Vesleblakken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Statue av Vesleblakken i fortellingen til Jacob Breda Bull. Foto: Ram Gupta 2010

Vesleblakken er en novelle av rendals-forfatteren Jacob Breda Bull, utgitt i samlingen Prestegårdshistorier (1914). Novellen ble udødeliggjort da Nordahl Rolfsen tok den med i sin Lesebok for Folkeskolen.

Detalj fra statue av Vesleblakken, Rendalen folkemuseum, Rendalen, Hedmark. Kunstneren er Tore Bjørn Skjølsvik. Foto: Ram Gupta 2010

Novellen fremstilles som et autentisk barndomsminne fra forfatterens oppvekst: En bror er dødssyk, og det må hentes legehjelp fra Tynset. Hesten Vesleblakken er både gårdens raskeste hest og barnas kjæreste venn, og det faller på drengen Ola Jonsen Styggpåjord å drive hesten til døde for å hente legen tidsnok. Bull skrev fortellingen om Vesleblakken etter en hendelse på prestegården i 1860. Da var Bulls egen bror Johannes blitt syk med sterk lungebetennelse. Det sto om livet. De måtte helt til Tynset etter lege, og det var ikke annet å gjøre enn å sende Vesleblakken. De fikk legen hjem til Øvre Rendal, og Johannes ble reddet, men Vesleblakken – som hadde tatt seg helt ut på den lange ferden – døde noen få dager senere. Johannes, som Vesleblakken hadde reddet livet til, ble kort tid etter syk igjen, og døde av noe som ble kalt for «Den trondhjemske halsesyke» (difteri).

Statuer av Vesleblakken og Ola står på tunet på Bull-museet i Rendalen. Statuen av hesten ble oppsatt i 1976, og begge er utført av billedhuggeren Tore Bjørn Skjølsvik.

Erling Stordahls vise «Vesleblakken» fra 1955 ble en landeplage, fremført av duoen Gunnar Engedahl og Erling Stordahl med orkester. Sangen avviker fra novellen på minst to måter, først ved å gjøre prestegården til «en liten stue», dernest ved å utelate drengens skjebnevalg og i stedet la døden bli et frivillig offer og aktivt valg fra hestens side. Den ble innspilt 2. februar 1955 og utgitt på 78-platen Odeon ND 7252, på singelen Odeon 45-ND 7252 og EP-platen Odeon GEON 4.

Visa er også innspilt på Frem fra Glemselen kap. 2 med Helge Borglund og på Frem fra Glemselen kap.20 med Marte Sveen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]