Olav H. Hauge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olav H. Hauge
FødtOlav Hakonson Hauge
18. aug. 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ulvik
Død23. mai 1994[3][4][5]Rediger på Wikidata (85 år)
Ulvik
BeskjeftigelseLyriker, dagbokskriver, skribent, oversetter, fruktdyrker[6]
EktefelleBodil Cappelen (1978–)[7]
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk,[8] nynorsk
UtmerkelserDoblougprisen (1969)
Aschehougprisen (1978)
Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1968)
Kritikerprisen (1961)
Olav H. Hauge-senteret i Ulvik

Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ulvik, død 23. mai 1994 i Ulvik) var en norsk gartner, oversetter og forfatter som var en av de viktigste lyrikerne innenfor den modernistiske tradisjonen på 1900-tallet. Han ble født i Ulvik i Hardanger, på gården Hakestad der han ble boende hele livet.[9] Han skrev på nynorsk med mye innslag av dialektord fra Hardanger (ordforklaringer i fotnoter forekommer). Hauge oversatte lyrikk fra engelsk, tysk og fransk. Hauge signerte til 1939 med «Olav Hauge» og begynte etter dette å bruke bokstaven «H.» (etter faren Håkon) for å unngå forveksling med en annen Olav Hauge.[10][11] Hauge ga ut diktsamling omtrent hvert femte år etter debuten.[12]

Av yrke var han utdannet gartner, og arbeidet i unge år som innleid arbeidskraft på gårdene i nærmiljøet. Senere bodde han i kårhuset på Hakestad, og hadde en liten frukthage. Fra 1978 var han gift med billedkunstneren Bodil Cappelen (født 1930). Hauge var festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 1988. Hauges lyrikk er tydelig påvirket av detaljrikdommen og fasthetene i asiatisk lyrikk. Lyrikkens bilder og konkrete inspirasjon er fra det landlige lokalmiljøet, med internasjonal innflytelse i stil.[13]

Atle Kittang beskrev i 1996 Hauge og Rolf Jacobsen som norsk poesis aristokrater på 1900-tallet.[14] «Det er den draumen» (1966) ble i en avstemning hos NRK i 2016 kåret til Norges beste dikt noen gang.[15][16] Diktet er trolig Hauges mest kjente og blir ofte fremført ved høytidelige anledninger.[17] Hans dikt Kvardag var også blant de seks finalistene.[15] Jon Fosse har uttrykt stor respekt for Hauge og skrev en liten «pamflett» Olav H. Hauges poetikk (Samlaget, 1993).[18]

Debuten i 1946 ble ikke særlig lagt merke til. Han fikk kritikerprisen for sin fjerde bok og da han var 60 år gammel var han etablert som en av landets ledende lyrikere.[12] Det var særlig Jan Erik Vold og Profil-kretsen som formidlet og fremmet Hauges lyrikk til et større publikum. Vold og miljøe knyttet til Profil la særlig vekt på Hauges korte og enkle dikte.[19][20][21][22] Vold og Hauge ble venner som brevvekslet jevnlig og Vold besøkte Hauge i Ulvik flere ganger. De som første omtalte Hauge positivt offentlig var Paal Brekke, Johs. A. Dale og Rolv Thesen.[23][24]

Hauge var pasient ved Valen sjukehus der Konrad Lunde var leder og Hauges lege.[25] Ifølge Knut Olav Åmås’ biografi over Hauge var Lunde opptatt av litteratur og oppfordret Hauge til å gi ut diktene han arbeidet med.[26] Hauge var til sammen over 3 år ved Valen og han fullførte debuten Glør i osk mens han var innlagt der i 1945. Før første innleggelse på Valen var han akuttinnlagt på Neevengården sykehus i Bergen.[25] Hauge fikk den gangen diagnosen schizofreni.[16][27]

Hauge ga ikke uttrykk for noen partipolitisk tilhørighet. Han var skeptisk til kapitalismen og mente den var i ferd med ødelegge verden. Han medvirket lokalt i Folkebevegelsen mot EEC og mente at stormaktene og maktblokkene var en fare for verdensfreden. Han var medlem av Mållaget og medvirket sammen med moren ved innsamling av ord til Norsk Ordbok. Hans grunnholdning var verdikonservativ og sosialistisk, ifølge Idar Stegane.[11] Etter andre verdenskrig mente han å observere at de som ivrigst jaktet på quislinger selv var nazivennlige under okkupasjonen.[19]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Olav Håkonson Hauge ble født i Ulvik 18. august 1908. Moren Katrina Hakestad (1873-1975) var fra gården Hakastad og faren Håkon M. Hauge (1877-1954) fra Lærdal i Sogn. Morens aner på Hakastad og i Ulvik går mange generasjoner bakover. Faren var anleggsarbeider og hadde arbeidet på Bergensbanen og senere i Odda og Tyssedal. Gårdene i Ulvik drev setrer på Hardangervidda og Finse, og foreldrene kan ha blitt kjent der. Foreldrene ble gift i 1903 bodde i Ulvik og drev et lite bruk (10 dekar) på Hakastad. De fikk syv barn og fire av disse levde opp (tre gutter og en jente). Olav H. Hauge gikk to vintrer på en mellomskole i Ulvik, to år på Hjeltnes hagebruksskule i Ulvik og fire år i gartnerlære. Han var lærling drivhusene på Norges Landbrukshøyskole og ved Statens forsøksgard på Njøs i Leikanger kommune. Det er gjengitt egne dikt og oversettelser av Hauge i sognebladet 1932-33 og i Gula Tidend på slutten av 1930-tallet.[28]

Ulvik rundt 1920, Hauge bodde i skråningen litt ovenfor kirken.
Hauge bodde i det lille røde huset omtrent midt på bildet, ovenfor sentrum.

Hauge var innlagt på Valen fra mai 1934 til september 1937, med noen besøk hjemme i julen. Han var innlagt på Valen fra oktober 1945 til oktober 1946, deretter flere kortere opphold (omkring to måneder hver gang).[29] Foreldrenes bruk ble overført til barna Anna, Olav og Oddmund, og Olav bodde senere i kårhuset som foreldrene hadde satt opp. Olav H. Hauge giftet seg med Bodil Cappelen. Hun flyttet tilbake til Østlandet noen år etter at Hauge døde.[30]

Hauge skrev dagbok fra han var 18 år til noen dager før han døde, til sammen 4000 sider utgitt i 5 bind. Dagbøkene reflekterer over sykdommen og erfaringer innleggelser og behandling.[25] Hauge oversatte lyrikk fra engelsk, tysk og fransk, språk han lærte delvis på mellomskolen og delvis på egen hånd.[31][32][33] Onkelen Edmund Hakestad hadde vært mange år i USA og ga den unge Hauge engelske bøker og bøker om verselære blant annet Hints on Writing Poetry av Clement Wood. Hauges første engelsk diktsamling var In Memoriam av Tennyson som Edmund sendte ham. Edmund (døpt Oddmund) Hakestad var sosialist (eller anarkiskt) og ivrig leser av sosialistisk litteratur, og hans favorittdikter var Robert Browning. Onkel Edmund kom tilbake fra USA i 1927 og de to brevvekslet mens han var i USA. Naboen Magnus Hakestad var biblioteksbestyrer i Ulvik og kjøpte inn radikale tidsskrifter og bøker av blant andre H.G. Wells og Upton Sinclair. Magnus Hakestad ga Hauge en innføring i sosialismen. Boksamlingen i Ulvik var trolig viktig for Hauge som var en ivrig leser.[11][34]

Motivene og tematikken i Hauges lyrikk[rediger | rediger kilde]

I lyrikken til Hauge er Hardanger-landskapet og naturen tydelig til stede, både rent konkret og som symbolgiver. I sin essens er forfatterskapet hans allikevel ikke tilhørende Hardanger eller Norge. Det er internasjonalt format over Hauges dikt.[trenger referanse] Sjøl om han ikke hadde formell utdanning innafor litteratur eller litteraturhistorie, var han svært godt orientert i både eldre og nyere europeisk lyrikk, gjennom omfattende lesing og sjølstudier. Alfred Tennyson, William Butler Yeats, Robert Browning, Stéphane Mallarmé, Arthur Rimbaud, Stephen Crane, Friedrich Hölderlin, Georg Trakl, Paul Celan, Bertolt Brecht og Robert Bly er alle blitt gjendikta på norsk av Hauge. Hauge hentet særlig inspirasjon til egen skriving fra kinesisk diktning. Dette kommer tydelig til kjenne i f.eks. diktet «T`ao Ch`ien» fra samlinga Spør vinden. Dessuten nevnes den kinesiske Lu Chi som en insipirasjonskilde i Jon Fosses bok Olav H. Hauges poetikk.[35]

Hauge debuterte i 1946 med samlinga Glør i oska, som inneholder dikt i tradisjonell form. Fra og med samlinga På ørnetuva skjer det ei påtakelig formell nyorientering mot et modernistisk formspråk. Samlinga Dropar i austavind fra 1966 er blitt stående som et høydepunkt i forfatterskapet. Her finner vi bl.a. ei lang rekke «tingdikt», som det kjente Sleggja:

Eg er berre
ei sleggje.
Eg stend der no.
Eg lyt berre til
når det røyner på.

De poetiske bildene kan hos Hauge fungere som symboler eller metaforer for menneskelige grunnerfaringer, men i den senere delen av forfatterskapet kan bildet stå helt ukommentert, slik at leseren må skape mening sjøl. I Sleggja er det en motsetning mellom det statiske og det dynamiske som syner forbindelse med den japanske haikudiktningen, uavhengig av hvordan man oppfatter slegga som bilde.

Fra og med 1966 leverer Hauge dikt uten enderim, fast rytme og strofeform – med unntak av sonetter, som han alltid hadde en forkjærlighet for og som han har vært en fornyer av i norsk lyrikk. Mange av hans tekster er tonesatt av ulike artister.

I 2008 feiret Riksteatret Hauges 100-årsjubileum med forestillingen Kom ikkje med heile sanningi, som var satt sammen av Ola E. Bø.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Diktsamlinger
  • Glør i oska (Noregs boklag, 1946)
  • Under bergfallet (Noregs boklag, 1951)
  • Seint rodnar skog i djuvet (Noregs boklag, 1956)
  • På ørnetuva (Noregs boklag, 1961)
  • Dropar i austavind (Noregs boklag, 1966)
  • Spør vinden (Noregs boklag, 1971)
  • Janglestrå (Samlaget, 1980)
  • Seljefløyta (Samlaget, 2018) Etterlatte dikt (dikt fra tenårene, fra et refusert manus fra 1938, og fra 1940-tallet), redigert av Bodil Cappelen.[36]
Utvalg og samlinger
Oversettelser
Andre utgivelser
  • Regnbogane, illustrert av Wenche Øyen, ISBN 8252123309, (Samlaget 1983), dikt fra voksensamlingene utvalgt for barn
  • Manndottera og kjerringdottera, etter Asbjørnsen og Moe ved Olav H. Hauge, illustrert av Bodil Cappelen, ISBN 8252126979, (Samlaget 1985), barnebok
  • ABC, Illustrert av Bodil Cappelen, ISBN 9788252128260, (Samlaget, 1986), barnebok
  • Brev 1970-1975, med Bodil Cappelen, 311 s, ISBN 8252148271, (Samlaget, 1996)
  • Dagbok 1924-1994, 5 bind, 800 + 800 + 736 + 704 + 686 s, ISBN 8252155189, (Samlaget, 2000)
  • Skogen stend, men han skiftar sine tre. Aforismar i utval, 63 s, ISBN 8252158218, (Samlaget, 2001)
  • Lagnaden gjer mange til heltar. Aforismar i utval, 81 s, ISBN 8252159648, (Samlaget, 2002)
  • «Fjellet kring Uppsæte, Hallingskeid og Finse i eldre tid», prosastykke, trykt i Norsk Årbok 2007 (første gang trykt i Den norske turistforeningens årbok 1950, Den norske turistforeningen, Oslo).
  • Dagbok 1924-1994. I utval, 315 s, ISBN 9788252178692, (Samlaget, 2011)

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, oppført som Olav H Hauge, Store norske leksikon-ID Olav_H_Hauge[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Olav Håkonson Hauge, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hauge-olav-håkonson[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Olav Håkonsson Hauge, Find a Grave-ID 19781622, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Olav Håkonson Hauge, Norsk biografisk leksikon ID Olav_H_Hauge, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/vil-fjerne-myten-om-hauge/65643111.
  7. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120599422; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120599422.
  9. ^ Wibeke Knagenhjelm, Høvding blant norske fjell. Her hører jeg hjemme i Aftenposten den 9. januar 1993.
  10. ^ Bjørkum 1998, s. 54-55.
  11. ^ a b c Dikt og artiklar om dikt. no#: Noregs boklag. 1978. ISBN 8252203973. 
  12. ^ a b Dahl, Willy (1975). Vår egen tid. Norges litteraturhistorie. Oslo: Cappelen. ISBN 8202030021. 
  13. ^ 20 contemporary Norwegian poets. Oslo: Universitetsforl. 1984. ISBN 8200064786. 
  14. ^ Bloom, Harold; etterord ved Atle Kittang (1996). Vestens litterære kanon. no#: Gyldendal. s. 510. ISBN 8205234779. 
  15. ^ a b Espevik, Thomas (18. september 2016). ««Det er den draumen» er Norges beste dikt». NRK. Besøkt 23. april 2023. 
  16. ^ a b Bjørnskau, Hilde (18. september 2016). «Norges beste dikt gjennom tidene». NRK. Besøkt 23. april 2023. 
  17. ^ Sigvartsen, Ana Leticia (2. mars 2011). ««Det er den draumen me ber på»». NRK. Besøkt 23. april 2023. 
  18. ^ Bjørkum, Andreas (1998). Målmeistaren frå Ulvik. Samlaget. ISBN 8252152635. 
  19. ^ a b Knut Hoem (16. oktober 2000). «Eit hundreår mellom Graves og Grieve». www.vinduet.no (engelsk). Besøkt 22. juni 2023. 
  20. ^ Bjørkum 1998.
  21. ^ «Interessekonflikt i kulissene». www.aftenposten.no. 9. august 2008. Besøkt 24. juni 2023. 
  22. ^ Ole Karlsen (red.) (2000). Jan Erik Vold og Jan Erik Vold. Oslo: Cappelen akademisk forl. ISBN 8202196663. 
  23. ^ Bergo, Steinar I. (1998). Olav H. Hauge. no#: Biblioteksentralen, Bibliografisk avdeling. 
  24. ^ Vold, Jan Erik (1996). Under Hauges ord. Oslo: Samlaget. ISBN 8252147232. 
  25. ^ a b c «Olav H. Hauge og Valen sjukehus». Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Besøkt 27. februar 2016. 
  26. ^ «Den ukjende diktaren». Dag og Tid. 18. desember 2015. s. 27. 
  27. ^ «Heilstøpte heimesider – notat frå eit levd liv». Tidsskrift for Den norske legeforening. 10. desember 2000. ISSN 0029-2001. Besøkt 21. juni 2023. 
  28. ^ Bjørkum 1998, s. 42-44.
  29. ^ Bjørkum 1998, s. 43.
  30. ^ Bjørkum 1998, s. 47.
  31. ^ «Olav H. Hauge - Deichman.no». deichman.no (norsk). Besøkt 21. juni 2023. 
  32. ^ Stegane, Idar (8. mars 2023). «Olav H. Hauge». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 21. juni 2023. 
  33. ^ Bjørkum 1998, s. 70.
  34. ^ Bjørkum 1998, s. 49-50.
  35. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. oktober 2023. 
  36. ^ «Olav H. Hauge på sitt svakeste». www.aftenposten.no. 16. april 2018. Besøkt 24. juni 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Rolf Jacobsen
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
Bergljot Hobæk Haff
Forrige mottaker:
Rolf Jacobsen
Norsk vinner av Doblougprisen
Neste mottaker:
Kåre Holt
Forrige mottaker:
Knut Hauge
Vinner av Aschehougprisen
Neste mottaker:
Ernst Orvil og
Tor Åge Bringsværd