Fra embedsmannsstat til ettpartistat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Fra embedsmannsstat til ettpartistat er et foredrag og et essay av den norske historikeren Jens Arup Seip. Foredraget ble holdt i Det Norske Studentersamfund 14. september 1963, og det ble utgitt i bokform senere samme år.[1]

I foredraget legger han fram en hypotese om at norsk historie fra 1814 kan deles inn i tre deler:

Foredraget var ment som et angrep på Arbeiderpartiets statsskikk. Friheten var ifølge Seip innskrenket under «Arbeiderpartiets cæsarisme». I motsetning til sosialdemokratiske historikere som Sverre Steen så Seip Gerhardsens sosialdemokrati som en pervertering av det frie Norge. Seip analyserte også forskjellen mellom Gerhardsen og Haakon Lie[2]

Seip satte foredraget inn i en tradisjon for historiefaglig modellbygging; og viste til at det var gått 100 år siden Sars hadde fremlagt sin historiske syntese, og 50 år siden Koht hadde presentert sin. Foredraget regnes som skoledannende, og innegår i flere utvalg av klassiske norske tekster.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jens Arup Seip: Fra embedsmannsstat til ettpartistat og andre essays. Universitetsforlaget, 1963
  2. ^ Referat fra foredraget gjentas i et intervju med Seip i Aftenposten 30.1.1988, kalt «Ekspertveldet har overtatt».
    Utfyllende sitat: «Et glitrende og høyst personlig ekspose over 150 års norsk historie» het det i Aftenpostens referat fra foredraget. Referenten fra den overfylte Studentkroa fremhevet også den "fremragende formuleringskunst og (de) sterke poenger" .Særlig var det omtalen av Arbeiderpartiet og dets to ledende menn, Einar Gerhardsen og Haakon Lie, som vakte oppsikt. Ifølge Seip var det første gang at motsetningen mellom disse to ble bragt åpent frem. Gerhardsen forente på en hånd partisjefen og regjeringssjefens makt. Dette ble kalt cæsarisme. Ordet stalinisme ble brukt til å beskrive et parti som var stålsatt til bruk gjennom et indre kontrollapparat drevet av Haakon Lie.
  3. ^ Se Norges litterære kanon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]