Hopp til innhold

Ola Bauer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ola Bauer
Født24. juli 1943Rediger på Wikidata
Oslo
Død12. juni 1999Rediger på Wikidata (55 år)
BeskjeftigelseRomanforfatter, dramatiker, journalist, skribent[1]
MorLill Herlofson Bauer
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk[2][3]
UtmerkelserDoblougprisen (1998)
Gyldendals legat (1982)
Oktoberprisen (1993)
IMDbIMDb

Ola Bauer (1943–1999) var en norsk journalist og forfatter. Han var sønn av journalisten og forfatteren Lill Herlofson Bauer.

Bauer debuterte i 1976 under pseudonymet Jo Vendt. Bauer reiste i lengre perioder til Afrika, Paris og Nord-Irland. Han er blant annet kjent for romantrilogien Graffiti (1976, som Jo Vendt), Bulk (1978) og Humlehjertene (1980), den siste plassert i studentopprørets Paris i 1968.[4]

I 1943 ble Bauers far arrestert for å være med i Hjemmefrontens forsyningstjeneste, og resten av famlien gikk i skjul på Hadeland. Faren døde i fangenskap i Sachsenhausen som krigshelt, men moren fortidde dødsårsaken. Først som voksen fikk Bauer vite at hans far og noen tsjekkere hadde fått tak i en dunk brennevin som viste seg å være tresprit. Faren døde av forgiftning tre måneder før frigjøringen. Bauer sa selv at han «vokste opp i en løgn om en mann jeg aldri har kjent». I oppveksten ble han rotløs fordi familien flyttet rundt. Det var vanskelig å områ seg hele tiden, og han fikk venner blant landssvikernes barn. «Vi kunne forstå hverandre.» I Svartefot skriver han om Tommy, som er sønn av en angiver, og har mye til felles med Bauer selv: Fedrene døde for sitt valg, og sønnene mistet fotfestet.[5] «Det går ikke an å skille livet og diktningen hos Ola Bauer. Disse to sidene henger så tett sammen at man umulig kan skille det ene fra det andre,» sa Lars Saabye Christensen som sammen med andre forfattere utga en hyllest til Bauer etter at han døde av kreft 55 år gammel.[6]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1976: Graffiti (roman) – utgitt under pseudonymet Jo Vendt
  • 1978: Bulk (roman)
  • 1980: Humlehjertene (roman)
  • 1983: Rosapenna (roman)
  • 1985: Metoden (roman)
  • 1988: Løvetemmersken (roman)
  • 1992: Hestehodetåken (roman)
  • 1993: Brendan (skuespill)
  • 1994: Mater (skuespill)
  • 1995: Svartefot (roman)
  • 1997: Magenta (roman)
  • 1999: Forløperen (roman), publisert posthumt
Hørespill (NRK, Radioteatret)
Fjernsynsteater (NRK)

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Bøker om Ola Bauer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2017959414, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  2. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12289279f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12289279f.
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2017959414, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  4. ^ André Savik (30. desember 1980). «Hundretusen venner og én fiende». Aftenposten. s. 6. 
  5. ^ Om Ola Bauers nye romanfigur, Verdens Gang 13. august 1995
  6. ^ NRK (15. oktober 2002). «Vennene hyller Bauer». NRK. Besøkt 20. mai 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Gidske Anderson
og Stein Mehren
Vinner av Gyldendals legat
delt med Ketil Gjessing

Neste mottaker:
Karin Bang og
Terje Johanssen
Forrige mottaker:
Øyvind Berg
Vinner av Oktoberprisen
Neste mottaker:
Rune Christiansen
Forrige mottaker:
Kjartan Fløgstad og
Lars Amund Vaage
Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Karsten Alnæs

Neste mottaker:
Åse-Marie Nesse
og Jon Fosse