Hopp til innhold

Mennesket og maktene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mennesket og maktene
Forfatter(e)Olav Duun
SpråkNynorsk
Utgitt1938[1]
ForlagOlaf Norlis Forlag

Mennesket og maktene (opprinnelig Menneske og maktene[2]) er en roman av den norske forfatteren Olav Duun, utgitt i 1938. Romanen ble Duuns (1876–1939) siste, og har blitt beskrevet som et «testamente» og hovedverk i forfatterskapet.

Romanen skildrer en gruppe mennesker bosatt på øya Øyværet, truet av naturkreftene, og i overført betydning også av andre «makter» i det lille og store samfunnet. Romanen kan oppfattes som en kollektivroman, eller som en episodisk samling av tekster om de enkelte beboernes liv før og etter at de flyttet til øya. Noen av dem har tilhørt samfunnets aller fattigste, andre har etiske dilemma.

Det var spådd frå gammal tid at Øyværet skulle gå under

romanens åpningssetning

Haagen Ringnes skriver i etterordet til Bokklubbens utgave av romanen fra 1982[3] at «Vi har lov å oppfatte Øyvære som noe mer enn en forblåst og karrig utpost langs norskekysten. Vi kan nesten oppleve det vesle øysamfunnet som et sinnbilde på menneskets kår, her og over alt på kloden. Mennesket i kamp med elementene, mennesket i strid med krefter i og utenfor seg selv» og «Duun selv la ikke skjul på sin angst for en kommende storkrig».

Lydbokforlaget utga boken i 1994, innlest av Magne Olav Brevik.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://snl.no/Olav_Duun; Store norske leksikon.
  2. ^ Duuns egen rettskriving utmerket seg blant annet ved fravær av -t i intetkjønn bestemt form entall, dette er endret i senere utgaver.
  3. ^ ISBN 82-525-0661-5
  4. ^ ISBN 82-421-1746-2

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]