Grevskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et grevskap var opprinnelig et område som ble styrt av en greve, og har senere i større grad blitt knyttet mest til grevens tittel. I Norge har det eksistert to grevskap: Laurvigen og Jarlsberg. I det tysk-romerske rike fantes det flere grevskap som var de facto-suverene stater inntil 1803.

Over tid har begrepet i en del land gått over til å bety en geografisk og/eller administrativ enhet på et nivå mellom provins/region og by/kommune. Grevskap regnes gjerne som tilsvarende de norske fylkene, men er ikke alltid en direkte parallell da fylker befinner seg på nivået direkte under staten, men det for grevskapenes vedkommende normalt ligger et nivå mellom.

Det følgende er en oversikt over en del land som bruker ordet grevskap (de fleste i den engelske formen county).

Canada[rediger | rediger kilde]

Fem av Canadas ti provinser er oppdelt i grevskaper. I Ontario, Nova Scotia og New Brunswick er det administrative enheter, mens i Quebec og Prince Edward Island er de bare geografiske inndelinger. De fleste grevskap består av flere kommuner og byer, men enkelte utgjøres av bare én enkelt by.

I det nordlige Ontario og Quebec har man gått over til å kalle disse enhetene distrikter, og i det sydlige Ontaria har man gått over til regionskommuner.

Irland[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Grevskap i Irland

Irland ble inndelt i 32 grevskap i det 19. århundre. 26 av disse utgjør staten Irland, og de resterende seks utgjør Nord-Irland tilhørende Storbritannia. Grevskapene er gruppert i fire provinser: Leinster, Munster, Connacht og Ulster. Den tradisjonelle provinsen Ulster er delt mellom Irland og Nord-Irland.

I Irland er seks av distriktene delt inn i flere administrative enheter, slik at det nå totalt finnes 34 enheter på grevskapsnivå.

I Nord-Irland ble grevskapene avskaffet som administrative enheter i 1973, og erstattet av 26 distrikter

New Zealand[rediger | rediger kilde]

New Zealand avskaffet provinsene i 1876, og innført grevskaper. Disse har ingen historisk bakgrunn som grevskaper, og kan derfor mer korrekt omtales som fylker. De ble i sin tur avskaffet i 1989.

Norge[rediger | rediger kilde]

Norge har hatt to grevskap, Laurvigen (Larvik) og Jarlsberg. Larvik grevskap ble opprettet i 1671. Det omfattet stattholder Ulf Fredrik Gyldenløves jordegods i søndre Vestfold. Jarlsberg grevskap ble opprettet i 1673 som grevskapet Griffenfeldt. I 1676 fikk det navnet Tunsberg (Tønsberg) grevskap, og i 1684 Jarlsberg grevskap. Det omfattet kronens eiendommer i det tidligere Tønsberg len. Begge grevskapene lå i det som i dag er Vestfold fylke.

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

Storbritannia er tradisjonelt delt i 86 grevskap; i Det forente kongerike inngår også de seks grevskapene i Nord-Irland.

Begrepet ble innført i England av normannerne, som satte en greve til å administrere de enkelte områder. Inndelingen var basert på allerede eksisterende grenser fra angelsaksisk tid. England har to typer grevskaper: seremonielle og administrative. De førstnevnte er tradisjonelle enheter som fortsatt brukes som geografisk referanse, og som gjerne har en jarl (grevene ble i middelalderen i stor grad erstattet av jarler).

Wales ble delt inn i 13 grevskaper i 1539. De er nå erstattet av hovedområder, som dels er grevskaper, dels grevskapsdistrikter og dels selvstyrte byer.

Skottland ble også inndelt fra omtrent samme tid, men dette var en mer langvarig prosess. Skottland har i nyere tid omdøpt grevskapene til regioner. Det ble samtidig innført nye enheter, og de fleste grenser ble endret.

Amerikas forente stater[rediger | rediger kilde]

I Amerikas forente stater brukes begrepet County i 48 av de 50 statene. Louisiana bruker begrepet sogn (parish) og Alaska bruker valgkrets (borough). Disse har ingen tilknytning til historiske grevskaper, og kan derfor heller kalles fylker.

Se også[rediger | rediger kilde]