Kilde (vann)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For flere betydninger, se Kilde

Kilde for vann er utspringet der grunnvannet kommer ut fra jorden og frem i dagen. Navn som kjelde, ile, olle eller oppkomme er også nyttet. Slike kilder finnes gjerne i skrånende terreng, der jordgrunnen er satt sammen med et lag av sand over et vanntett leirlag eller fast grunnfjell. Vannet som kommer frem i slike kilder renses i fjellet og sandgrunnen, og vil derfor ofte være bedre egnet som drikkevann enn innsjø- og elvevann. Kilder kan være så vannrike at de danner bekker og elver.

I varme kilder kommer vannet fra så store dyp at det er oppvarmet av jordvarmen. Temperaturen på vannet i slike kilder kan i vulkanske strøk nå opp til kokepunktet. Noen få steder i verden fører de geologiske forholdene til at vannet bryter ut av jorden støtvis. Disse stedene omtales med det islandske ordet for sprute, geysir.

Mineralkilder er et begrep som beskriver kildevann som inneholder oppløste salter fra bergartene i tilknytning til vannet. Slikt vann samles gjerne og tappes som mineralvann. Mineralkilder kan også være varme. Slike varme mineralkilder finnes blant annet i Aachen og Bad Ems i Tyskland, i Karlovy Vary i Tsjekkia og ved de varme kildene i Vichy i Frankrike.

Fra gammelt av ble mange kilder knyttet til det underjordiske og dannet grunnlag for sagn. Etter kristendommen skiftet dette til at kildene ble ansett som hellige. Dette ble forsterket av kildenes helsebringende virkning. I Norge finnes det en rekke kilder som av denne grunn kalles St. Olavs kilder.


Se også[rediger | rediger kilde]