Skråninga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Skråninga er en roman av den norske forfatteren Carl Frode Tiller. Romanen utkom i 2001 og var hans debut.

Romanen har blitt beskrevet som «en svart og brutal fortelling om fatal omsorgssvikt, og den fortelles i et rått og levende språk».[1] Hovedpersonen, som forteller i første person, er en ung mann som befinner seg i en psykiatrisk institusjon. Den navnløse jeg-fortelleren forteller om en oppvekst preget av farens alkoholisme og morens overvekt, og foreldrenes innebyrdes hat og krangel. Hovedpersonens tragedie i hjemmet forplanter seg: selv om han kommer i fosterhjem, er han fremdeles mobbeoffer i skolegården. Historien fortelles i ettertid, som en del av hovedpersonens terapi – og historien beveger seg fram mot de grufulle hendelsene som førte ham inn på asylet.

Nationens kritiker Lillian Vatnøy peker på at «Tiller benytter en repetitiv teknikk som fungerer svært godt – han nærmer seg de samme episodene flere steder i teksten, og for hver gang gjentas brokker av den forrige gjengivelsen, samtidig som nye elementer føyes til. Dette gir teksten en enorm spenning: for hver gang vi leser om de forskjellige episodene, kommer vi nærmere og nærmere det som egentlig skjedde».[2]

For romanen ble Tiller tildelt Tarjei Vesaas debutantpris, Aschehougs debutantpris og P2-lytternes romanpris. Boka ble nominert til Brageprisen; og ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år.[3]

Romanen er dramatisert, og ble satt opp på Det norske teatret i 2004[4][5] og på Nord-Trøndelag Teater i 2008.[6][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]