Elias Blix

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Elias Blix
Elias Blix OB.SZ01291.jpg
Elias Blix
Født 24. februar 1836
Gildeskål i Nordland
Død 17. januar 1902 (65 år)
Kristiania
Begravet Vår Frelsers gravlund
Yrke Salmedikter, teolog, filolog og politiker (V)
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge

Grava til Elias Blix på Vår Frelsers gravlund i Oslo

Elias Blix (født 24. februar 1836, død 17. januar 1902[1]) var en norsk teolog, politiker (V) og salmedikter. Han var født på Våg på Sandhornøya i Nordland og fullførte teologisk embetseksamen i Oslo i 1866. Han ble professor i hebraisk 1879 og var kirkestatsråd i perioden 188488.[2] Han har skrevet en rekke salmer, og mange av disse er tatt med i ulike norske salmebøker.

For sine salmer og sanger på nynorsk og for sitt arbeid for nynorsk som skole- og kirkespråk, regnes Blix som en av nynorskens fedre. Da Birger Anneus Hall ga ut sangboken Kirkeklokken i 1890, hadde han med 30 nynorske salmer av Elias Blix, det var i denne forbindelse han for første gang stod fram som salmedikter. To år senere, i 1892, utgav Blix selv salmeboken Nokre salmar – utelukkende med egne tekster på nynorsk.

Elias Blix var konservativ innen teologien, men radikal når det gjaldt målsaken og politikken.

Blix døde i hjemmet sitt i Kristiania (Oslo) i 1902. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund.

Blix var gift med Emma Blix, og var far til satiretegneren og riksmålsmannen Ragnvald Blix.

Kjente salmer (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Elias Blix fra Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Biografisk informasjon om Elias Blix Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes politikerarkiv

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]