Vesleblakken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Statue av Vesleblakken i tunet på Bull-museet i Rendalen

Vesleblakken er en novelle av Jacob Breda Bull, først utgitt i samlingen Skisser (1891).[1] og i 1914 gjenutgitt i bind 4 av Bulls Folkelivsromaner og Folkelivsbilleder under samleoverskriften «Præstegaardshistorier».[2]

Nordahl Rolfsen tok teksten med i sin Lesebok for Folkeskolen i 1908, slik at den ble alment kjent.[3][4] Vesleblakken er Bulls mest populære fortelling.[5]

Detalj fra statuens sokkel.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Novellen fremstilles som et autentisk barndomsminne fra forfatterens oppvekst i Rendalen: En bror er dødssyk, og det må hentes legehjelp fra Tynset. Hesten Vesleblakken er både gårdens raskeste hest og barnas kjæreste venn, og det faller på drengen Ola Jonsen Styggpåjord å drive hesten til døde for å hente legen tidsnok.

Bull skrev fortellingen om Vesleblakken etter en hendelse på prestegården i 1860. Da var Bulls egen bror Johannes blitt syk med sterk lungebetennelse. Johannes ble kort tid etter syk igjen, og døde av noe som ble kalt for «Den trondhjemske halsesyke» (difteri).[trenger referanse]

Etterliv[rediger | rediger kilde]

Vesleblakken ligger begravet i hagen på Bull-museet, et museum som er bygdemuseum for Rendalen, basert på Bulls barndomshjem.[6]

Bull-museet deler ut prisen «Vesleblakken» til personer som har gjort en veldedig innsats utover det vanlige.[6]

Statuer av Vesleblakken og Ola står på tunet på Bull-museet i Rendalen.[7] Statuen av Ola ble satt opp i 1975 og statuen av hesten ble oppsatt i 1978; begge er utført av billedhuggeren Tore Bjørn Skjølsvik[8][9][5] og er gitt av Ottilie Eggen[7][3]. Statuen av Vesleblakken er laget i tre originaler, én befinner seg i Bull-museet, én hos oppdragsgiver og én hos Nasjonalgalleriet.[10][11] Nasjonalgalleriet sin utgave er produsert i 1980 og er en bronseminiatyr (47,5 cm høy).[12]

Erling Stordahls vise «Vesleblakken» fra 1955[13] ble en landeplage, fremført av duoen Gunnar Engedahl og Stordahl selv med orkester.[14] Sangen avviker fra novellen på minst to måter, først ved å gjøre prestegården til «en liten stue», dernest ved å utelate drengens skjebnevalg og i stedet la døden bli et frivillig offer og aktivt valg fra hestens side. Sangen ble innspilt 2. februar 1955 og utgitt på 78-platen Odeon ND 7252, på singelen Odeon 45-ND 7252 og EP-platen Odeon GEON 4. Visa er også innspilt på Frem fra Glemselen kap. 2 med Helge Borglund og på Frem fra Glemselen kap.20 med Marte Sveen.

Vesleblakken og Ola Jonsen Styggpåjord nevnes også i femte vers av Rendals-sangen av Olav Nilsen.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bull, Jacob B. (1891). «Vesleblakken». Skisser. Kristiania: Cammermeyer. s. 18-38. [Nedlastbar bok fra Bokhylla til Nasjonalbiblioteket.]  [Utgaven er illustrert]
  2. ^ Bull, Jacob B. (1853-1930) (1914). «Præstegaardshistorier». Folkelivsromaner og Folkelivsbilleder. 4 : Folkelivsbilleder Præstegaardshistorier ; Eventyr og Historier. Kristiania: Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag. s. 16-28. [Nedlastbar bok fra Bokhylla til Nasjonalbiblioteket.]  [Utgaven er ikke illustrert]
  3. ^ a b Halvor Paus (1985). «Vesleblakken som sprang seg til døde». Dyrlege på landeveien. Oslo: Gyldendal. s. 133-142. ISBN 8205163936. 
  4. ^ Nordahl Rolfsen (1908). «112. Vesleblakken». Læsebok for folkeskolen. Kristiania: Dybwad. s. 219-226. [Nedlastbar bok fra Bokhylla til Nasjonalbiblioteket].  [Legg merke til at lesebokversjonen ikke er samme tekst som i den opprinnelige utgaven. De første fem sidene i Skisser mangler i leseboka og teksten er omarbeidet i både avslutningen og andre steder samt inneholder ordforklaringer.]
  5. ^ a b Ole Rønning Johannesen (1996). Hedmark i norsk billedkunst. Thorsrud, Lokalhistorisk forl. s. 111-112. ISBN 8278470146. 
  6. ^ a b Bullmuseet; museainordosterdalen.no
  7. ^ a b Bull-museet i Rendalen. [Tynset]: Bull-museet. 1999. s. 6. 
  8. ^ Norske billedhoggere i dag. Tanum-Norli. 1983. s. 146. 
  9. ^ Tore Bjørn Skjølsvik i Norsk kunstnerleksikon
  10. ^ «Tore Bjørn Skjølsvik. Vesleblakken» (norsk). Nasjonalmuseet, Billedkunstsamlingene. udatert. Besøkt 29. april 2018.  Datering: (1980)
  11. ^ «VESLEBLAKKEN 1986» (norsk). skjolsvik.net. udatert. Arkivert fra originalen 2005-09-29. Besøkt 29. april 2018.  Original nettside er død
  12. ^ «Vesleblakken [Skulptur]» (norsk). Nasjonalmuseet, billedkunstsamlingene. 25. november 2017. Besøkt 29. april 2018.  MÅL 47,5 x 64 x 17,5 cm
  13. ^ Skjærstad, Per Johan, red. (1975). Frem fra glemselen: kjente viser fra en svunnen tid. Oslo: Norsk musikforl. s. 18. [Digitalt lesbar bok fra Bokhylla til Nasjonalbiblioteket (begrenset til norske ip-adresser).] 
  14. ^ Musikkvideo (Erling Stordahl og Gunnar Engedahl) av Bjørn Nysveen NRK nett-TV
  15. ^ «Rendals-sangen». Sanger fra Østerdalene. Østerdølenes lag. 1967. s. 39. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]