Gert Nygårdshaug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gert Nygårdshaug
Gert Nygårdshaug 2 Oslo bokfestival 2011 (cropped).jpg
Født22. mars 1946 (71 år)
Tynset
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Yrke Skribent, barnebokforfatter
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Cappelenprisen

Gert Hermod Nygårdshaug (født 22. mars 1946Tynset) er en norsk forfatter. Forfatterskapet spenner fra barnebøker til krim og en samling folkeeventyr fra Nord-Østerdal. Nygårdshaug er kjent for sine kriminalromaner om Fredric Drum og øko-trilogien som starter med romanen Mengele Zoo. Nygårdshaug har også markert seg som sterkt kritisk til religion, og har tatt til orde for å bekjempe verdensreligionene[1]. Han er også sterkt USA-kritisk. Nygårdshaug er bosatt i Lier ved Drammen.

Bakgrunn og arbeid[rediger | rediger kilde]

Nygårdshaug tok artium ved Tynset Gymnas i 1965 og flyttet deretter til Oslo hvor han begynte å studere ved Universitetet i Oslo. Der tok han en rekke eksamener, mellomfag idéhistorie, mellomfag historie, mellomfag filosofi før han avbrøt studiene til magistergraden i sosiologi i 1972.

Nygårdshaug var særdeles politisk aktiv på venstresiden, og arbeidet fra 1972 til 1978 som klubbleder i Uranienborg Fritidsklubb, Uteseksjonen i Oslo og som ungdomssekretær i Målselv. I 1978 begynte han som snekker, og arbeidet med dette frem til 1984 da han ble heltidsforfatter. Han arbeidet også en periode som sjømann (1967), skogsarbeider (1968) og lærer i filosofi ved NansenskolenLillehammer (1969–70).

Hans politiske engasjement har fortsatt opp gjennom årene, og han er kjent for sine kritiske kronikker i Dagbladet om blant annet USAs politikk i verdenssamfunnet. Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2007 og 2011 stod han på 3.-plass på valglista til Rødt i Lier kommune[2].

Etter angrepet på USA 11. september 2001, som han har markert med en plakett i egen hage, sto dette i avisen Klassekampen: «Forfatter Gert Nygårdshaug var ikke sen om å fortelle offentligheten at han ikke ville være med på ett minutts stillhet for USA etter terrorangrepene på landet. Nå gir han også sin fulle støtte til overlege Mads Gilbert og kirurg Hans Husum ved Regionsykehuset i Tromsø, som forsvarer terroristenes moralske rett til å angripe USA.»[3]

Han bodde mer eller mindre fast i Oslo fra 1965 til 1992, da han flyttet til Lier.

Nygårdshaugs forfatterskap er preget av mye reising og research. På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990 oppholdt han seg i lengre perioder i Mexico, Venezuela og Brasil, der han blant annet bodde sammen med indianerne i regnskogen i Amazonas. Studiet av urkulturer, arkeologi og historie er noen av hans interesser, ved siden av sportsfiske, matlaging og vin.

Hans bok Mengele Zoo fra 1989 ble i 2007 kåret til «folkets favoritt»[4] i forbindelse med litteraturfestivalen på Lillehammer. Det er planer om å lage film av boken.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Årstall Tittel Type
2015 Budbringeren Krim
2015 Eclipse i mai Roman
2014 Nøkkelmakeren Roman
2013 Pergamentet Roman
2011 Chimera Roman
2011 Chimera Roman
2009 Samlede eventyr Barnebok
2009 Klokkemakeren Roman
2008 Fortellernes marked Roman
2006 Rødsonen Krim
2004 Alle orkaners mor Krim
2003 Afrodites basseng Roman
2001 Farivis Ruvis - Gutten fra himmelrommet – Dinosaurene Barnebok
2001 Liljer fra Jerusalem Krim
2000 Den balsamerte ulven Krim
1999 Pengegryta i Trollberget – og andre eventyr Barnebok
1998 Prost Gotvins geometri Roman
1997 Huldergubben i Svartberget Barnebok
1996 Gutten og trollsverdet Barnebok
1996 Kiste nummer fem Krim
1995 Himmelblomsttreets muligheter Roman
1995 Trollet og de syv prinsessene Barnebok
1994 Gipsymann Dikt
1993 Cassandras finger Krim
1992 Det niende prinsipp Krim
1991 Søthjerte Roman
1990 Dødens codex Krim
1989 Mengele Zoo Roman
1988 Gipsyblink Dikt
1987 Jegerdukken Krim
1986 Nullpluss Roman
1985 Honningkrukken Krim
1984 Dverghesten Roman
1983 Alkymisten Noveller
1982 Bastionen Roman
1981 Solfiolinen Noveller
1980 Gatevinden Dikt
1974 Et bilde et verktøy Dikt
1971 Paxion Dikt
1966 Impulser Dikt

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Erik Bye og
Tor Bomann-Larsen 
Vinner av Cappelenprisen
Neste mottaker:
 Erlend Loe