Øivin Fjeldstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Øivin Fjeldstad (født 2. mai 1903 i Oslo, død 16. oktober 1983 i Oslo), var en norsk dirigent og fiolinist.

Fjeldstad debuterte som fiolinist i Oslo i 1921, etter studier ved konservatoriet i Oslo og senere i Leipzig. I en årrekke var han førstefiolinist og senere 3. konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester og konsertmester i Radioorkestret som bestod av Filharmoniens musikere delt i to hold som skiftet annenhver måned om å gjøre tjeneste som radioorkester. Han hadde sin dirigentdebut i Oslo i 1931, og etter videre studier med Clemens Krauss i Berlin ble Fjeldstad i 1946 ansatt som kapellmester i NRK.

Som fiolinpedagog var han i mange år knyttet til konservatoriet i Oslo hvor han utdannet fremragende fiolinister som Henry Johnsrud og Kaare Sæther som begge ble stemmeledere i henholdsvis 1. og 2. fiolingruppen i Oslo Filharmoniske Orkester

I årene 1950 – 1955 ledet han en rekke operaoppførelser på Det Nye Teater i Oslo og med blant annet Anne Brown på scenen var dette de første oppførelser av operaer av den amerikanske komponist Gian-Carlo Menotti i Europa. I 1953 hadde man kjempesuksess med Purcells Dido og Aeneas med Kirsten Flagstad og Bjarne Buntz i tittelrollene. I årene 1959-61 var Fjeldstad Den Norske Operas 1. kapellmester. 1962-69 sjefsdirigent og kunstnerisk leder for Oslo-Filharmonien med Herbert Blomstedt som kapellmesterkollega.

I perioden 1961 – 1974 var Fjeldstad også fast dirigent for det britiske ungdomsorkester, The National Youth Orchestra of Great Britain. Foruten en rekke konserter i Storbritannia ledet han dette orkester også på turneer bl.a. til Tyskland, Sovjetunionen og i Norden. Fjeldstad gjestet også en rekke utenlandske orkestre og har gjort innspillinger med både London Symphony Orchestra, Wiener Symphonikerne, The National Youth Orchestra of Great Britain og Oslo-Filharmonien.

Fjeldstad gjorde hovedsakelig innspillinger med norsk musikk, men også den første fullstendige innspillingen av Richard Wagners Götterdämmerung, med blant annet Kirsten Flagstad, som ble utgitt i 1956. Han var dirigent for Cæciliaforeningen i Oslo fra 1957 til 1977 og for Vestfold Symfoniorkester fra 1969 til 1982. I 1978 ble han tildelt Vestfold fylkeskommunes Kunstnerpris og i 1982 ble han æresmedlem av Norsk Tonekunstnersamfund.

Fjeldstad var kjent som en fremragende akkompagnatør og dirigerte de wienerklassiske komponister med forkjærlighet. Mozart, Beethoven og særlig Brahms sto ofte på hans konsertprogrammer. I tillegg var Fjeldstad i hele sin karriere en forkjemper for ny musikk. Først gjennom sitt arbeid i The International Society for Contemperary Music og «Ny Musikk», og deretter som en forkjemper for samtidige norske komponister. Spesielt bør hans samarbeid med Fartein Valen nevnes. I 1950 gjorde Norsk Film en innspilling av Valens fiolinkonsert med Camilla Wicks som solist og Fjeldstad som dirigent. Fjeldstad ble forøvrig formann i «Valenselskapet» i 1958. Av andre komponister han arbeidet tett med, bør Sparre Olsen, Geirr Tveitt, Klaus Egge, David Monrad Johansen, Ludvig Irgens Jensen, Arne Nordheim og Antonio Bibalo nevnes.

Øivin Fjeldstad var kommandør av St. Olavs orden, hadde Kongens fortjenstmedalje i gull og var også blitt tildelt æresutmerkelser i Belgia, Finland, Østerrike og Nederland. Han var også frimurer. Han er far til skuespilleren Lise Fjeldstad, siviløkonomen og politikeren Øivin Skappel Fjeldstad og fysioterapeut Tone Skappel Hauge.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Odd Grüner-Hegge 
Dirigent Oslo-Filharmonien
sammen med Herbert Blomstedt

(1962–1969)
Etterfølger:
 Miltiades Caridis