Fuglane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fuglane

Fuglane er en norsk roman skrevet av forfatteren Tarjei Vesaas og utgitt i 1957.

Hovedpersonen Mattis lever sammen med søsteren Hege. Mattis er tilsynelatende tilbakestående, og forfatteren skildrer Mattis' tankeverden. Boka har blitt tolket ulikt gjennom tidene: først som et forsvar for utviklingshemmedes menneskeverd, deretter som eit sjølvportrett med visse atterhald, som forfatteren selv uttalte, det vil si som en skildring av et følsomt kunstnersinn, og senest som en forsinket pubertetsskildring.[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Mattis lever i en forutsigbar tosomhet sammen med søsteren Hege. De har lite penger. Hege strikker kofter og gensere for å skaffe mat i huset. Mattis gjør også noen forsøk på å arbeide som slåttekar, men arbeidet går i stå for ham. Mattis oppdager rugda som trekker over hustaket og tolker dette som et slags tegn på at noe kommer til å skje. Han identifiserer seg med rugda. Likeledes tolker han et lynnedslag i et tre utenfor huset som et varsel. Tretoppene er i bygda kjent som Mattis-og-Hege.

Etterhvert bestemmer Mattis seg for å forsøke å gjøre nytte for seg som fergemann. Han skal ro folk over vannet i bygda der han bor. Det dukker ikke opp mange passasjerer. Den eneste er Jørgen, en mann som skal forsøke å finne jobb som tømmerhogger i området. Jørgen får husrom hos Mattis og Hege, og hun og Jørgen blir etterhvert kjærester. Dermed er ikke Mattis lenger alene om kjærligheten til og oppmerksomheten fra søsteren, og han føler at det skjer forandringer, både i forholdet til søsteren og i hans eget sinn. Noe må gjøres...

Mottagelse[rediger | rediger kilde]

Boka regnes som et av Vesaas´ hovedverk, og var representert i verket Norges nasjonallitteratur fra 1968 som én av 32 romaner.

Film- og teaterversjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]