet er (per 10. november 2007) 3.9 millioner kroner, og bidragsytere er Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune og Innovasjon Norge. Fylkeskommunen bevilger sin årlige andel på 400.00 kroner under forutsetning av at kommunen og Innovasjon Norge bidrar med sine andeler. Også Larvik har bidratt.

Prosjektet er et såkalt "generator-prosjekt" for utvikling og gjennomføring av aktiviteter som inngår i et helhetlig Heyerdahl-konsept for Larvik. Varighet: tre år. Av konkrete prosjekter i Heyerdahl-byen tenker man seg eksempelvis Heyerdahl-senter, hvor Tangaroa inngår som et element, utnyttelse av Heyerdahls barndomshjem, publikasjoner med mer. Prosjektleder er Gillian Hockly.

17. mai 2007 ble det kjent at Larvik kommune sikret seg Thor Heyerdahls barndomshjem for 4.7 millioner kroner. Det å sikre seg Steingata 7 er et viktig element i satsingen for å bringe verdensborgeren tilbake til barndomsbyen. Barndomshjemmmet skal inngå i prosjektet "Heyerdahl-byen".

[rediger] Bibliografi

På jakt efter paradiset: Et år på en sydhavsøy (1938)
Kon-Tiki ekspedisjonen (1948)
Aku-Aku : Påskeøyas hemmelighet (1957)
Sjøveier til Polynesia (1968)
Ra (1970)
Fatuhiva : Tilbake til naturen (1974)
Early Man and the Ocean: The Beginning of Navigation and Seaborn Civilizations (1978)
Tigris: På leting etter begynnelsen (1979)
Fatu-Hiva (1980)
Mysteriet Maldivene (1986)
Påskeøya: En gåte blir løst (1989)
Grønn var jorden på den syvende dag (1991)
Skjebnemøte vest for havet: De beseiredes historie (1992)
Pyramidene i Tucume (1993)
I frøyas fotspor (1998)

[rediger] Litteratur

Christopher Ralling og Thor Heyerdahl: Thor Heyerdahl, eventyret og Livsverket. Gyldendal, 1989, ISBN 82-05-18373-2
Snorre Evensberget: Thor Heyerdahl, Oppdageren. Stenersens forlag, 1994 ISBN 82-7201-188-3
Ragnar Kvam jr.: Thor Heyerdahl, Mannen og havet. Bind 1. Gyldendal, 2005

[rediger] Referanser

^ Force, Roland W. (1959) «[uten navn]» – American Anthropologist, bind 61, nr. 4, s. 708-710 [«Though it purports to convey scientific facts, it is in fact an adventure story»].
^ Smith, Marian W. (1958) «The Enigma of Easter Island» – The Geographical Journal, bind 124, nr. 3, s. 384-386 [«Heyerdahl's success has been achieved by rigorous attention to primary sources, that is, by sound application of anthropological method. But, as the same review indicates, his historical hypothesis goes beyond his data and because of some of its implications may receive what must seem to the non-anthropologist to be unreasonably violent repudiation. [...] Scientists are glad to accept Heyerdahl's facts and willing to revise their theories accordingly. But they are highly sceptical, and frankly suspicious, of that bearded redhead in the background. Such a theory needs more than the usual burden of proof to carry conviction.»].