Norges litterære kanon
Norges litterære kanon er utformet i en rekke lister, redigerte utvalg og andre ulike versjoner, som hver for seg forsøker å etablere og definere en samlet oversikt over de viktigste, beste eller mest innflytelsesrike norske forfattere og bøker skrevet i Norge, i tråd med vanlig kanondannelse innen kulturfeltet. Intensjonene i utvalgene nedenfor er ulike: Noen skal være autoritative, andre er debattinnlegg, eller subjektive favoritt-lister. Sett under ett gir de et mangesidig bilde av hvilke tekster og forfattere som verdsettes blant norske lesere. Det er neppe mulig å definere ett av utvalgene som det viktigste, eller riktigste.
Noen av utvalgene er skapt gjennom juryarbeid, andre er utformet av én enkelt redaktør, mens atter andre er basert på avstemning eller spørreundersøkelser. Tradisjonelt vil de fleste jury-baserte forsøk på å definere kanon inneholde et historisk lengdesnitt, med representanter fra flere stiler og perioder. Leseravstemninger avspeiler derimot ofte en kortere hukommelse hos leserne. De fleste listene har hovedvekt på romaner, mens poesi, drama, noveller og sakprosa er svakere representert.
Gjengangere i de fleste utvalg av bøker/forfattere er Henrik Wergeland, Asbjørnsen og Moe, Henrik Ibsen, Amalie Skram, Arne Garborg, Knut Hamsun, Olav Duun og Sigrid Undset. Bjørnson og Falkberget regnes ikke alltid med. Fra etterkrigstiden nevnes oftest Tarjei Vesaas og lyrikerne Olav H. Hauge og Rolf Jacobsen. Av forfattere fra etter 1970 er de fleste enige om å regne Kjell Askildsen, Dag Solstad, Lars Saabye Christensen og Jon Fosse blant de mest sentrale.
Nordahl Rolfsen[rediger | rediger kilde]
Nordahl Rolfsens Læsebog for folkeskolen har for flere generasjoner vært formende for oppfatningen av Norges litterære kanon. Verket utkom med sitt første bind i 1892, og var det dominerende leseverk i norsk skole inntil 1950-årene. Leseverket skal, med sine mange enkeltbind i flere reviderte utgaver, ha blitt trykket i mer enn åtte millioner eksemplarer.
Her finnes «Fola, fola, Blakken», folkeviser, utdrag fra sagalitteraturen, Jørgen Moes I brønden og i tjernet, J.B. Bulls «Vesleblakken», Andreas Aabels «Se Norges blomsterdal» og historien om Dale-Gudbrand, i Alexander Bugges gjenfortelling. Det er som regel også Rolfsen som har formet nordmenns oppfatning om hvilke tekster av Wergeland, Bjørnson, Ivar Aasen, Vinje, Henrik Ibsen, Elias Blix, Arne Garborg, Per Sivle, Margrethe Munthe, Barbra Ring og Hans Aanrud som er klassikere.
I de senere utgavene av leseverket var det også tekster av 1900-tallsforfattere: Blant annet Mikkjel Fønhus' Slagbjørnen Rugg, Arnulf Øverlands Redningsdåden på Hustadvika og Rudolf Nilsens Gartnerløkka.
«Norges nasjonallitteratur» og lignende utvalg[rediger | rediger kilde]
Gyldendal forlag har fire ganger gitt ut bokverket Norges nasjonallitteratur: I 1928, 1941, 1967 og 1996. Verket inneholder utvalgte romaner og andre litterære verk; oftest ett bind og ett verk for hver forfatter, men mange forfattere var også representert med flere kortere verk i samme bind. Størst oppmerksomhet og opplag fikk 1967-utgaven i 40 bind, redigert av Francis Bull. 1967-utgaven ble preget av at Bull ikke ville ta med romaner som var deler av et større verk, slik at for eksempel Sigrid Undset ikke ble representert med Kransen fra Kristin Lavransdatter, og av at de fleste lyrikere er representert i verkets diktantologier, og ikke med egne samlinger. 1967-utgaven inneholdt omfattet i alt syv bind antologier: Lyrikk I-II; noveller I-II; essays; taler og brev og erindringer og dagbøker.
Søyler i norsk litteratur er et tilsvarende verk i femten bind, utgitt av Aschehoug i 1987.
Norsk Litteraturfestival presenterte i 2007 en liste på 25 verk, utarbeidet av en jury med ti personer, ledet av Janike Kampevold Larsen.[1] Av de 25 verkene er det relativt mange diktsamlinger.
Tabellen nedenfor gir en sammenlignende oppstilling av disse fem utvalgene av bøker. Tabellen er ordnet slik at samme forfatter kommer på samme rad i de ulike utvalgene; dette synliggjør hvilke forfattere som gjentas i flest av utvalgene, og gjør det lettere å sammenligne hvilke bøker av forfatteren som er valgt ut i hvert av de ulike utvalgene.
Nordmenns nistepakke[rediger | rediger kilde]
Idéhistorikeren Trond Berg Eriksen utga i 1995 boken Nordmenns nistepakke, en kritikk av den norske kanon,[2] hvor han behandlet kanon i lys av to forhold spesielt: Akademia var opptatt av å drøfte relevansen av og innholdet i kanon i etterkant av Harold Blooms verk The Western Canon (1994). Samtidig var Eriksen medansvarlig for det pågående forskningsprosjektet Norsk Sakprosa, som tre år senere skulle munne ut i et større verk om norsk sakprosas historie.[3] Eriksen legger større vekt enn vanlig på at kanon skal gjenspeile hvilke tekster som har gjort inntrykk på leserne, enn på hvilke tekster som er stilhistorisk og estetisk verdifulle. I dette henseende er det kanskje idéhistorikerens perspektiv som gjør seg gjeldende i motsetning til litteraturviterens.[4] Eriksens «nistepakke» omfatter 64 verk fra flere litterære sjangre.
Perler i prosa[rediger | rediger kilde]
Den norske Bokklubbens trebinds novelleantologi Norske perler i prosa er den mest omfattende novelleantologien med norske forfattere.
Det første bindet, Perler i prosa, redigert av Edvard Beyer, ble utgitt i 1966. Oppfølgeren Nyere perler i prosa, redigert av Eiliv Eide utkom i 1975. Det tredje bindet Norske perler i prosa : noveller 1975–1993, redigert av Janneken Øverland, ble utgitt til Den norske forfatterforenings 100-årsjubileum i 1993, innenfor rammen av Lillehammer-OLs kulturprogram. Samtidig ble de to første bindene relansert med nye titler: Norske perler i prosa, bd 1 og 2.
Det første bindet inneholder novellene «Den gyldne hevn» av Tryggve Andersen, «Hvor er lammet til brennofferet? » av Nini Roll Anker, «Det blinde hjarta» av Engvald Bakken, «Thrond» og «Faderen» av Bjørnstjerne Bjørnson, «De ensomme» av Johan Bojer, «Mellom barken og veden» av Øivind Bolstad, «Kaprifolium» og «Elsk meg bort fra min bristende barndom» av Johan Borgen, «En hjemkomst» av Oskar Braaten, «Forskjællige glæder» av Camilla Collett, «Jørgen Jensa» og «Lykke-Per» av Olav Duun, «Helge» av Peter Egge, «En korsgang» av Kristian Elster, «De lykkelige feriedager» av Kristian Elster d.y., «I et lite rom» av Torolf Elster, «Fegd» av Johan Falkberget, «Stordåd» og «Han Lars i Lia» av Arne Garborg, «Har du hørt det?» av Ingeborg Refling Hagen, «Solen søn» av Knut Hamsun, «Luren» og «Novellen» av Maurits Hansen, «Det er Karl Johan som kommer med blomster» av Finn Havrevold, «Brua over fossen» av Johannes Heggland, «Fra plassgrenda» av Sigurd Hoel, «Hanna Valmoen» av Ragnhild Jølsen, «Balstemning» og «Karen» av Alexander Kielland, «Fele-Aasmund», «Ude i de store kulturlande» og «Keisarindepæretræet» av Hans E. Kinck[5], «Krefter» av Sigurd Kvåle, «Isak og Brønøpræsten» og «Andværs-skarven» av Jonas Lie, «Or vegen» av Rasmus Løland, «Skjenselens korinter» av Agnar Mykle, «Kjøreturen» og «Ingen avskjed» av Torborg Nedreaas, «Liv» av Sigbjørn Obstfelder, «Ål i karri» av Arthur Omre, «Julie og den hvite hesten» av Nils Johan Rud, «Kunsten å myrde» av Cora Sandel, «Agnes, min deilige sommerfugl» av Aksel Sandemose, «Fanta-Nils» av Per Sivle, «Karens jul» av Amalie Skram, «Kisten» av Terje Stigen, «Regnsommer» av Johannes Thrap-Meyer, «Omkring sædelighetsballet» av Sigrid Undset, «Vesle-Trask», «Hesten frå Hogget» og «Det snør og snør» av Tarjei Vesaas, «Den savnede» av Arnulf Øverland, «En vinternatt» og «Seminaristen og Finn-Katrine» av Hans Aanrud.
Det andre bindet inneholder novellene «Hjemme fra krigen» og «Møte» av Kjell Askildsen, «Tre skudd» av Karin Bang, «Broren» av Jens Bjørneboe, «Noen å være glad i» og «Vrakgods» av Finn Bjørnseth, «Med tommemål på livet» av Øivind Bolstad, «Brevet fra Yves» og «Desembersol» av Johan Borgen, «Eventyr» av Tor Åge Bringsværd, «Menneskets herlighet» av Solveig Christov, «I anledning dagen» av Tor Edvin Dahl, «Morgen i Eilert Sundts gate» av Torolf Elster, «Høst i parken» av Sigurd Evensmo, «Riksvegen vestover» av Kjartan Fløgstad, «Vi som frakter oljen» av Gunnar Bull Gundersen, «Venteromet» av Johannes Heggland, «Den lange skituren» av Kåre Holt, «Salt» av Åsta Holth, «Birte på Sveigenes» av Sigbjørn Hølmebakk, «Audhild» av Aslaug Høydal, «I mørket» av Magnhild Haalke, «Treneren» av Espen Haavardsholm, «Firmafesten» av Margaret Johansen, «Å fange en hest» av Nils Kvilekvål, «Innflyttarane» av Sigurd Kvåle, «Slutt på reisen» av Liv Køltzow, «Pedro Jesus går fra borde» av Herbrand Lavik, «17 Larsen» og «Tilfeldig møte» av Gunnar Lunde, «Åbortjern» av John Moen, «Vi menn» av Albert Henrik Mohn, «Forsoningen» og «Før solnedgang» av Petter Mørk, «Vind» av Tor Obrestad, «Et mesterskudd» av Ernst Orvil, «Og dæinsen går» og «En liten avlegger» av Alf Prøysen, «Du er ikke eldre enn du var» av Nils Johan Rud, «Bottlenose» av Svend Rønning, «Samson og Dalila» av Jakob Sande, «Nigards-hanen» av Halvor J. Sandsdalen, «Svarte fotefar» av Elling M. Solheim, «Språk» av Dag Solstad, «Benedicte Larsen» av Odd Solumsmoen, «Johansson» av Ingvald Svinsaas, «Gammel dame ved vinduet» av Helge Vatsend, «En gammel venn slentrer forbi» og «Liv» av Bjørg Vik, «Ikke til bry» av Merete Wiger, «Brødet» av Finn Aasen.
Det tredje bindet inneholder novellene: «En falkepleiers bekjennelse» av Ingvar Ambjørnsen, «Carl Lange» og «Jeg er ikke sånn, jeg er ikke sånn» av Kjell Askildsen, «Frisøren» av Rune Belsvik, «Hjelpere» av Jonny Halberg, «Jakarandablomsten» av Toril Brekke, «Maleren» av Finn Carling, «Idealtid» av Lars Saabye Christensen, «Svevet over Haukeli» av Arild Dahl, «Dronningdager» av Gro Dahle, «Rød som en brannbil» av Rolf Enger, «Kjøtt og kjærlighet (all of me)» av Marianne Fastvold, «Flagget skal dere gjøre til et seil» av Willy Flock, «Vår alles kjære» av Kjartan Fløgstad, «Eg kunne ikkje seie det til deg» av Jon Fosse, «Piknik med døden» av Erling T. Gjelsvik, «Bommen» av Johan Fredrik Grøgaard, «Melk» av Erik Fosnes Hansen, «Ingen vanlig dag» av Ebba Haslund, «På Gamletun i Europa» av Hans Herbjørnsrud, «Dødsbryllup» av Lisbet Hiide, «Nattdyr» av Winnie Holsten, «Dei siste beat-poetane i Midthordland» av Ragnar Hovland, «Vera, den første» av Espen Haavardsholm, «Det nye vinduet» av Roy Jacobsen, «Piken som danset rumba med Vårherre» av Margaret Johansen, «Hjemkomst» av Jan Kjærstad, «Dervisjenes dans» av Sissel Lange-Nielsen, «Den nye maskina» av Arvid Torgeir Lie, «Ekko av en ung manns latter» av Sissel Lie, «Roten til alt ondt» av Merethe Lindstrøm, «Det er så jævlig stille'» av Øystein Lønn, «Sylvia Plath står opp» av Karin Moe, «Fri» av Sidsel Mørck, «Slakteren fra Sofia», «Vin i Kabelvåg» og «Mitt Norge» av Arild Nyquist, «Le bonheur» av Tor Obrestad, «Avgrunn» av Morten Harry Olsen, «Om å si nei» og «Drageegget» av Mari Osmundsen, «Som en tiger i bur» av Per Petterson, «I marskalk Konjevs hovedkvarter» av Dag Skogheim, «Smykket» av Dag Solstad, «Vestover» av Thorvald Steen, «Hvit brud» av Laila Stien, «Det gode hjertet» av Karin Sveen, «Ferien» av Marit Tusvik, «Ho blei borte i trappene» av Stein Versto. «Perleporten» og «Den lange reisen til et annet menneske» av Bjørg Vik, «Vivi, gørrheten og jeg» av Herbjørg Wassmo, «Budbringeren» av Jan Wiese, «Baksida av medaljen» av Einar Økland.
Forlagsserier[rediger | rediger kilde]
Flere forlag har gitt ut «klassikerserier», av mindre definitiv karakter enn de utvalgene som nevnes ovenfor.
Aaslestad, Selboe mfl[rediger | rediger kilde]
- Seksten forfattere fra 1900 til 1960
De fire litteraturviterne Jørgen M. Sejersted, Tone Selboe, Petter Aaslestad og Erik Bjerck Hagen utga boken Den norske litterære kanon 1900–1960 på Aschehoug.[6] Boken ble lansert 29. mai 2007, og omfatter seksten forfattere. Innenfor sine premisser (debut mellom 1900 og 1960) var det de to sakprosaforfatterne Bull og Seip; og fraværet av Johan Falkberget (debut 1907) og Jens Bjørneboe (debut 1954) som ble bemerket. Redaktørene forsvarte fraværet av Bjørneboe med at han tilhørte perioden etter 1960.
- Olav Duun
- Kristofer Uppdal
- Cora Sandel
- Sigrid Undset
- Olaf Bull
- Francis Bull
- Tarjei Vesaas
- Aksel Sandemose
- Johan Borgen
- Jens Arup Seip
- Rolf Jacobsen
- Olav H. Hauge
- Alf Prøysen
- Agnar Mykle
- André Bjerke
- Gunvor Hofmo
- Tretten forfattere fra 1700 til 1900
1900-tallsantologien fra 2007 ble i 2009 fulgt opp av antologien Den norske litterære kanon 1700-1900[7] hvor fem bidragsytere drøftet klassiker-status og kanon-verdighet for 13 forfattere, i tillegg til å behandle de tre sjangrene folkeviser, eventyr og salmer. Utvalget er gjort av fem professorer i litteratur: Erik Bjerck Hagen, Petter Aaslestad, Jørgen Sejerstedt, Tone Selboe og Jon Haarberg.
- Petter Dass
- Ludvig Holberg
- Henrik Wergeland
- Bjørnstjerne Bjørnson
- Henrik Ibsen
- Camilla Collett
- Aasmund Olavsson Vinje
- Aleksander Kielland
- Jonas Lie
- Arne Garborg
- Amalie Skram
- Knut Hamsun
- Sigbjørn Obstfelder
Dagbladets sommerkåringer[rediger | rediger kilde]
Leseravstemninger[rediger | rediger kilde]
Den norske bokklubben 1986[rediger | rediger kilde]I forbindelse med Den norske bokklubbens 25-årsjubileum ble det i 1986 gjennomført en undersøkelse om medlemmenes favorittbok gjennom klubbens historie[11] . Avstemningen omfattet både norske og oversatte bøker. |
VG / Scanfact 1995[rediger | rediger kilde]En spørreundersøkelse på oppdrag fra VG våren 1995[12] om nordmenns favorittforfattere. Tallene skiller seg fra undersøkelser med egeninitiert deltagelse, blant annet med flere Fønhus- og Sandemo-lesere.[13] |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ En bok med omtale av verkene utkom året etter: Norsk litterær kanon. Stig Sæterbakken og Janike Kampevold Larsen (red.). CappelenDamm, 2008. ISBN 978-82-0413826-2
- ^ Nordmenns nistepakke, en kritikk av den norske kanon. Cappelens upopulære skrifter ; 25. Cappelen akademisk forlag. isbn 82-456-0037-7
- ^ Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995. Redigert av Trond Berg Eriksen og Egil Børre Johnsen. 2 bind. Universitetsforlaget 1998. ISBN 82-00-12751-6 og ISBN 82-00-12752-4.
- ^ For en litteraturvitenskapelig kritikk, se Erik Bjerck Hagens anmeldelse i Apollon nr 1, 1996; «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. februar 2007. Besøkt 17. juni 2007.
- ^ Kinck-novellene var av rettighetsårsaker ikke med i første utgave av antologien i 1966
- ^ Et intervju i Klassekampen 30. mai 2007[død lenke] i forbindelse med lanseringen
- ^ Den norske litterære kanon 1700-1900. Aschehoug, 2009. ISBN 978-82-03-19548-8
- ^ http://www.dagbladet.no/kultur/2006/07/10/471161.html
- ^ Publikumslisten: 1. Lars Saabye Christensen: «Beatles»; 2. Jan Wiese: «Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede»; 3. Lars Saabye Christensen: «Halvbroren»; 4. Ingvar Ambjørnsen: «Hvite niggere»; 5. Erlend Loe: «Naiv. Super»; 6. Jo Nesbø: «Rødstrupe»; 7. Anne B. Ragde: «Berlinerpoplene»; 8. Per Petterson: «Ut og stjæle hester»; 9. Roy Jacobsen: «Seierherrene»; 10. Jostein Gaarder: «Sofies verden» Dagbladet, 6.8.2006: Beatles for folket
- ^ http://www.dagbladet.no/sakprosa/
- ^ Bokklubbens medlemsblad Bindestreken; juli 1986. 2000 personer deltok i avstemningen; 30% stemte på Elstad, 20% stemte på Undset og 15% stemte på Moberg. Det ble ikke publisert flere resultater enn de tre første på lista. På stemmeseddelen i medlemsbladet (nr 2, 1986) var i tillegg disse bøkene foreslått som mulige kandidater: Sigurd Hoels Møte ved milepelen, John Steinbecks Vredens druer, Ernest Hemingways Klokkene ringer for deg, Henry Charrieres Papillon, Johan Falkbergets Nattens brød, Knut Hamsuns Landstrykere, Tarjei Vesaas' Is-Slottet, Johan Borgens Lillelord-trilogi, Vainö Linnas Ukjent soldat, Knut Faldbakkens Insektsommer, Snorres Heimskringla, Asbjørnsen og Moes samlede eventyr, Bjørg Viks Det grådige hjerte, Oscar Magnussons Jeg vil leve, Inger Hagerups Det kommer en pike gående og John le Carrés Piken med trommestikkene.
- ^ Referert i VG 9. april 1995. Undersøkelsen ble gjennomført av Scanfact og omfattet 1003 respondenter.
- ^ Scanfact-undersøkelsen viser også resultatene delt opp etter kjønn, alder, inntekt og partitilhøringhet:
Favoritter etter inntekt: Lav inntekt: Anne-Cath. Vestly, Anne Karin Elstad, Undset, Sandemo, Hamsun. Middels inntekt: Undset, Sandemo, Hamsun, Elstad, Ibsen. Høy inntekt: Hamsun, Undset, Elstad, Wassmo, Ibsen.
Favoritter etter kjønn: Kvinner: Undset, Elstad, Sandemo, Hamsun, Wassmo. Menn: Hamsun, Fønhus, Ambjørnsen, Ibsen, Jens Bjørneboe
Favoritter blant ungdom: Ambjørnsen, Sandemo, Hamsun, Saabye Christensen, Skram.
Favoritter etter parti: Ap: Hamsun, Elstad, Sandemo, Undset, Skram. SV: Undset, Bjørg Vik, Ambjørnsen, Elstad, Skram. Sp: Undset, Elstad, Sandemo, Hamsun, Duun. KrF: Undset, Vestly, Hamsun, H.M. Vesaas, Ibsen. Høyre: Hamsun, Elstad, Undset, Falkberget, Faldbakken. FrP: Hamsun, Skram, Ambjørnsen, May Grethe Lerum, Kjell Hallbing. (Kilde: VG, 9. april 1995) - ^ Aftenposten, 7. september 2001. 2600 personer deltok i avstemningen.
- ^ Her er tallene fra Nitimens kåring: http://www.nrk.no/magasin/tidlig/1.2454504