Grevskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart over grevskapene Larvik og Jarlsberg i Vestfold. De eneste grevskapene som eksisterte i Norge.

Et grevskap var opprinnelig et område som ble styrt av en greve, og har senere i større grad blitt knyttet mest til grevens tittel. I Norge har det eksistert to grevskap: Laurvigen og Jarlsberg. I det tysk-romerske rike fantes det flere grevskap som var de facto-suverene stater inntil 1803.

Over tid har begrepet i en del land gått over til å bety en geografisk og/eller administrativ enhet på et nivå mellom provins/region og by/kommune. Grevskap regnes gjerne som tilsvarende de tidligere norske fogderierfylker.

Følgende er en oversikt over en del land som bruker ordet grevskap (de fleste i den engelske formen county).

Canada[rediger | rediger kilde]

Fem av Canadas ti provinser er oppdelt i grevskaper. I Ontario, Nova Scotia og New Brunswick er det administrative enheter, mens i Quebec og Prince Edward Island er de bare geografiske inndelinger. De fleste grevskap består av flere kommuner og byer, men enkelte utgjøres av bare én enkelt by.

I det nordlige Ontario og Quebec har man gått over til å kalle disse enhetene distrikter, og i det sydlige Ontaria har man gått over til regionskommuner.

Irland[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Grevskap i Irland

Irland ble inndelt i 32 grevskap i det 19. århundre. 26 av disse utgjør staten Irland, og de resterende seks utgjør Nord-Irland tilhørende Storbritannia. Grevskapene er gruppert i fire provinser: Leinster, Munster, Connacht og Ulster. Den tradisjonelle provinsen Ulster er delt mellom Irland og Nord-Irland.

I Irland er seks av distriktene delt inn i flere administrative enheter, slik at det nå totalt finnes 34 enheter på grevskapsnivå.

I Nord-Irland ble grevskapene avskaffet som administrative enheter i 1973, og erstattet av 26 distrikter

New Zealand[rediger | rediger kilde]

New Zealand avskaffet provinsene i 1876, og innført grevskaper. Disse har ingen historisk bakgrunn som grevskaper, og kan derfor mer korrekt omtales som fylker. De ble i sin tur avskaffet i 1989.

Norge[rediger | rediger kilde]

Norge har hatt to grevskap, Laurvigen (Larvik) og Jarlsberg. Larvik grevskap ble opprettet i 1671. Det omfattet stattholder Ulf Fredrik Gyldenløves jordegods i søndre Vestfold. Jarlsberg grevskap ble opprettet i 1673 som grevskapet Griffenfeldt. I 1676 fikk det navnet Tunsberg (Tønsberg) grevskap, og i 1684 Jarlsberg grevskap. Det omfattet kronens eiendommer i det tidligere Tønsberg len. Begge grevskapene lå i det som senere ble Vestfold fylke.

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

Storbritannia er tradisjonelt delt i 86 grevskap (39 i England, 32 i Skottland, 13 i Wales, Shetland og Orknøyene); i Det forente kongerike inngår også de seks grevskapene i Nord-Irland.

Begrepet ble innført i England av normannerne, som satte en greve til å administrere de enkelte områder. Inndelingen var basert på allerede eksisterende grenser fra angelsaksisk tid. England har to typer grevskaper: seremonielle og administrative. De førstnevnte er tradisjonelle enheter som fortsatt brukes som geografisk referanse, og som gjerne har en jarl (grevene ble i middelalderen i stor grad erstattet av jarler).

Wales ble delt inn i 13 grevskaper i 1539. De er nå erstattet av hovedområder, som dels er grevskaper, dels grevskapsdistrikter og dels selvstyrte byer.

Skottland ble også inndelt fra omtrent samme tid, men dette var en mer langvarig prosess. Skottland har i nyere tid omdøpt grevskapene til regioner. Det ble samtidig innført nye enheter, og de fleste grenser ble endret.

Amerikas forente stater[rediger | rediger kilde]

I USA brukes begrepet County i 48 av de 50 statene. Louisiana bruker begrepet sogn (parish) og Alaska bruker valgkrets (borough). Disse har ingen tilknytning til historiske grevskaper, og kan derfor heller kalles fylker.

Se også[rediger | rediger kilde]