Folket på Innhaug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Folket på Innhaug
orig.
Forfatter(e)Anne Karin Elstad
SjangerRoman
Utgitt1976

Folket på Innhaug er en roman av den norske forfatteren Anne Karin Elstad, utgitt i 1976. Romanen var hennes debut, og var det første av i alt fire bind i serien om Innhaug-folket; de påfølgende bindene er Magret (1977), Nytt rotfeste (1979) og Veiene møtes (1980).

Handlingen i verket[1] foregår over tre generasjoner, fra ca. 1810 til 1870; i fjellbygdene i Sør-Trøndelag og på Mørekysten. I første bind blir Oline alenemor til verkets hovedperson Magret, etter at Olines kjæreste, en skotte som leste til prest i hjemlandet, dør før Magrets fødsel. I det andre bindet handler det om Magret, hennes oppvekst og modning til voksen; og også i hennes liv er kjærlighetsforviklinger et ledemotiv: hun elsker én, får barn med en annen, og gifter seg med barnefarens bror. De flytter deretter til Møre hvor de får kjøpt seg en gård. I det tredje bindet kretser handlingen rundt forholdet mellom Magret og sønnen Mons. I det fjerde bindet følger vi familien over i enda en generasjon.

Verket preges av en kyndig skildring av gammel bondekultur, blandet med en anakronistisk kvinneskildring, hvor et nåtidig kvinneideal tilbakeskrives til en annen tid.[2] Spesielt skildres kvinner som slåss mot omgivelsenes fordømmelse.

Romanen ble i 1986 kåret til den mest populære utgivelse i Den norske bokklubbens til da 25-årige historie, i en medlemsavstemming som ble gjennomført i forbindelse med jubileet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hovedkilde for omtalen er Øystein Rottems Norges litteraturhistorie; bd 8; 1998; s 656ff
  2. ^ Rottem; og Rakel Christina Granaas «Anne Karin Elstad» I: Norsk biografisk leksikon; 2. utg.; bd 2; 2000