Olav H. Hauge
| Olav H. Hauge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. august 1908[1][2][3][4] Ulvik | ||
| Død | 23. mai 1994[3][4][5] (85 år) Ulvik | ||
| Ektefelle | Bodil Cappelen (1978–)[6] |
||
| Beskjeftigelse | Lyriker, dagbokskriver, skribent, oversetter |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Språk | Norsk[7] | ||
| Utmerkelser | Doblougprisen (1969), Aschehougprisen (1978), Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1968), Kritikerprisen (1961) |
||
Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ulvik, død 23. mai 1994 i Ulvik) var en norsk forfatter, og en av de viktigste lyrikerne innenfor den modernistiske tradisjonen på 1900-tallet. Han ble født i Ulvik i Hardanger, på gården Hakestad der han ble boende hele livet.[8] Av yrke var han utdannet gartner, og arbeidet i unge år som innleid arbeidskraft på gårdene i nærmiljøet. Senere bodde han i kårhuset på Hakestad, og hadde en liten frukthage. Fra 1978 var han gift med billedkunstneren Bodil Cappelen (født 1930). Hauge var festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 1988.
Motivene og tematikken i Hauges lyrikk[rediger | rediger kilde]
I lyrikken til Hauge er Hardanger-landskapet og naturen tydelig til stede, både rent konkret og som symbolgiver. I sin essens er forfatterskapet hans allikevel ikke tilhørende Hardanger eller Norge. Det er internasjonalt format over Hauges dikt. Sjøl om han ikke hadde formell utdanning innafor litteratur eller litteraturhistorie, var han svært godt orientert i både eldre og nyere europeisk lyrikk, gjennom omfattende lesing og sjølstudier. Alfred Tennyson, William Butler Yeats, Robert Browning, Stéphane Mallarmé, Arthur Rimbaud, Stephen Crane, Friedrich Hölderlin, Georg Trakl, Paul Celan, Bertolt Brecht og Robert Bly er alle blitt gjendikta på norsk av Hauge. Fra klassisk kinesisk lyrikk hentet Hauge også sterk inspirasjon til sin egen skriving. Dette kommer tydelig til kjenne i f.eks. diktet «T`ao Ch`ien» fra samlinga Spør vinden.
Hauge debuterte i 1946 med samlinga Glør i oska, som inneholder dikt i tradisjonell form. Fra og med samlinga På ørnetuva skjer det ei påtakelig formell nyorientering mot et modernistisk formspråk. Samlinga Dropar i austavind fra 1966 er blitt stående som et høydepunkt i forfatterskapet. Her finner vi bl.a. ei lang rekke «tingdikt», som det kjente Sleggja:
- Eg er berre
- ei sleggje.
- Eg stend der no.
- Eg lyt berre til
- når det røyner på.
De poetiske bildene kan hos Hauge fungere som symboler eller metaforer for menneskelige grunnerfaringer, men i den senere delen av forfatterskapet kan bildet stå helt ukommentert, slik at leseren må skape mening sjøl. I Sleggja er det en motsetning mellom det statiske og det dynamiske som syner forbindelse med den japanske haikudiktningen, uavhengig av hvordan man oppfatter slegga som bilde.
Fra og med 1966 leverer Hauge dikt uten enderim, fast rytme og strofeform – med unntak av sonetter, som han alltid hadde en forkjærlighet for og som han har vært en fornyer av i norsk lyrikk. Mange av hans tekster er tonesatt av ulike artister.
I 2008 feiret Riksteatret Hauges 100-årsjubileum med forestillingen Kom ikkje med heile sanningi, som var satt sammen av Ola E. Bø.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Diktsamlinger
- Glør i oska (Noregs boklag, 1946)
- Under bergfallet (Noregs boklag, 1951)
- Seint rodnar skog i djuvet (Noregs boklag, 1956)
- På ørnetuva (Noregs boklag, 1961)
- Dropar i austavind (Noregs boklag, 1966)
- Spør vinden (Noregs boklag, 1971)
- Janglestrå (Samlaget, 1980)
- Utvalg og samlinger
- Dikt i utval: Dogg og dagar ved Ragnvald Skrede, 159 s, (Noregs boklag, 1964)
- Dikt i samling (inkluderer Utanlandske dikt), 305 s, ISBN 8252200222 , (Noregs boklag, 1972)
- Syn oss åkeren din i utvalg ved Jan Erik Vold, 95 s, ISBN 8252502628, (Bokklubben, 1975), (henta fra Dikt i samling 1972)
- Dikt i samling, 290 s, ISBN 8252204562, (Noregs boklag, 1980)
- Regnbogane (illustrert av Wenche Øyen), 27 s, ISBN 8252123309, (Samlaget, 1983)
- Dikt i samling, Ny og auka utgåve, 303 s, ISBN 8273500268, (Samlaget, 1985)
- Mange års røynsle med pil og boge, 222 s + 2 lydkassetter, ISBN 8252132650, (Samlaget, 1988)
- Dikt i samling, 5. utgave (Ny og auka utgave), 307s, ISBN 8252140815, (Samlaget, 1993)
- Dikt i samling, 6. utgave, Samlaget, 311s, ISBN 8252144063, (Samlaget, 1994)
- Det er den draumen, utvalg ved Bodil Cappelen, 64 s, ISBN 8252150829, (Samlaget, 1998)
- Dikt i samling, 7. utgave, Samlaget, 318s, ISBN8252156312, (Samlaget, 2000)
- Mange års røynsle med pil og boge, 137 s + 2 CD-plater, ISBN 8252154735, (Samlaget, 2000)
- Dikt i samling, 8. utgave, Samlaget, 319s, ISBN 9788252171952, (Samlaget, 2008)
- Når tussalusi kviskrar, Illustrert av Inger Lise Belsvik, 32 s, ISBN 9788252172003, (Samlaget 2008)
- Dikt i samling, 9. utgave, Samlaget, 398s, ISBN 9788252175745, (Samlaget, 2010)
- Oversettelser
- Utanlandske dikt, 1967
- Stephen Crane, Svarte ryttarar, oversetter Olav H. Hauge, 78 s, ISBN 8252200931, (Noregs boklag, 1974)
- Bertolt Brecht, Til ettertidi : 21 dikt, oversetter Olav H. Hauge, illustratør: Arne Bendik Sjur, 43 s, ISBN 8270949930, (Oktober, 1978)
- Hand grip hand i svevne - dikt av Robert Bly, Paul Celan, Sylvia Plath og andre moderne lyrikarar, 78 s, ISBN 8252204058, (Noregs boklag, 1978)
- Dikt i umsetjing, 179 s, ISBN 8252205186, (Noregs boklag, 1982)
- Frå Rimbaud til Celan – nye dikt i umsetjing, 89 s, ISBN 8252137342, (Samlaget, 1991)
- Andre utgivelser
- ABC, Illustrert av Bodil Cappelen, ISBN 9788252128260, (Samlaget, 1986), barnebok
- Brev 1970-1975, med Bodil Cappelen, 311 s, ISBN 8252148271, (Cappelen, 1996)
- Dagbok 1924-1994, 5 bind, 800 + 800 + 736 + 704 + 686 s, ISBN 8252155189, (Samlaget, 2000)
- Skogen stend, men han skiftar sine tre. Aforismar i utval, 63 s, ISBN 8252158218, (Samlaget, 2001)
- Lagnaden gjer mange til heltar. Aforismar i utval, 81 s, ISBN 8252159648, (Samlaget, 2002)
- «Fjellet kring Uppsæte, Hallingskeid og Finse i eldre tid», prosastykke, trykt i Norsk Årbok 2007 (første gang trykt i Den norske turistforeningens årbok 1950, Den norske turistforeningen, Oslo).
- Dagbok 1924-1994. I utval, 315 s, ISBN 9788252178692, (Samlaget, 2011)
Priser[rediger | rediger kilde]
- Kritikerprisen 1961, for På ørnetuva
- Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond 1968
- Doblougprisen 1969
- Sunnmørsprisen 1971, for Spør vinden
- Melsom-prisen 1973
- Aschehougprisen 1978
- Nynorsk barnelitteraturpris 1983 for Regnbogane (sammen med Wenche Øyen)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- 2008: 31 forfattere; Tid å hausta inn (Det norske samlaget. Essay, artikler og dikt om mannen og verket)
- 2008: Arne Skjerven og Steinar I. Bergo, redaktører: Olav H. Hauge og bygda (Det norske Samlaget.
- 2002: Hadle Oftedal Andersen: Poetens andlet. Om lyrikaren Olav H. Hauge (Det Norske Samlaget)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ Store norske leksikon, oppført som Olav H Hauge, Store norske leksikon-ID Olav_H_Hauge
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Olav Håkonson Hauge, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hauge-olav-håkonson
- ^ a b Find a Grave, oppført som Olav Håkonsson Hauge, Find a Grave 19781622, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Olav Håkonson Hauge, Norsk biografisk leksikon ID Olav_H_Hauge, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120599422; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120599422.
- ^ Wibeke Knagenhjelm, Høvding blant norske fjell. Her hører jeg hjemme i Aftenposten den 9. januar 1993.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisiell nettstad for Olav H. Hauge: Forfattar.net/olavhhauge[død lenke]
- Artikkel i Norsk biografisk leksikon
- NRK: Lydfiler med Olav H. Hauge
- Olav H. Hauge i NRK Forfatter
- Olav H. Hauge i Dagbladet Forfatter
- Hauge-Tveitt jubileet 08
- Olav H. Hauge les 5 dikt (1972)
- Digitaliserte bøker av Olav H. Hauge og om Hauge i Nasjonalbiblioteket.
- Olav H. Hauge i Norsk Oversetterlekskikon
| Forrige mottaker: Rolf Jacobsen |
Vinner av Kritikerprisen (1961)
|
Neste mottaker: Bergljot Hobæk Haff |
| Forrige mottaker: Rolf Jacobsen |
Norsk vinner av Doblougprisen (1969)
|
Neste mottaker: Kåre Holt |
| Forrige mottaker: Knut Hauge |
Vinner av Aschehougprisen (1978)
|
Neste mottaker: Ernst Orvil og Tor Åge Bringsværd |