Johan Herman Wessel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Byste ved Julius Middelthun fra ca.1865-66, tilhører Nasjonalgalleriet
Smeden fra «Smeden og Bageren», tegnet av Kittelsen 1891

Johan Herman Wessel (født 6. oktober 1742 i Vestby i Akershus, død 29. desember 1785[1] i København) var en norsk dikter og forfatter, og en av de viktigste litterære skikkelsene i Danmark-Norge i opplysningstiden. Sentralt i forfatterskapet står komedien Kiærlighet uden Strømper og Comiske Fortællinger, vitser og anekdoter i verseform.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Johan Herman Wessel var prestesønn og vokste opp i en søskenflokk på tretten,[2] blant dem Caspar Wessel, norsk-dansk landmåler og matematiker. Faren var brorsønn av Peter Wessel. I 1761 ble han sendt fra latinskolen i Christiania til Københavns Universitet for å studere. I København tok Wessel aldri eksamen,[3] og levde som litterat og privatlærer. Han oversatte stykker for Det Kongelige Theater og redigerte vittighetsbladet Votre Serviteur otiosis.[2] Johan Herman Wessel giftet seg i 1780 med Anna Catharia Bukier, og fikk i 1781 sin eneste sønn med henne, Jonas.[2]

Wessel døde i København, og ble gravlagt ved Trinitatis kirke.[2] Graven er senere forsvunnet, men det er satt opp to minnesmerker over ham på utsiden. Det ene er et fellesmonument for Johannes Ewald og Wessel fra 1879, utført av billedhuggeren av Otto Evens.

Det Norske Selskab[rediger | rediger kilde]

Wessel var med på å stifte Det Norske Selskab i 1772, og ble en sentral person i selskapet. Det Norske Selskab var en ansamling festglade norske studenter i København, som holdt til på Madam Juels Kaffehus i Læderstræde.[4] Der samlet de seg og hyllet landet sitt gjennom feststemte taler, vitser og sanger. De diskuterte kunst og politikk og var opptatt av rettferdighet og folkestyre. Den norske bonden og den norske naturen ble hyllet i store ordelag, samtidig som Norges storhetstid i middelalderen ble trukket fram. På det meste hadde klubben ca. 100 medlemmer,[trenger referanse] og flere prøvde seg som forfattere. Mange av medlemmene dro etter hvert hjem til Norge, men Johan Herman Wessel forble i København.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Johan Herman Wessels håndskrift. En billet til teatrets direktør kammerherre Warnstedt angående Wessels oversettelse av Monvels tekst til to-akts syngestykket De tre Forpagtere oppført første gang den 30. oktober 1780.

En av Wessels største komiske fortellinger er Herremanden. Her forteller han om en godseier som kommer til helvete fordi sønnen har brukt opp hele formuen hans på kvinner og spill. Dette fører til at han må kreve så mye penger av bøndene at han blir sendt til helvete. Her møter han overraskende kusken Jochum, som også har lidd samme skjebne. Han har nemlig stått i med kona til herremannen, og det er han som er faren til denne spille- og kvinnegale sønnen.

Wessels største og betydeligste verk[trenger referanse] er Kiærlighet uden Strømper, et parodisk sørgespill med satire over det franske psevdoklassiske drama. Stykket ble en kjempesuksess og gjorde Wessel til en berømt forfatter. Det ble fremført for første gang i 1772,[trenger referanse] og er fortsatt mye spilt den dag i dag. Et annet av hans skuespill er Anno 7603 fra 1781. Dette er lite kjent, og det har trolig aldri vært oppført – men det har oppnådd en kultstatus i science fiction-kretser, siden dette er et av verdenslitteraturens første eksempler på en tidsreise.[trenger referanse]

I mange av sine verk har Wessel laget en humoristisk ramme rundt et alvorlig tema. Det mest kjente[trenger referanse] av de komiske diktene er Smeden og Bageren. Det handler hovedsakelig om lovens makt, og den glemte fornuften. Han har også skrevet Hundemordet, Gaffelen og en hel del småvers som fremdeles leses av nordmenn og dansker den dag i dag. Wessel prøvde seg også som forfatter av mer seriøst stoff, med oder til søvnen og nøysomheten.

Wessel skrev sitt eget epigram:

Han aad og drak, var aldrig glad
Hans Støvlehæle gik han skieve.
Han ingen Ting bestille gad.
Tilsidst han gad ei heller leve.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Johan Herman Wessel har fått flere plasser oppkalt etter seg. Blant disse er Wessels plass ved Stortingsbygningen i Oslo, som fikk sitt navn i 1891. Wessels gateMeyerløkka i Oslo er også oppkalt etter ham.

Hans fødested Wesselstuen i Vestby er bevart, og eies av kommunen.[trenger referanse]

Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]

Hovedutgaven av Wessels verker er Johan Herman Wessels samlede Digte, utgitt ved I. S. Levin, København 1862. Den er grunnlaget for den tekstutgaven som er mest brukt i Norge – Digte, med innledning av Francis Bull og illustrasjoner av Theodor Kittelsen, Kristiania/København 1918.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Francis Bull (1958). «Johan Herman Wessel». I Francis Bull, Fredrik Paasche, A. H. Winsnes og Philip Houm. Norsk litteraturhistorie, 2 (2 utg.). Oslo: H. Aschehoug & Co. s. 453. 
  2. ^ a b c d Liv Bliksrud. «Johan Herman Wessel». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 7. november 2015. 
  3. ^ Ludvig Holm-Olsen (1975). «Johan Herman Wessel». I Edvard Beyer. Norges litteraturhistorie, 1 (2 utg.). Oslo: J. W. Cappelens forlag. s. 577. ISBN 82-02-02992-9. 
  4. ^ Beyer, s.568

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Johan Herman Wessel – bilder, video eller lyd