John Steinbeck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Steinbeck
FødtJeffery Ernest Steinbeck
27. feb. 1902[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Salinas[5]
Død20. des. 1968[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
Harlem (New York, New York, USA)
New York[6]
BeskjeftigelseSkribent, manusforfatter, krigskorrespondent, romanforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedStanford University[6]
Salinas High School
EktefelleElaine Anderson Steinbeck (1950–1968)
Gwyn Conger (1943–1948)
Carol Henning (1930–1943)
FarJohn Steinbeck[7]
MorOlive Hamilton[7]
BarnJohn Steinbeck IV
Thomas Steinbeck
NasjonalitetUSA
GravlagtCalifornia
Salinas[6]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
PEN America
Utmerkelser
6 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1962)[8][9]
Presidentens frihetsmedalje (1964)
National Book Award for Fiction (1939) (for: Vredens druer)
California Hall of Fame (2007)
Pulitzerprisen for skjønnlitteratur (1940)[6]
Haakon VIIs Frihetskors[10]
Signatur
John Steinbecks signatur
John Steinbeck på Commons
Nobelprisen i litteratur
1962

John Ernst Steinbeck (født 27. februar 1902 i Salinas i USA, død 20. desember 1968 i New York City) var en av de ledende amerikanske forfattere i det 20. århundre. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1962 for sin «på en gång realistiska och fantasifulla berättarkonst, utmärkt av medkännande humor och social skarpsyn».

Biografi[rediger | rediger kilde]

Steinbeck ble født i Salinas, California som det tredje av de fire barna til herredskasserer John Ernst Steinbeck (1863–1935) og lærer Olive Hamilton Steinbeck (1867–1934). Han hadde to eldre og en yngre søster. Byen Salinas, Salinasdalen, byen Monterey (hvor Salinaselven har utløp) og San Joaquin-dalen er scene for mange av Steinbecks romaner, og området omtales gjerne som Steinbeck Country.[11]

Steinbeck tok eksamen ved Salinas High School i 1919, og var fra 1919–1925 student ved Stanford University, uten å avlegge noen eksamen. 1920-årene var preget av strøjobber og tilfeldige journalist-jobber. Hans tre første bøker vakte liten oppmerksomhet, og han slo først gjennom med Dagdrivergjengen (1935),

John Steinbeck var gift tre ganger

  1. 1930–1942: Carol Henning
  2. 1943–1948: Gwyndolyn Conger
  3. 1950–  : Elaine Scott

Han fikk to sønner med Gwendolyn: Thom Steinbeck (født 1944) og John Steinbeck IV (1946–1991).

John Steinbecks vennskap med marinbiologen Ed Ricketts (1897–1948) ble innledet i 1930. Ricketts regnes som en av marinbiologiens grunnleggere, og hadde et forskningslaboratorium i Monterey 1927–1948. Hans renommé er like mye knyttet til Steinbecks forfatterskap. Ricketts var modell for «Doc» i romanene Cannery Row og Alle tiders torsdag, for «Doc Burton» i Det ukuelige sinn, «Casy» i Vredens druer og for «doktor Winter» i Natt uten måne. I tillegg opptrer Ricketts under eget navn i Sea of Cortez (ikke oversatt) og Eventyr på Mexicokysten.[12]

Han ble i 1935 medlem av den kommunistiske organisasjonen League of American Writers, men var aldri en overbevist kommunist. Steinbecks liv og forfatterskap i 1930-årene er likevel preget av ekteskapet med den overbeviste marxisten Carol, tett kontakt med flere venstreorienterte forfattere og aktivister, de generelle sosiale og økonomiske vilkårene i USA i disse årene og Steinbecks møter med dette som journalist.

I 1940, to dager etter Frankrikes våpenhvile etter tysk invasjon, skrev han til president Roosevelt og oppfordret presidenten til å sette i gang propaganda mot nazistene. Steinbeck skrev selv historien The Moon is Down (norsk: Natt uten måne) som hadde til hensikt å inspirere folk i de okkuperte delene av Europa å yte motstand mot nazistene. Boken ble oversatt og smuglet til Norge, Danmark og Frankrike. Steinbeck ble på bakgrunn av dette tildelt Haakon VIIs frihetskors i 1946.[13]

Steinbeck var venn med tre amerikanske presidenter: Franklin D. Roosevelt, John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson. I 1964 ble han valgt til Trustee of John F. Kennedy Memorial Library og tildelt en æresutmerkelse av Johnson.

For en liberal forfatter fra California, virket et standpunkt mot USAs engasjement i Vietnam nærmest selvsagt. Steinbeck må ha overrasket og skuffet mange gjennom sitt forsvar for krigføringen. Hva som lå til grunn for dette standpunktet, er ikke godt å vite. Han var imidlertid som nevnt fra tidligere av, en venn av president Lyndon B. Johnson. Begge hans sønner tjenestegjorde i Vietnam.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

  • 1902: Født i Salinas[14]
  • 1919: Eksamen Salinas High School. Begynner ved Stanford
  • 1925: Forlater Stanford. Flytter til New York
  • 1926: Bor i Lake Tahoe, California, som vaktmester for feriehus
  • 1930: Gifter seg. Flytter hjem til Pacific Grove, Cal.[15]
  • 1936: John og Carol bygger et eget hjem i Los Gatos, Cal.[16] De selger huset i 1938.
  • 1937: Første besøk i Europa og Sovjetunionen.
  • 1938: Paret bygger nytt hus i Santa Cruz-fjellene, ovenfor Los Gatos[17]
  • 1941: Separert. Flytter til Pacific Grove.[18]
  • 1943: Gifter seg. Flytter til New York. Krigskorrespondent i Europa og Nord-Afrika.
  • 1944: Forsøker å bosette seg i Monterey.[19] Thom født.
  • 1945: Flytter til New York
  • 1946: John IV født
  • 1947: Besøker Sovjetunionen sammen med Robert Capa. Skriver reiseskildring derfra.
  • 1948: Flytter til Pacific Grove. Skilsmisse. Blir medlem av American Academy of Arts and Letters
  • 1950: Tredje ekteskap
  • 1955: Kjøper sommerhus på Sag Harbor, Long Island
  • 1960: Gjennomfører sin amerikanske reise, som senere blir til Turen med Charley
  • 1962: Nobelprisen i litteratur
  • 1963: Reiser i Skandinavia og Øst-Europa
  • 1964: Mottar Presidentens frihetsmedalje fra Lyndon B. Johnson
  • 1968: Dør i New York. Gravlegges i Salinas.

Verk[rediger | rediger kilde]

Steinbeck Centre i Salinas
Den ombygde pickupen som var Steinbecks «bobil» under Turen med Charley

Det finnes motstridende oppfatninger av Steinbecks litterære verdi og relevans. Noen anser ham som en politisk agitator, og at hans verk følgelig er knyttet til en periode i amerikansk historie.

For andre lesere er han først og fremst en romantiker, som lar sentimentale hensyn forstyrre de episke, etiske og estetiske kvalitetene i bøkene sine. «Det er ingen sak å påvise at Steinbeck er sentimental, smakløs, ensidig i sin politiske bedømmelse og filosofisk som et kålhode. Det er straks mye vanskeligere å forstå hvorfor han tross alt er en stor forteller».[20]

Men det er på den tredje side også sterke grunner til å betrakte Steinbeck snarere som en etisk analytiker. I sine beste bøker forener han

  • en nøytral, analyserende og deskriptiv skildring av menneskene, fundert i en biologisk virkelighetsforståelse som han ervervet gjennom vennskapet med Ricketts
  • og en varm humanisme som har røtter både i indignasjonen, i hans klassiske interesser for Sokrates og Arthurmytene og i hans tro på det enkelte menneskes mulighet til å heve seg over sine determinerte forutsetninger.

De etiske og ideelle sidene ved Steinbecks forfatterskap kommer mest vellykket til syne i Natt uten måne og i Vredens druer, mens Øst for Eden lider i sitt forsøk på å forene en medrivende slektskrønike og et for så vidt vesentlig etisk problemstilling.

I Vredens druer uttrykkes balansen mellom det episke og det reflekterende nivået gjennom regelmessig skifte av genre; annethvert kapittel er fortellende, og annethvert er essayistisk reflekterende, her vist ved åpningen fra to etterfølgende kapitler.

Kapittel XXI: Det vandrende, søkende folket ble nomader. De familiene som hadde oppholdt livet og hadde dødd på firti acres, hadde levd godt eller hadde sultet av grøden på det lille jordstykket, eide nå hele Vesten å streife rundt i. Og de fartet rundt og de søkte arbeid. Og storveiene var menneskestrømmer, og grøftekantene var rekker med mennesker.
Kapittel XXII: Det var sent da Tom kjørte på en landevei og så etter campingplassen ved Weedpatch. (Arthur Omres oversettelse)

Fortellingene om Kong Arthur og ridderne av det runde bord var et ledemotiv for Steinbeck, og det er betegnende at den svenske utgaven av Tortilla Flat (Dagdrivergjengen) har tittelen Ridderna kring Dannys bord. Et av Steinbecks livsprosjekt var gjenfortellingen av Sir Thomas Malorys The Acts of King Arthur and His Noble Knights, som ble utgitt posthumt i 1976.

Om noen av bøkene[rediger | rediger kilde]

Månens gylne beger (1929)[rediger | rediger kilde]

Debutromanen Månens gylne beger må karakteriseres som en røverroman, i dette tilfelle også bokstavelig. Vi følger piraten Henry Morgan, for så vidt en historisk person, gjennom hans karriere; helt til han møter Kvinnen som han faller for, kvinnen som han ikke kan røve, men må vinne gjennom hennes frivillige overgivelse. Boka er svært utypisk for forfatterskapet, men har for så vidt kvaliteter som historisk-romantisk underholdningsroman.

Om mus og menn (1937)[rediger | rediger kilde]

Den korte romanen Om mus og menn er en tragisk historie om to omstreifende landarbeidere, hvor den ene må ta livet av sine tilbakestående venn for å verge ham fra en lynsjemobb.

Vredens druer (1939)[rediger | rediger kilde]

Hovedverket Vredens druer er en skildring av bønder som bryter opp fra sine små gårder i Midtvesten, og begir seg på vandring vestover på jakt etter dagarbeid. Historien foregår i depresjonsårene, og forteller historien til en familie av okies, under den økologiske katastrofen Dust Bowl.[21][22] Steinbeck reiste ikke selv til de rammede områdene og baserte beskrivelsen på reportasjer og fotografier, blant annet Arthur Rothsteins fotografier.[23]

Romanen ble filmet året etter med Henry Fonda i hovedrollen som Tom Joad. Tom Joad har inspirert musikk av blant andre Woody Guthrie og Bruce Springsteen.

Natt uten måne (1943)[rediger | rediger kilde]

Natt uten måne er holdt i en legendeform, hvor tid og sted fremstår på samme tid konkret og irrelevant. Det er godt kjent at Steinbeck skrev boka som en hyllest til den norske motstandsbevegelsen. En gruppe okkupanter landsettes og besetter byen. Innbyggerne reagerer ulikt, fra kjøpmannens forræderi, via trassighet og til borgermester Ordens resignerte, verdige motstand. Størst inntrykk gjør foruten borgermesteren, den unge enken Molly Morden, som må se sin mann drept av okkupantene, og hevner ham da en ambivalent okkupasjonsoffiser kommer hjem til henne. Romanens sluttscene, hvor borgermesteren føres bort for å drepes er gripende i hans haltende gjengivelse av Sokrates avskjedstale, og i sin moral: at en okkupant aldri vil lykkes i å kvele et fritt folk ved bruk av makt.

Pippin IV's korte regjering (1957)[rediger | rediger kilde]

Pippin IV's korte regjering er en utypisk Steinbeck-roman, og kan minne om Mark Twains satire over det pompøst engelske i for eksempel A Connecticut Yankee in King Arthur's Court og Milliondollarseddelen. Hos Steinbeck er det det franske småborgerskapet som utsettes for en kjærlig ironi som riktignok er mildere enn Twains. Handlingen foregår i en fiktiv samtid hvor den franske republikken bryter sammen. Genealoger oppdager at den milde småborgeren, gjennom mange ledd og generasjoner, er den nærmeste ætling til den franske tronen. Boken, som må betegnes som en sjarmerende bagatell, dveler så ved Pippins motvilje, ved de absurde seremonielle omstendigheter, og ved familiens reise for å unnslippe kongeverdigheten.

Vår misnøyes vinter (1961)[rediger | rediger kilde]

Steinbecks siste roman Vår misnøyes vinter er en småby-parafrase over temaet «hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men gjør skade på sin sjel», i form av en konflikt mellom det latterlig hederlige, og det selvoppholdende «fikseriet».

Turen med Charley (1963)[rediger | rediger kilde]

Turen med Charley ble hans siste bok. Det var en reiseskildring fra en rundreise gjennom USA, og ble en kjærlighetserklæring til landet og folket. Som dette: «Jeg forelsket meg i Montana. Andre stater kan jeg beundre, anerkjenne, respektere, ja, ha meget til overs for, men for Montana føler jeg kjærlighet, og den er vanskelig å definere mens den står på. Det er noe storslagent ved Montana. Alt er i mektig målestokk, men ikke overveldende. Gresset er frodig og fargene friske, og fjellene er slik som jeg ville skapt dem, hvis fjell noensinne sto på min dagsorden»

Steinbeck i Norge[rediger | rediger kilde]

Kioskromaner[rediger | rediger kilde]

Steinbeck i Norge er en historie om parallelle interesser. På den ene siden er flere av hans bøker gjenutgitt med omslag, format, og i distribusjon som kiosklitteratur, både av Fredhøis, og av Gyldendal. Dette gjelder bl.a. Buss på avveier, Til en ukjent Gud og Månens gylne beger. Alt dette er bøker som tilhører hans tidlige, sentimentale periode. Mer overraskende er det at Fredhøis også har gjenutgitt Eventyr på Mexicokysten, en populærversjon av en marinbiologisk forskningsreise. At Gyldendal først valgte den norske tittelen Late menn og muntre piker på boka Cannery Row forsterker preget av at man ville gi inntrykk av enkle, ukompliserte underholdningsromaner.

Populært, men med kvalitet[rediger | rediger kilde]

Gyldendal utga i 1979 ni av Steinbecks beste bøker som verker i utvalg under samletittelen Romaner og fortellinger. Slike verkutgaver av ikke-norske forfatterskap er sjeldne i Norge, og må sees som et uttrykk for at forlaget hadde tillit til bøkenes potensial som lettlest med bred anerkjennelse og appell. Den norske Bokklubben utga i perioden 1963–1979 seks av Steinbecks romaner: Vår misnøyes vinter, Vredens druer, Øst for Eden, Dagdrivergjengen, Alle tiders torsdag og Om mus og menn. Med mulig unntak av den første må alle disse regnes blant hans vesentligste bøker, og må oppfattes som et uttrykk for samme vurdering som Gyldendals.

Steinbecks politiske forfatterskap har vært oversett eller fortiet i Norge, og det er betegnende at streikeromanen Det ukuelige sinn først ble oversatt i 2002. Pax forlag utga 1996–2002 i alt 15 bind, både innbundet og til dels heftet. Utgivelsen ble presentert som en jubileumsutgave, og omfattet første oversettelse av Det ukuelige sinn. Av tidligere oversatte bøker utelot Pax bare 3 bøker fra sin samleutgave: Den overromantiske sjørøverhistorien Månens gylne beger, reiseskildringen Eventyr på Mexicokysten og den Twain-inspirerte satire-bagatellen Pippin IV's korte regjering.

Medaljen som ble borte[rediger | rediger kilde]

For sin litterære innsats for Norge under krigen – dvs romanen Natt uten måne – ble Steinbeck i 1946 tildelt utmerkelsen Haakon VIIs Frihetskors.[24][25][26] I et utvalg av Steinbecks brev kommer det fram at Steinbeck i januar 1963 henvendte seg til Gyldendals direktør Harald Grieg med spørsmål om denne kunne hjelpe ham å fremskaffe et nytt eksemplar av medaljen, da Steinbecks sønn hadde mistet den opprinnelige en dag han bar medaljen med seg på skolen.[27]

Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • Steinbeck brukte en «Pigasus», en vinget gris, som sitt «våpen», sammen med mottoet Ad Astra Per Alia Porci (Til stjernene på grisvinger).[34]
  • Som en anerkjennelse av Steinbecks vennskap med Ed Ricketts, ble et marint bløtdyr – en Opisthobranchia – i 1987 oppkalt etter ham og gitt navnet Eubranchus steinbecki.
  • Hovedpersonen Tom Joad i Vredens druer har inspirert Woody Guthrie til sangen «Tom Joad» og Bruce Springsteen til sangen og plata The Ghost of Tom Joad.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

I rekkefølge etter amerikansk utgivelse, og med angivelse av år for første oversatte norske utgave:

  • 1929: Cup of Gold – oversettelse til norsk: Månens gylne beger (1955)
  • 1932: The Pastures of Heaven – oversettelse til norsk: Paradisets enger (1974)
  • 1933: To a God Unknown – oversettelse til norsk: Til en ukjent Gud (1961)
  • 1935: Tortilla Flat – oversettelse til norsk: Dagdrivergjengen (1938)
  • 1936: In Dubious Battle – oversettelse til norsk: Det ukuelige sinn (2002)
  • 1936: The Harvest Gypsies (avisreportasjer, «forarbeid» til Vredens druer) – ikke oversatt til norsk
  • 1937: Of Mice and Men (roman) – oversettelse til norsk: Om mus og menn (1939)
  • 1938: The Long Valley (noveller) – oversettelse til norsk: Den røde folen (1948)
  • 1939: The Grapes of Wrath (roman) – oversettelse til norsk: Vredens druer (1940)
  • 1941: Forgotten Village – ikke oversatt til norsk
  • 1941: Sea of Cortez: A Leisurely Journal of Travel and Research (dels sakprosa, dels skjønnlitteratur) – oversettelse til norsk: Eventyr på Mexico-Kysten (1953)
  • 1942: The Moon Is Down (roman) – Natt uten måne (1945)
  • 1942: Bombs Away: The Story of a Bomber Team – ikke oversatt til norsk
  • 1945: Cannery Row (roman) – oversettelse til norsk: Late menn og muntre piker (1946), senere utgitt på norsk som Cannery Row (1979)
  • 1947: The Pearl – oversettelse til norsk: Perlen (1945)
  • 1947: The Wayward Bus – oversettelse til norsk: Buss på avveier (1949)
  • 1948: A Russian Journal (reiseskildring) – illustrert med Robert Capas fotografier. Ikke oversatt til norsk.
  • 1950: Burning Bright: A Play in Story Form (skuespill) – ikke oversatt til norsk
  • 1951: Log from the Sea of Cortez, gjenutgivelse av de skjønnlitterære partiene fra boken som Steinbeck utga i 1941 sammen med Ed Ricketts; utgivelsen fra 1951 inneholder også Steinbecks minneord over Ricketts. Oversettelse til norsk: Eventyr på Mexicokysten (1953)
  • 1952: East of Eden (roman) – oversettelse til norsk: Øst for Eden (1953)
  • 1954: Sweet Thursday (roman) – oversettelse til norsk: Alle tiders torsdag (1955)
  • 1957: The Short Reign of Pippin IV (roman) – oversettelse til norsk: Pippin IV's korte regjering (1957)
  • 1958: Once There Was A War (krigskorrespondanse) – ikke oversatt til norsk
  • 1961: The Winter of Our Discontent (roman) – oversettelse til norsk: Vår misnøyes vinter (1961)
  • 1962: Travels With Charley: In Search of America (roman) – oversettelse til norsk: Turen med Charley (1963) ISBN 9788253024165
  • 1966: America and Americans (korte sakprosatekster) – ikke oversatt til norsk
  • 1969: Journal of a Novel: The East of Eden Letters – ikke oversatt til norsk
  • 1975: Viva Zapata! the Original Screenplay (filmmanus) – ikke oversatt til norsk
  • 1976: The Acts of King Arthur and His Noble Knights (roman) – Ikke oversatt til norsk
  • 1989: Working Days: The Journals of the Grapes of Wrath 1938–1941 – utgitt posthumt. Ikke oversatt til norsk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002466, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 15679, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Find a Grave-ID 1257[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Aftenposten, side(r) 2, utgitt 16. november 1946[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Kart over Steinbeck country: http://www.steinbeck.sjsu.edu/biography/map.jsp Arkivert 1. september 2006 hos Wayback Machine.
  12. ^ Om Steinbeck, Ricketts og Monterey: http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=1252560
  13. ^ «Six books you didn’t know were propaganda». The Economist. 3. november 2023. ISSN 0013-0613. Besøkt 11. november 2023. «...two days after France signed an armistice with Germany, John Steinbeck wrote to Franklin Roosevelt, the American president, urging his administration to create “immediate, controlled, considered” propaganda.» 
  14. ^ Bildet av huset på http://www.steinbeck.sjsu.edu/biography/halsteinbeckhouse.jsp Arkivert 6. januar 2006 hos Wayback Machine.
  15. ^ Bilde: http://www.steinbeck.sjsu.edu/biography/halpgc.jsp Arkivert 1. september 2006 hos Wayback Machine.
  16. ^ Bilde: http://www.steinbeck.sjsu.edu/biography/halghl.jsp Arkivert 1. september 2006 hos Wayback Machine.
  17. ^ Bilde: http://www.steinbeck.sjsu.edu/biography/halbrh.jsp Arkivert 1. september 2006 hos Wayback Machine.
  18. ^ Bilde: http://www.steinbeck.sjsu.edu/biography/halesh.jsp Arkivert 1. september 2006 hos Wayback Machine.
  19. ^ Bilde: http://www.steinbeck.sjsu.edu/biography/halsh.jsp Arkivert 1. september 2006 hos Wayback Machine.]
  20. ^ (Verdens litteraturhistorie, sitert etter H.Ringnes' etterord til Om mus og menn, Bokklubben 1979)
  21. ^ Snorre Evensberget. Litterært leksikon. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8
  22. ^ Neils Chr. Lindtner. «Amerikansk litteratur». I: Verdens litteraturhistorie; bind 11; mellomkrigstiden. Redigert av Edvard Beyer mfl. Cappelen, 1974
  23. ^ Swensen, J. R. (2015). Picturing Migrants: The Grapes of Wrath and New Deal Documentary Photography (Vol. 18). University of Oklahoma Press.
  24. ^ «Frihetskorset for "The Moon is down"», Aftenposten, morgennummeret 16. november 1946, s, 2.
  25. ^ «Offisielt fra statsråd fredag», Aftenposten, morgennummeret 16. november 1946, s, 4.
  26. ^ The Moon Is Down Arkivert 15. oktober 2012 hos Wayback Machine., The Martha Heasley Cox Center for Steinbeck Studies, San Jose State University.
  27. ^ (I boken Den gyldne nøkkel til Gyldendals nobelbibliotek (1970) hevdes det at Steinbeck henvendte seg til sin oversetter Nils Lie)
  28. ^ Milestone, Lewis; Meredith, Burgess; Field, Betty (12. januar 1940). «Of Mice and Men». Hal Roach Studios. Besøkt 21. august 2023. 
  29. ^ Ahlstedt, Börje; Amble, Lars; Carlsson, Lars Göran (2. februar 1977). «Möss och människor». Besøkt 21. august 2023. 
  30. ^ «Of Mice and Men». Metro-Goldwyn-Mayer (MGM). 2. oktober 1992. Besøkt 21. august 2023. 
  31. ^ «Tortilla Flat». Metro-Goldwyn-Mayer (MGM). 28. august 1942. Besøkt 21. august 2023. 
  32. ^ «East of Eden». Barney Rosenzweig Productions, Mace Neufeld Productions, Viacom Productions. 8. februar 1981. Besøkt 21. august 2023. 
  33. ^ «Cannery Row». Chai Productions, Metro-Goldwyn-Mayer (MGM). 12. februar 1982. Besøkt 21. august 2023. 
  34. ^ Jfr Pigasus: http://www.steinbeck.sjsu.edu/biography/pigasus.jsp Arkivert 6. januar 2006 hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jay Parini. John Steinbeck: A Biography (1995)
  • Jackson J. Benson The true adventures of John Steinbeck, writer (1984) (senere utgaver som John Steinbeck, writer.) En murstein på 1100 sider
  • Steinbeck, a life in letters. Ed. by Elaine Steinbeck & Robert Wallsten (1975)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_Steinbeck&oldid=24136074»