Norges litterære kanon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Det finnes mange ulike versjoner og kåringer av de viktigste verkene i norsk litteratur.
Bildet er «Frokost» av G. Wentzel

Norges litterære kanon er utformet i en rekke lister, redigerte utvalg og andre ulike versjoner, som hver for seg forsøker å etablere og definere en samlet oversikt over de viktigste, beste eller mest innflytelsesrike norske forfattere og bøker skrevet i Norge, i tråd med vanlig kanondannelse innen kulturfeltet. Intensjonene i utvalgene nedenfor er ulike: Noen skal være autoritative, andre er debattinnlegg, eller subjektive favoritt-lister. Sett under ett gir de et mangesidig bilde av hvilke tekster og forfattere som verdsettes blant norske lesere. Det er neppe mulig å definere ett av utvalgene som det viktigste, eller riktigste.

Noen av utvalgene er skapt gjennom juryarbeid, andre er utformet av én enkelt redaktør, mens atter andre er basert på avstemning eller spørreundersøkelser. Tradisjonelt vil de fleste jury-baserte forsøk på å definere kanon inneholde et historisk lengdesnitt, med representanter fra flere stiler og perioder. Leseravstemninger avspeiler derimot ofte en kortere hukommelse hos leserne. De fleste listene har hovedvekt på romaner, mens poesi, drama, noveller og sakprosa er svakere representert.

Gjengangere i de fleste utvalg av bøker/forfattere er Henrik Wergeland, Asbjørnsen og Moe, Henrik Ibsen, Amalie Skram, Arne Garborg, Knut Hamsun, Olav Duun og Sigrid Undset. Bjørnson og Falkberget regnes ikke alltid med. Fra etterkrigstiden nevnes oftest Tarjei Vesaas og lyrikerne Olav H. Hauge og Rolf Jacobsen. Av forfattere fra etter 1970 er de fleste enige om å regne Kjell Askildsen, Dag Solstad, Lars Saabye Christensen og Jon Fosse blant de mest sentrale.

Nordahl Rolfsen[rediger | rediger kilde]

Egedius' bilde til Olav den helliges saga: møtet med Dale-Gudbrand

Nordahl Rolfsens Læsebog for folkeskolen har for flere generasjoner vært formende for oppfatningen av Norges litterære kanon. Verket utkom med sitt første bind i 1892, og var det dominerende leseverk i norsk skole inntil 1950-årene. Leseverket skal, med sine mange enkeltbind i flere reviderte utgaver, ha blitt trykket i mer enn 8 millioner eksemplarer.

Her finnes «Fola, fola, Blakken», folkeviser, sagautdrag, Jørgen Moes I brønden og i tjernet, J.B. Bulls «Vesleblakken», Andreas Aabels «Se Norges blomsterdal» og historien om Dale-Gudbrand, i Alexander Bugges gjenfortelling. Det er som regel også Rolfsen som har formet nordmenns oppfatning om hvilke tekster av Wergeland, Bjørnson, Aasen, Vinje, Ibsen, Blix, Garborg, Sivle, Munthe, Ring og Aanrud som er klassikere. I de senere utgavene av leseverket var det også tekster av 1900-tallsforfattere: Blant annet Fønhus' «Slagbjørnen Rugg», Øverlands «Redningsdåden på Hustadvika» og Rudolf Nilsens «Gartnerløkka».

«Norges nasjonallitteratur» og lignende utvalg[rediger | rediger kilde]

Gyldendal forlag har fire ganger gitt ut bokverket Norges nasjonallitteratur: I 1928, 1941, 1967 og 1996. Verket inneholder utvalgte romaner og andre litterære verk; oftest ett bind og ett verk for hver forfatter, men mange forfattere var også representert med flere kortere verk i samme bind. Størst oppmerksomhet og opplag fikk 1967-utgaven i 40 bind, redigert av Francis Bull. 1967-utgaven ble preget av at Bull ikke ville ta med romaner som var deler av et større verk, slik at for eksempel Sigrid Undset ikke ble representert med Kransen, og av at de fleste lyrikere er representert i verkets diktantologier, og ikke med egne samlinger.[1]

Søyler i norsk litteratur er et tilsvarende verk i femten bind, utgitt av Aschehoug i 1987.

Norsk Litteraturfestival presenterte i 2007 en liste på 25 verk, utarbeidet av en jury med ti personer, ledet av Janike Kampevold Larsen.[2] Av de 25 verkene er det – i forhold til andre lister – mange diktsamlinger, seks eller åtte, alt etter hvordan man regner.

Tabellen nedenfor gir en sammenlignende oppstilling av disse fem utvalgene av bøker. Tabellen er ordnet slik at samme forfatter kommer på samme rad i de ulike utvalgene; dette synliggjør hvilke forfattere som gjentas i flest av utvalgene, og gjør det lettere å sammenligne hvilke bøker av forfatteren som er valgt ut i hvert av de ulike utvalgene. Forfatternavn og boktitler er forkortet av plasshensyn.

Norges nasjonallitteratur Søyler i norsk litteratur Norsk Litteraturfestival
1941 1967 1996 1987 2007
Snorre
Olav den helliges saga
Snorre
Heimskringla
Eddadikt. Folkeviser Voluspå
Njåls saga Sverres saga Sverres saga Njåls saga
Dass. Wesseli utvalg DassNordlands Trompet og «Den Nordske Dale-Viise» Dasssom i 1967 DassNordlands Trompet
HolbergDen politiske Kandstøber, Jeppe, Erasmus og Den første Epistel HolbergDen politiske Kandstøber, Jeppe, Erasmus og Den Stundesløse Holbergsom i 1967 HolbergJeppe, Erasmus og Niels Klim HolbergErasmus
se Dass Johan Herman Wessel
Kierlighed uden Strømper og Comiske Fortællinger
Wessel
som i 1967
Wergeland. Welhaveni utvalg Wergeland
Jan van Huysums Blomsterstykke, Den engelske Lods og Hassel-Nødder
Wergelandsom i 1967 WergelandSpaniolen, Den engelske Lods, Hassel-Nødder WergelandJødinden
Asbjørnsen og Moe
eventyr i utvalg
Asbjørnsen og Moe
eventyr i utvalg
Asbjørnsen og Moe
eventyr i utvalg
Asbjørnsen og Moe
eventyr i utvalg
CollettAmtmannens døtre CollettAmtmannens døtre CollettAmtmannens døtre CollettAmtmannens døtre, I de lange Nætter
IbsenPeer Gynt IbsenPeer Gynt, En folkefiende og Vildanden Ibsensom i 1967 IbsenPeer Gynt, Brand, Terje Vigen og Gengangere IbsenPeer Gynt
Bjørnson
Synnøve Solbakken, Arne, En glad gut
Bjørnson
Synnøve Solbakken, Sigurd Slembe,
Over Ævne I
og Paul Lange og Tora Parsberg
Bjørnson
som i 1941
Bjørnson
Synnøve Solbakken, Arne, Fiskerjenten, Arnljot Gelline
Jonas Lie
Gaa paa!
Jonas Lie
Familien på Gilje og Troll i utvalg
Jonas Lie
som i 1967
Jonas LieDen fremsynte, Lodsen og hans hustru, En malstrøm
Kielland
Skipper Worse
Kielland
Garman & Worse og Skipper Worse
Kielland
som i 1967
Aasen. Vinje. Garborgi utvalg VinjeFerdaminne VinjeFerdaminne VinjeFerdaminne
Elster
Farlige folk og «En korsgang»
Amalie Skram
Lucie og Agnete
Amalie Skram
Constance Ring
Amalie Skram
Constance Ring
se Vinje Garborg
Bondestudentar
Garborg
Bondestudentar
Garborg
Fred, Haugtussa
Garborg
Fred
Tryggve Andersen
I cancelliraadens dage
Fridtjof Nansen
På ski over Grønland
HamsunSegelfoss by HamsunSult HamsunMarkens Grøde HamsunMysterier
Hans E. KinckHerman Ek
ObstfelderDikt og prosa ObstfelderDigte
Olaf BullSamlede dikt
UndsetVåren UndsetKristin Lavransdatter. Kransen UndsetJenny UndsetKristin Lavransdatter. Kransen
Falkberget
Den fjerde nattevakt
Falkberget
Den fjerde nattevakt
DuunMennesket og maktene DuunMennesket og maktene DuunMedmenneske, Ragnhild, Siste leveåre DuunMennesket og maktene
Johan BojerDen siste viking
Peter EggeInne i fjordene
Gabriel Scott
Det gylne evangelium
Johannes Thrap-Meyer
Anakreons død
Olav AukrustHamar i Hellom
Sigurd HoelMøte ved milepelen
Inge KrokannI Dovre-sno
SandemoseEn flyktning krysser sitt spor Sandemose
som i 1967
Nordahl Grieg
Vår ære og vår makt og Nederlaget
Sigurd Christiansen
Det ensomme hjerte
Cora Sandel
Alberte og Jakob
Cora Sandel
Alberte og Jakob
Cora Sandel
Alberte og friheten
VesaasFuglane VesaasFuglane VesaasFuglane
Johan BorgenLillelord Johan BorgenLillelord
Agnar MykleLasso rundt fru Luna
Jens Bjørneboe
Frihetens øyeblikk
Rolf Jacobsen
Alle mine dikt
Rolf Jacobsen
Hemmelig liv
Olav H. Hauge
Dikt i samling
Olav H. Hauge
Dropar i austavind
Jan Erik Vold
Mor Godhjertas glade versjon. Ja
FløgstadFyr og flamme FløgstadFyr og flamme
Dag SolstadRoman 1987 Dag Solstad
Gymnaslærer Pedersens beretning
Herbjørg WassmoDinas bok
Jon Fosse
Nokon kjem til å kome
Øyvind Rimbereid
Solaris korrigert

Nordmenns nistepakke[rediger | rediger kilde]

Idéhistorikeren Trond Berg Eriksen utga i 1995 boken Nordmenns nistepakke, en kritikk av den norske kanon[3], hvor han behandlet kanon i lys av to forhold spesielt: Akademia var opptatt av å drøfte relevansen av og innholdet i kanon i etterkant av Harold Blooms verk The Western Canon (1994). Samtidig var Eriksen medansvarlig for det pågående forskningsprosjektet Norsk Sakprosa, som tre år senere skulle munne ut i et større verk om norsk sakprosas historie.[4] Eriksen legger større vekt enn vanlig på at kanon skal gjenspeile hvilke tekster som har gjort inntrykk på leserne, enn på hvilke tekster som er stilhistorisk og estetisk verdifulle. I dette henseende er det kanskje idéhistorikerens perspektiv som gjør seg gjeldende i motsetning til litteraturviterens.[5] Eriksens «nistepakke» omfatter 64 verk fra flere litterære sjangre.

Perler i prosa[rediger | rediger kilde]

Den norske Bokklubbens trebinds novelleantologi Norske perler i prosa er den mest omfattende novelleantologien med norske forfattere.

Det første bindet, Perler i prosa, redigert av Edvard Beyer, ble utgitt i 1966. Oppfølgeren Nyere perler i prosa, redigert av Eiliv Eide utkom i 1975. Det tredje bindet Norske perler i prosa : noveller 1975–1993, redigert av Janneken Øverland, ble utgitt til Den norske forfatterforenings 100-årsjubileum i 1993, innenfor rammen av Lillehammer-OLs kulturprogram. Samtidig ble de to første bindene relansert med nye titler: Norske perler i prosa, bd 1 og 2.

Det første bindet inneholder novellene: «Den gyldne hevn» av Tryggve Andersen, «Hvor er lammet til brennofferet? » av Nini Roll Anker, «Det blinde hjarta» av Engvald Bakken, «Thrond» og «Faderen» av Bjørnstjerne Bjørnson, «De ensomme» av Johan Bojer, «Mellom barken og veden» av Øivind Bolstad, «Kaprifolium» og «Elsk meg bort fra min bristende barndom» av Johan Borgen, «En hjemkomst» av Oskar Braaten, «Forskjællige glæder» av Camilla Collett, «Jørgen Jensa» og «Lykke-Per» av Olav Duun, «Helge» av Peter Egge, «En korsgang» av Kristian Elster, «De lykkelige feriedager» av Kristian Elster d.y., «I et lite rom» av Torolf Elster, «Fegd» av Johan Falkberget, «Stordåd» og «Han Lars i Lia» av Arne Garborg, «Har du hørt det?» av Ingeborg Refling Hagen, «Solen søn» av Knut Hamsun, «Luren» og «Novellen» av Maurits Hansen, «Det er Karl Johan som kommer med blomster» av Finn Havrevold, «Brua over fossen» av Johannes Heggland, «Fra plassgrenda» av Sigurd Hoel, «Hanna Valmoen» av Ragnhild Jølsen, «Balstemning» og «Karen» av Alexander Kielland, «Fele-Aasmund», «Ude i de store kulturlande» og «Keisarindepæretræet» av Hans E. Kinck[6], «Krefter» av Sigurd Kvåle, «Isak og Brønøpræsten» og «Andværs-skarven» av Jonas Lie, «Or vegen» av Rasmus Løland, «Skjenselens korinter» av Agnar Mykle, «Kjøreturen» og «Ingen avskjed» av Torborg Nedreaas, «Liv» av Sigbjørn Obstfelder, «Ål i karri» av Arthur Omre, «Julie og den hvite hesten» av Nils Johan Rud, «Kunsten å myrde» av Cora Sandel, «Agnes, min deilige sommerfugl» av Aksel Sandemose, «Fanta-Nils» av Per Sivle, «Karens jul» av Amalie Skram, «Kisten» av Terje Stigen, «Regnsommer» av Johannes Thrap-Meyer, «Omkring sædelighetsballet» av Sigrid Undset, «Vesle-Trask», «Hesten frå Hogget» og «Det snør og snør» av Tarjei Vesaas, «Den savnede» av Arnulf Øverland, «En vinternatt» og «Seminaristen og Finn-Katrine» av Hans Aanrud.

Det andre bindet inneholder novellene: «Hjemme fra krigen» og «Møte» av Kjell Askildsen, «Tre skudd» av Karin Bang, «Broren» av Jens Bjørneboe, «Noen å være glad i» og «Vrakgods» av Finn Bjørnseth, «Med tommemål på livet» av Øivind Bolstad, «Brevet fra Yves» og «Desembersol» av Johan Borgen, «Eventyr» av Tor Åge Bringsværd, «Menneskets herlighet» av Solveig Christov, «I anledning dagen» av Tor Edvin Dahl, «Morgen i Eilert Sundts gate» av Torolf Elster, «Høst i parken» av Sigurd Evensmo, «Riksvegen vestover» av Kjartan Fløgstad, «Vi som frakter oljen» av Gunnar Bull Gundersen, «Venteromet» av Johannes Heggland, «Den lange skituren» av Kåre Holt, «Salt» av Åsta Holth, «Birte på Sveigenes» av Sigbjørn Hølmebakk, «Audhild» av Aslaug Høydal, «I mørket» av Magnhild Haalke, «Treneren» av Espen Haavardsholm, «Firmafesten» av Margaret Johansen, «Å fange en hest» av Nils Kvilekvål, «Innflyttarane» av Sigurd Kvåle, «Slutt på reisen» av Liv Køltzow, «Pedro Jesus går fra borde» av Herbrand Lavik, «17 Larsen» og «Tilfeldig møte» av Gunnar Lunde, «Åbortjern» av John Moen, «Vi menn» av Albert Henrik Mohn, «Forsoningen» og «Før solnedgang» av Petter Mørk, «Vind» av Tor Obrestad, «Et mesterskudd» av Ernst Orvil, «Og dæinsen går» og «En liten avlegger» av Alf Prøysen, «Du er ikke eldre enn du var» av Nils Johan Rud, «Bottlenose» av Svend Rønning, «Samson og Dalila» av Jakob Sande, «Nigards-hanen» av Halvor J. Sandsdalen, «Svarte fotefar» av Elling M. Solheim, «Språk» av Dag Solstad, «Benedicte Larsen» av Odd Solumsmoen, «Johansson» av Ingvald Svinsaas, «Gammel dame ved vinduet» av Helge Vatsend, «En gammel venn slentrer forbi» og «Liv» av Bjørg Vik, «Ikke til bry» av Merete Wiger, «Brødet» av Finn Aasen.

Det tredje bindet inneholder novellene: «En falkepleiers bekjennelse» av Ingvar Ambjørnsen, «Carl Lange» og «Jeg er ikke sånn, jeg er ikke sånn» av Kjell Askildsen, «Frisøren» av Rune Belsvik, «Hjelpere» av Jonny Halberg, «Jakarandablomsten» av Toril Brekke, «Maleren» av Finn Carling, «Idealtid» av Lars Saabye Christensen, «Svevet over Haukeli» av Arild Dahl, «Dronningdager» av Gro Dahle, «Rød som en brannbil» av Rolf Enger, «Kjøtt og kjærlighet (all of me)» av Marianne Fastvold, «Flagget skal dere gjøre til et seil» av Willy Flock, «Vår alles kjære» av Kjartan Fløgstad, «Eg kunne ikkje seie det til deg» av Jon Fosse, «Piknik med døden» av Erling T. Gjelsvik, «Bommen» av Johan Fredrik Grøgaard, «Melk» av Erik Fosnes Hansen, «Ingen vanlig dag» av Ebba Haslund, «På Gamletun i Europa» av Hans Herbjørnsrud, «Dødsbryllup» av Lisbet Hiide, «Nattdyr» av Winnie Holsten, «Dei siste beat-poetane i Midthordland» av Ragnar Hovland, «Vera, den første» av Espen Haavardsholm, «Det nye vinduet» av Roy Jacobsen, «Piken som danset rumba med Vårherre» av Margaret Johansen, «Hjemkomst» av Jan Kjærstad, «Dervisjenes dans» av Sissel Lange-Nielsen, «Den nye maskina» av Arvid Torgeir Lie, «Ekko av en ung manns latter» av Sissel Lie, «Roten til alt ondt» av Merethe Lindstrøm, «Det er så jævlig stille'» av Øystein Lønn, «Sylvia Plath står opp» av Karin Moe, «Fri» av Sidsel Mørck, «Slakteren fra Sofia», «Vin i Kabelvåg» og «Mitt Norge» av Arild Nyquist, «Le bonheur» av Tor Obrestad, «Avgrunn» av Morten Harry Olsen, «Om å si nei» og «Drageegget» av Mari Osmundsen, «Som en tiger i bur» av Per Petterson, «I marskalk Konjevs hovedkvarter» av Dag Skogheim, «Smykket» av Dag Solstad, «Vestover» av Thorvald Steen, «Hvit brud» av Laila Stien, «Det gode hjertet» av Karin Sveen, «Ferien» av Marit Tusvik, «Ho blei borte i trappene» av Stein Versto. «Perleporten» og «Den lange reisen til et annet menneske» av Bjørg Vik, «Vivi, gørrheten og jeg» av Herbjørg Wassmo, «Budbringeren» av Jan Wiese, «Baksida av medaljen» av Einar Økland.

Forlagsserier[rediger | rediger kilde]

«De fire store», slik Gyldendal likte å fremstille det: Kielland, Lie, Bjørnson og Ibsen

Flere forlag har gitt ut klassikerserier, av mindre definitiv karakter enn de utvalgene som nevnes ovenfor.

Gyldendal: Norske klassikere (1988–89) var omnibusutgaver med tre verk i hvert bind.

Aschehoug og Det norske akademi: Norske klassikere forteller (1997–2001) var utvalg av noveller og fortellinger. Gjennomgående tittel på bøkene var Fortellinger i utvalg.

Rolf Jacobsen

Aaslestad, Bjerck Hagen mfl[rediger | rediger kilde]

Seksten forfattere fra 1900 til 1960[rediger | rediger kilde]

De fire litteraturviterne Jørgen M. Sejersted, Tone Selboe, Petter Aaslestad og Erik Bjerck Hagen utga boken Den norske litterære kanon 1900–1960 på Aschehoug.[7] Boken ble lansert 29. mai 2007, og omfatter seksten forfattere. Innenfor sine premisser (debut mellom 1900–1960) var det de to sakprosaforfatterne Bull og Seip; og fraværet av Johan Falkberget (debut 1907) og Jens Bjørneboe (debut 1954) som ble bemerket. Redaktørene forsvarte fraværet av Bjørneboe med at han tilhørte perioden etter 1960.

Tretten forfattere fra 1700 til 1900[rediger | rediger kilde]

1900-tallsantologien fra 2007 ble i 2009 fulgt opp av antologien Den norske litterære kanon 1700-1900[8] hvor fem bidragsytere drøftet klassiker-status og kanon-verdighet for 13 forfattere, i tillegg til å behandle de tre sjangrene folkeviser, eventyr og salmer. Utvalget er gjort av fem professorer i litteratur: Erik Bjerck Hagen, Petter Aaslestad, Jørgen Sejerstedt, Tone Selboe og Jon Haarberg.

Dagbladets sommerkåringer[rediger | rediger kilde]

25 romaner 1981–2006[rediger | rediger kilde]

Dagbladet presenterte sommeren 2006[9] et juryert utvalg av de 25 beste norske romanene og novellesamlingene utgitt mellom 1981 og 2006. Jury var professorene Per Thomas Andersen og Tore Rem; og kritikerne Fredrik Wandrup, Marta Norheim, Cathrine Krøger og Cathrine Sandnes. I tilknytning serien ble det også gjennomført en leseravstemning, som ble vunnet av Beatles.[10]

  1. Kjell Askildsen: Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten
  2. Bergljot Hobæk Haff: Skammen
  3. Dag Solstad: Genanse og verdighet
  4. Jon Fosse: Morgon og kveld
  5. Kjartan Fløgstad: Kron og mynt
  6. Hanne Ørstavik: Kjærlighet
  7. Thure Erik Lund: Grøftetildragelsesmysteriet
  8. Dag Solstad: Gymnaslærer Pedersens beretning
  9. Jan Kjærstad: Forføreren
  10. Jan Wiese: Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede
  11. Karl Ove Knausgård: En tid for alt
  12. Hans Herbjørnsrud: Blinddøra
  13. Liv Køltzow: Verden forsvinner
  14. Lars Saabye Christensen: Beatles
  15. Nikolaj Frobenius: Latours katalog
  16. Øystein Lønn: Thranes metode
  17. Frode Grytten: Bikubesong
  18. Carl Frode Tiller: Skråninga
  19. Per Petterson: Ut og stjæle hester
  20. Roy Jacobsen: Seierherrene
  21. Ragnar Hovland: Ei vinterreise
  22. Erlend Loe: Naiv. Super.
  23. Trude Marstein: Plutselig høre noen åpne en dør
  24. Herbjørg Wassmo: Huset med den blinde glassveranda
  25. Vigdis Hjorth: Om bare

25 sakprosabøker 1945–2008[rediger | rediger kilde]

se også Etterkrigstidens viktigste norske sakprosautgivelser

Dagbladet presenterte sommeren 2008[11] et juryert utvalg av de 25 viktigste norske sakprosabøkene etter andre verdenskrig . I juryen satt Johan Tønnesson, Karianne Bjellås Gilje, Cecilie Naper, Fredrik Thue og Ottar Grepstad, sammen med fire representanter fra avisen.

  1. Georg Johannesen: Om den norske tenkemåten (1975)
  2. Jens Arup Seip: Fra embedsmannsstat til ettpartistat (1963)
  3. Hans Skjervheim: Deltakar og tilskodar (1976)
  4. Ottar Brox: Hva skjer i Nord-Norge? (1966)
  5. Arne Næss: Filosofiens historie (1953)
  6. Åse Gruda Skard: Ungene våre (1948)
  7. Kjartan Fløgstad: Loven vest for Pecos (1981)
  8. Jens Bjørneboe: Vi som elsket Amerika (1968)
  9. Berit Ås: Kvinner i alle land... (1981)
  10. Thor Heyerdahl: Kon-Tiki (1948)
  11. Arne Skouen: Rettferd for de handicappede (1966)
  12. Marianne Gullestad: Det norske sett med nye øyne (2002)
  13. Hanna Kvanmo: Dommen (1990)
  14. Ingrid Espelid: .. ber til bords (1967)
  15. Erik Dammann: Fremtiden i våre hender (1972)
  16. Åsne Seierstad: Bokhandleren i Kabul (2002)
  17. Karin Sveen: Klassereise (2000)
  18. Tove Stang Dahl (red.): Kvinnerett I-II (1998)
  19. Gunnar Skirbekk: Nihilisme? (1958)
  20. Rune Slagstad: De nasjonale strateger (1998)
  21. Nils Christie: Hvis skolen ikke fantes (1971)
  22. Carl Fredrik Wisløff: Jeg vet på hvem jeg tror (1946)
  23. Knut Hamsun: På gjengrodde stier (1949)
  24. Haakon Lie: Slik jeg ser det (1975)
  25. Dagfinn Grønoset: Anna i ødemarka (1972)

Leseravstemninger[rediger | rediger kilde]

Den norske bokklubben 1986[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med Den norske bokklubbens 25-årsjubileum ble det i 1986 gjennomført en undersøkelse om medlemmenes favorittbok gjennom klubbens historie[12] . Avstemningen omfattet både norske og oversatte bøker.

  1. Anne Karin Elstad: Folket på Innhaug
  2. Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter
  3. Vilhelm Moberg: Utvandrerne

VG / Scanfact 1995[rediger | rediger kilde]

En spørreundersøkelse på oppdrag fra VG våren 1995[13] om nordmenns favorittforfattere. Tallene skiller seg fra undersøkelser med egeninitiert deltagelse, blant annet med flere Fønhus- og Sandemo-lesere.[14]

  1. Knut Hamsun
  2. Sigrid Undset
  3. Anne Karin Elstad
  4. Margit Sandemo
  5. Ingvar Ambjørnsen
  6. Henrik Ibsen
  7. Herbjørg Wassmo
  8. Johan Falkberget
  9. Mikkjel Fønhus
  10. Amalie Skram

Bokklubben Nye Bøker 2001[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med Bokklubben Nye Bøkers 25-årsjubileum ble det i 2001 gjennomført en undersøkelse om medlemmenes favorittbok gjennom klubbens historie.[15] Avstemningen omfattet både norske og oversatte bøker.

  1. Herbjørg Wassmo: Dinas bok
  2. Lars Saabye Christensen: Beatles
  3. Isabel Allende: Åndenes hus
  4. Gunnar Staalesen: 1900
  5. Patrick Süskind: Parfymen
  6. John Irving: Garps bok
  7. Roy Jacobsen: Seierherrene
  8. Helen Fielding: Bridget Jones' dagbok
  9. Erik Fosnes Hansen: Salme ved reisens slutt
  10. Erlend Loe: L

Dagbladet / Nitimen 2007[rediger | rediger kilde]

Norsk Litteraturfestival samarbeidet med Dagbladet og Nitimen om en lytter/leser-avstemning våren 2007: Folkets favoritt. 2 491 stemmer ble gitt i på ti forhåndsnominerte romaner. 25 % av stemmene ble avgitt til vinneren.[16]

  1. Gert Nygårdshaug: Mengele Zoo
  2. Knut Hamsun: Markens Grøde
  3. Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter
  4. Lars Saabye Christensen: Beatles
  5. Knut Hamsun: Sult
  6. Henrik Ibsen: Peer Gynt
  7. Knut Hamsun: Pan
  8. Lars Saabye Christensen: Halvbroren
  9. Cora Sandel: Alberte og Jakob
  10. Anne B. Ragde: Berlinerpoplene

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 1967-utgaven omfattet i alt syv bind antologier: Lyrikk I-II; noveller I-II; essays; taler og brev og erindringer og dagbøker.
  2. ^ En bok med omtale av verkene utkom året etter: Norsk litterær kanon. Stig Sæterbakken og Janike Kampevold Larsen (red.). CappelenDamm, 2008. ISBN 978-82-0413826-2
  3. ^ Nordmenns nistepakke, en kritikk av den norske kanon. Cappelens upopulære skrifter ; 25. Cappelen akademisk forlag. isbn 82-456-0037-7
  4. ^ Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995. Redigert av Trond Berg Eriksen og Egil Børre Johnsen. 2 bind. Universitetsforlaget 1998. ISBN 82-00-12751-6 og ISBN 82-00-12752-4.
  5. ^ For en litteraturvitenskapelig kritikk, se Erik Bjerck Hagens anmeldelse i Apollon nr 1, 1996; http://www.apollon.uio.no/vis/art/1996/1/boknytt1
  6. ^ Kinck-novellene var av rettighetsårsaker ikke med i første utgave av antologien i 1966
  7. ^ Et intervju i Klassekampen 30. mai 2007 i forbindelse med lanseringen
  8. ^ Den norske litterære kanon 1700-1900. Aschehoug, 2009. ISBN 978-82-03-19548-8
  9. ^ http://www.dagbladet.no/kultur/2006/07/10/471161.html
  10. ^ Publikumslisten: 1. Lars Saabye Christensen: «Beatles»; 2. Jan Wiese: «Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede»; 3. Lars Saabye Christensen: «Halvbroren»; 4. Ingvar Ambjørnsen: «Hvite niggere»; 5. Erlend Loe: «Naiv. Super»; 6. Jo Nesbø: «Rødstrupe»; 7. Anne B. Ragde: «Berlinerpoplene»; 8. Per Petterson: «Ut og stjæle hester»; 9. Roy Jacobsen: «Seierherrene»; 10. Jostein Gaarder: «Sofies verden» Dagbladet, 6.8.2006: Beatles for folket
  11. ^ http://www.dagbladet.no/sakprosa/
  12. ^ Bokklubbens medlemsblad Bindestreken; juli 1986. 2000 personer deltok i avstemningen; 30% stemte på Elstad, 20% stemte på Undset og 15% stemte på Moberg. Det ble ikke publisert flere resultater enn de tre første på lista. På stemmeseddelen i medlemsbladet (nr 2, 1986) var i tillegg disse bøkene foreslått som mulige kandidater: Sigurd Hoels Møte ved milepelen, John Steinbecks Vredens druer, Ernest Hemingways Klokkene ringer for deg, Henry Charrieres Papillon, Johan Falkbergets Nattens brød, Knut Hamsuns Landstrykere, Tarjei Vesaas' Is-Slottet, Johan Borgens Lillelord-trilogi, Vainö Linnas Ukjent soldat, Knut Faldbakkens Insektsommer, Snorres Heimskringla, Asbjørnsen og Moes samlede eventyr, Bjørg Viks Det grådige hjerte, Oscar Magnussons Jeg vil leve, Inger Hagerups Det kommer en pike gående og John le Carrés Piken med trommestikkene.
  13. ^ Referert i VG 9. april 1995. Undersøkelsen ble gjennomført av Scanfact og omfattet 1003 respondenter.
  14. ^ Scanfact-undersøkelsen viser også resultatene delt opp etter kjønn, alder, inntekt og partitilhøringhet:
    Favoritter etter inntekt: Lav inntekt: Vestly, Elstad, Undset, Sandemo, Hamsun. Middels inntekt: Undset, Sandemo, Hamsun, Elstad, Ibsen. Høy inntekt: Hamsun, Undset, Elstad, Wassmo, Ibsen.
    Favoritter etter kjønn: Kvinner: Undset, Elstad, Sandemo, Hamsun, Wassmo. Menn: Hamsun, Fønhus, Ambjørnsen, Ibsen, Bjørneboe
    Favoritter blant ungdom: Ambjørnsen, Sandemo, Hamsun, Saabye Christensen, Skram.
    Favoritter etter parti: Ap: Hamsun, Elstad, Sandemo, Undset, Skram. SV: Undset, Bjørg Vik, Ambjørnsen, Elstad, Skram. Sp: Undset, Elstad, Sandemo, Hamsun, Duun. KrF: Undset, Vestly, Hamsun, H.M. Vesaas, Ibsen. Høyre: Hamsun, Elstad, Undset, Falkberget, Faldbakken. FrP: Hamsun, Skram, Ambjørnsen, May Grethe Lerum, Kjell Hallbing. (Kilde: VG, 9. april 1995)
  15. ^ Aftenposten, 7. september 2001. 2600 personer deltok i avstemningen.
  16. ^ Her er tallene fra Nitimens kåring: http://www.nrk.no/magasin/tidlig/1.2454504

Se også[rediger | rediger kilde]