Drikkevann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Drikkevann fra springen

Drikkevann er ferskvann som er ment å kunne drikkes av mennesker. Drikkevann kan defineres som vann som er så rent at det kan drikkes uten å påføre menneskekroppen skader. I mange land leveres drikkevannet direkte til husstandene i form av springvann, vann som også brukes for kjøledisker, vask, irrigasjon, jordbruk og mye annet for å bli overflatevann og andre typer avløpsvann. Springvannet i f.eks. kinesiske byer kan leveres i et eget system. Springvannet kan ikke brukes som drikkevann overalt, og i store deler av verden er folk tvunget til å kjøpe flaskevann, kjent som bordvann eller mineralvann.

Som drikkevannskilder benyttes overflatevannkilder: Store dype innsjøer; grunnere innsjøer og tjern; elver og bekker. Fra grunnvann: grunnvann i løsmasseavsetninger; grunnvann i fjell; oppkommer. Fra kunstig infiltrert grunnvann: Avsaltet sjøvann; oppsamlet overvann (fra taknedløp og lignende); og renset avløpsvann.

Kvalitetskrav[rediger | rediger kilde]

Mineralvann

For at vannet skal bli regnet som drikkbart må det oppfylle visse kvalitetskrav, kvalitetskrav som er forskjellige i ulike deler av verden. Verdens helseorganisasjon (WHO) er det FN-organet som fastsetter den internasjonale standarden for drikkevann, men mange av verdens ferskvannskilder oppfyller ikke disse kravene og utgjør derfor en helsefare for mange mennesker. I 2000 manglet 37 % av den samlede befolkningen i utviklingslandene tilgang til rent drikkevann, og dette er en av årsakene til den store utbredelsen av sykdommer i disse landene. I Sverige er det Livsmedelsverket som bestemmer hvilke krav som skal stilles til drikkevannets kvalitet, mens i USA er den føderale myndigheten Environmental Protection Agency ansvarlig for bestemmelsene i det føderale Safe Drinking Water Act. I Norge er det Mattilsynet som overvåker drikkevannets kvalitet og som fastsetter drikkevannskrav.[1]

Menneskets behov[rediger | rediger kilde]

Å drikke vann er nødvendig for at et menneske skal kunne overleve. Mennesket kan overleve i flere uker uten mat, men bare i noen få dager uten drikkevann. Uten at det er gjort eksakte undersøkelser antar man at mennesket vil etter 2-5 dager uten vann avhengig av faktorer som kroppsstørrelse, temperatur og lignende.

Drikkevann i Norge[rediger | rediger kilde]

Bestemmelsene om drikkevann gis i drikkevannsforskriften. Den omfatter all drikkevannsforsyning både gjennom ledningsnett, i busser, fly og båter og på flasker, men ikke naturlig mineralvann, kildevann og vann omfattet av legemiddellovgivningen.

Forskriften definerer drikkevann som alle former for vann som er bestemt til drikke, matlaging eller andre husholdningsformål, samt alle former for vann som er bestemt til bruk i næringsmiddelvirksomheter til produksjon, behandling, konservering eller markedsføring av produkter bestemt til konsum.

Verdens tilgang til drikkevann[rediger | rediger kilde]

Bare 46 % av Afrikas befolkning har tilgang til sikkert drikkevann.

Tilgangen til drikkevannet er en av de viktigste begrensende faktorene som bestemmer hvor mange mennesker som faktisk kan leve på jorden. Overbefolkning gjør at tilgangen til drikkevann i mange u-land er et akutt problem. Drikkevann har tradisjonelt blitt regnet som en undervurdert fornybar ressurs, men den bristende tilgangen er i ferd med å gjøre drikkevann til en viktig handelsvare som kan transporteres over lange avstander til tettbefolkede områder der etterspørselen er svært stor. Til og med såkalt fossilt vann og grunnvann blir nå utvunnet gjennom ren gruvedrift. I f.eks. Israel/Palestina utgjør tilgangen til drikkevann et stort politisk dilemma. Afrika har lenge vært den delen av verden der mangelen på rent drikkevann er størst og i flere afrikanske land mangler millioner av mennesker tilgang til drikkevann (Sudan 12,3 millioner, Zimbabwe 2,7 millioner, Tunisia 2,1 millioner osv.). I 2015 forventes den økende befolkningen i Asia å ha skapt et betydelig større underskudd på vann. Ifølge FN mangler 1,1 milliarder mennesker tilgang til rent drikkevann.

Prosentandel av befolkningen med tilgang til sikkert drikkevann i en del land
Land %   Land %   Land %   Land %
Albania 97   Algerie 89   Aserbajdsjan 78   Brasil 87
Chile 93   Cuba 91   Egypt 97   Irak 85
Iran 92   Mexico 88   Marokko 80   Peru 80
Syria 80   Sudan 67   Sør-Afrika 86   Tyrkia 82
Tunisia 80   Venezuela 83   Zimbabwe 83      

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]