Jon Fosse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jon Fosse
Writer Jon Fosse (cropped).jpg
FødtJon Olav Fosse
29. sep. 1959[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
Haugesund, RogalandRediger på Wikidata
Beskjeftigelse dramatiker,[5] lyriker,[5] barnebokforfatter, oversetter[5]
Akademisk grad Cand.philol. (1987)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i BergenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SpråkNorsk,[6] nynorsk
Utmerkelser
19 oppføringer
Doblougprisen (1999), kommandør av St. Olavs Orden, Aschehougprisen (1997), Gyldendalprisen (1999), Den internasjonale Ibsenprisen (2010), Nynorsk litteraturpris (1992), Nynorsk litteraturpris (2003), Samlagsprisen (1994), Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1992), Norsk kulturråds ærespris (2003), Nestroy-prisen, Målprisen (2012), Nordisk råds litteraturpris (2015), Brageprisens hederspris (2005), ridder av Den nasjonale fortjenstorden, Svenska Akademiens nordiske pris (2007), European Prize for Literature (2014)[7], Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2021), honorary doctor of the University of Bergen (2015)Rediger på Wikidata
IMDbIMDb

Jon Fosse (født 29. september 1959 i Haugesund) er en norsk forfatter, dramatiker og oversetter. Han bor i Statens æresbolig for fortjente kunstnere, Grotten, i Oslo. Fosse har skrevet et syttitalls verk, romaner, fortellinger, dikt, barnelitteratur, essay og skuespill, og hans utgivelser er oversatt til over femti språk. Fosses dramatikk har blitt oppført i alle europeiske land, mest i Tyskland og Frankrike, men også for eksempel i Polen, England, USA, Brasil, Australia, Cuba, Kina, Japan og Malawi. Han har også oversatt en rekke teaterstykker og skjønnlitterære bøker.[8]

Han har mottatt mange priser for sine bøker og skuespill[9] og har flere ganger blitt omtalt som en av vår tids viktigste dramatikere.[10]

Fosses litteratur kan karakteriseres som postmoderne minimalisme, og hans teaterstykker som tilhørende det postdramatiske teateret.

De siste årene har Fosse stadig vært nevnt som mulig kandidat for nobelprisen i litteratur.[11][12] I 2010 fikk han Den internasjonale Ibsenprisen og i 2015 fikk han Nordisk råds litteraturpris for romanverket Trilogien. I 2020 ble The Other Name. Septology I-II og i 2022 A New Name. Septology VI-VII nominert til The International Booker Prize.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jon Fosse ble født i Haugesund, og vokste opp i Strandebarm, i Kvam herad i Hardanger. Senere flyttet han til Bergen. Han ble cand.philol. ved Universitetet i Bergen i 1987, med grunnfag i sosiologi og filosofi, og hovedfag i allmenn litteraturvitenskap. I 2015 ble Fosse untnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen.

Fosse arbeidet periodevis som journalist i Gula Tidend mellom 1979 og 1983. I 1985 var han redaktør for Militærnekteren. Han underviste ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland i perioden 1987–1993. Han var også i mange år hovedkonsulent for Det Norske Samlaget. Han var i noen år redaktør for tidsskriftet Bøk, sammen med Jan Kjærstad.

Fosse har også vært medlem i Det litterære råd i Den norske Forfatterforening, styremedlem i Det Norske Samlaget og i Nynorsk kultursentrum og medlem i Norsk kulturråds essayutvalg.

Fosse debuterte i 1983 med romanen Raudt, svart. Det første skuespillet, Og aldri skal vi skiljast, hadde urpremiere i 1994. Siden debuten i 1983 som romanforfatter, og som dramatiker i 1994, har Jon Fosse hatt en stor produksjon av romaner, fortellinger, dikt, barnelitteratur, essay og skuespill. Spesielt hans romaner Morgon og kveld, Trilogien og Septologien er blitt godt mottatt både av publikum og kritikere.[13]

I 1994 debuterte han som dramatiker med Og aldri skal vi skiljast. Skuespillene ble først oppført på Den Nationale Scene i Bergen. Siden har Fosse skrevet over tretti skuespill, som alle er oppført og utgitt som bøker både på norsk og engelsk. Mange av stykkene er også utgitt på andre språk, i alt til over femti språk. Fosses mest sentrale romaner er også utgitt på over tjue språk, som engelsk, tysk, fransk, svensk og dansk.

Han har også oversatt eller skrevet versjoner av en rekke teaterstykker. Fosses skuespill har blitt fremført på rundt tusen scener, og han er den mest spilte norske dramatikeren etter Henrik Ibsen.[14][15]

I Fosses dramatikk har dramaet i tradisjonell forstand liten betydning. Det er som oftest indre konflikter og spenninger som driver stykkene, mer enn den ytre handlingen. Stykkene nærmer seg poesi, og kan beskrives som postdramatisk teater.

I 2011 flyttet Fosse inn i Statens æresbolig for fortjente kunstnere, Grotten, hvor han bor sammen med sin kone Anna og deres to barn. Anna Fosse er en slovakisk oversetter, litteraturviter og germanist. Hun tok doktorgrad på det tragiske i nordisk samtidsdramatikk ved Slovak Academy of Sciences i 2017 og har i løpet av de senere år oversatt flere sentrale teaterstykker fra norsk, svensk og dansk til slovakisk. I 2013 konverterte Fosse til den katolske kirke.[16][17]

Verkliste[rediger | rediger kilde]

Prosa
  • Raudt, svart. Roman 1983
  • Stengd gitar. Roman 1985, 1993
  • Blod. Steinen er. Forteljing 1987
  • Naustet. Roman 1989, 1991, 1998, 2001, 2003, 2016
  • Flaskesamlaren. Roman 1991
  • Bly og vatn. Roman 1992, 2003
  • To forteljingar. 1993
  • Prosa frå ein oppvekst. Kortprosa 1994
  • Melancholia I. Roman 1995, 1997, 1999, 2016
  • Melancholia II. Roman 1996, 1997, 1999, 2016
  • Eldre kortare prosa (med illustrasjoner av Camilla Wærenskiold). 1998
  • Morgon og kveld. Roman 2000, 2001, 2016
  • Det er Ales. Roman 2004, 2005, 2016
  • Andvake. Forteljing 2007, 2008, 2014, 2015
  • Kortare prosa. 2011 (To forteljingar, Prosa frå ein oppvekst, Eldre kortare prosa)
  • Olavs draumar. Forteljing 2012, 2013, 2015
  • Kveldsvævd. Forteljing 2014, 2015
  • Trilogien. Roman 2014, 2015 (Andvake, Olavs draumar, Kveldsvævd)
  • Levande stein. Kortare prosa og ei hymne 2015
  • Det andre namnet. Septologien I-II. Roman 2019
  • Eg er ein annan. Septologien III-V. Roman 2020
  • Eit nytt namn. Septologien VI-VII. Roman 2021
  • Septologien. Roman 2022
  • Kvitleik. Forteljing 2023
Dramatikk
  • Og aldri skal vi skiljast. Skodespel 1993
  • Namnet. Skodespel 1995, 1998, 2008
  • Nokon kjem til å kome. Skodespel 1996, 2004, 2018
  • Barnet / Mor og barn / Sonen. Tre skodespel 1997
  • Gitarmannen. Monolog 1997
  • Natta syng sine songar / Ein sommars dag. To skodespel 1998
  • Draum om hausten. Skodespel 1999, 2016
  • Besøk / Vinter / Ettermiddag. Tre skodespel 2000
  • Vakkert. Skodespel 2001
  • Dødsvariasjonar. Skodespel 2002
  • Jenta i sofaen. Skodespel 2003
  • Lilla / Suzannah. To skodespel 2004
  • Dei døde hundane / Sa ka la. To skodespel 2005
  • Svevn / Varmt. To skodespel 2006
  • Rambuku / Skuggar. To skodespel 2007
  • Eg er vinden. Skodespel 2008
  • Desse auga. Skodespel 2009
  • Jente i gul regnjakke. Eit bilete 2010
  • Kortare stykke. 2011
  • Hav. Skodespel 2014
  • Tre librettoar. 2015
  • Slik var det. Monolog 2020
  • Sterk vind. Eit scenisk dikt 2021
  • I svarte skogen inne. Skodespel 2023
Samleutgaver
  • Teaterstykke 1, 1999
  • Teaterstykke 2, 2001
  • Teaterstykke 3, 2005
  • Teaterstykke 4, 2009
  • Teaterstykke 5, 2016
  • Fem teaterstykke (Nokon kjem til å kome, Namnet, Draum om hausten, Svevn, Eg er vinden), 2019
Lyrikk
  • Engel med vatn i augene. Dikt 1986
  • Hundens bevegelsar. Dikt 1990
  • Hund og engel. Dikt 1992
  • Nye dikt. 1997
  • Auge i vind. Dikt 2003
  • Songar. 2009
  • Stein til stein. 39 dikt og 1 salme 2013, 2016
  • Lysande mørker. Ni songar 2015 (Oslo domkirke)
  • Poesiar. Etter Henrik Wergeland 2016
Samleutgaver
  • Dikt 1986-1992.1995
  • Dikt 1986-2000. 2001
  • Dikt i samling.2009. 2021
  • Ro mitt hav. Dikt i utvalg ved Anne Marit Jacobsen. 2019
Essay
  • Frå telling via showing til writing. Essay 1989
  • Gnostiske essay. 1999, 2004
Samleutgaver
  • Essay. 2011
  • Når ein engel går gjennom scenen og andre essay. 2014
Barnelitteratur
  • Uendeleg seint. Biletbok 1989
  • Kant. Biletbok (med bilder av Roj Friberg). 1990
  • Dyrehagen Hardanger. Forteljing 1993
  • Vått og svart. Biletbok 1994
  • Nei å nei. Hundemanuskripta 1. Fabel 1995
  • Du å du. Hundemanuskripta 2. Fabel 1996
  • Fy å fy. Hundemanuskripta 3. Fabel 1997
  • Søster. Kortprosa 2000
  • Spelejenta. Biletbok 2009
Samleutgaver
  • Hundemanuskripta. Fablar 2018

Utgitte oversettelser og versjoner

  • Harold Pinter, Av jord er du komen. Skodespel 2001
  • David Harrower, Knivar i høner. Skodespel 2002
  • Thomas Bernhard, Ved målet. Skodespel 2003
  • Gregory Motton, Den største diamanten i verda. Skodspel 2005
  • Racine, Fedra. Versjon. Utgitt i svensk oversettelse ved Svante Aulis Löwenborg, 2005 (Riksteatern Sverige)
  • Thomas Bernhard, Ritter, Dene, Voss. Skodespel 2007
  • Sarah Kane, 4.48 Psykose. Skodespel 2008
  • Sarah Kane, Fedras kjærleik. Skodespel 2009
  • Ylajali. Scenisk versjon av Hamsuns Sult. 2012 (L'Arche Editeur)
  • Soga om Fridjotv den frøkne. 2013 (Skald)
  • Georg Büchner, Woyzcek. Skodespel 2014
  • Fridtjov og Ingebjørg. Soga om Fridjov den frøkne tilrettelagt for barn (med bilder av Oddvar Torsheim). 2014 (Skald)
  • Soga om Torstein Vikingsson. 2015 (Skald)
  • Peter Handke, Dei vakre dagane i Aranjuez. Skodespel 2016
  • Franz Kafka, Forvandlinga og andre forteljingar. 2016 (Skald)
  • Peter Handke, Stendig storm. Skodespel 2017
  • Edda. Scenisk versjon av gudedikta i Den eldre Edda 2017 (Skald)
  • James Joyce, Dei døde. Forteljing 2017 (Skald)
  • Samuel Beckett, Fyrste kjærleik og annan kortare prosa. 2018 (Skald)
  • Henrik Ibsen, Peer Gynt. Eit dramatisk dikt 2018
  • Georg Büchner, Lenz. Forteljing 2018 (Skald)
  • Georg Trakl, Sebastian i draum. Dikt 2019
  • Antoine de Saint-Exupéry, Den vesle prinsen. Forteljing 2020
  • Franz Kafka, Prosessen. Roman 2022 (Skald)
  • Rainer Maria Rilke, Duino-elegiar. Dikt 2022
Bøkene er utgitt av Det Norske Samlaget om ikke annet er nevnt.
Uroppføringer helaftens stykker
  • Og aldri skal vi skiljast. Den Nationale Scene 1994
  • Namnet. Den Nationale Scene 1995
  • Nokon kjem til å komme. Det Norske Teatret 1996
  • Barnet. Nationaltheatret 1996
  • Mor og barn. Nationaltheatret 1997
  • Sonen. Nationaltheatret 1997
  • Natta syng sine songar. Rogaland Teater 1997
  • Gitarmannen. Cinnober Teater, Sverige 1999
  • Ein sommars dag. Det Norske Teatret 1999
  • Draum om hausten. Nationaltheatret 1999
  • Besøk. Den Nationale Scene 2000
  • Vinter. Rogaland Teater 2000
  • Ettermiddag. Teaterhögskolan i Stockholm, Sverige 2000
  • Vakkert. Det Norske Teatret 2001
  • Dødsvariasjonar. Nationaltheatret 2001
  • Jenta i sofaen. The Royal Lyceum Theatre, Skottland 2002
  • Lilla. The Royal National Theatre, England 2003
  • Suzannah. NRK Fjernsynet 2004.
  • Dei døde hundane. Rogaland Teater 2004
  • Sa ka la. Aarhus Teater, Danmark 2004
  • Varmt. Deutsches Theater, Tyskland 2005
  • Svevn. Nationaltheatret, 2005
  • Rambuku. Det Norske Teatret, 2006
  • Skuggar. Festspillene i Bergen og Nationaltheatret 2006
  • Eg er vinden. Festspillene i Bergen og Nationaltheatret 2007
  • Desse auga. Rogaland Teater på Lundsneset 2008
  • Jente i gul regnjakke. Dramaten, Sverige 2009
  • Hav. Festspillene i Bergen, Bondeungdomslaget i Oslo, Hordaland Teater og Det Norske Teatret 2014
  • Slik var det. Den Nationale Scene 2020
  • Sterk vind. Det Norske Teatret 2021
  • I svarte skogen inne. Det Vestnorske Teateret og Det Norske Teatret 2023
Uroppføringer kortere stykker
  • Medan lyset går ned og alt blir svart. Teater Ibsen 1999
  • Sov du vesle barnet mitt. Théâtre de Folle Pensée, Frankrike 2000
  • Leve hemmeleg. Schaubühne, Tyskland 2004
  • Ein raud sommarfugls vengjer. Artistas Unidas, Portugal 2004
  • Telemakos. Teatret Vårt 2005
  • Fridom. Det Åpne Teatret 2006
  • Der borte. Det Åpne Teatret 2006
  • Juletresong. Dramatikkens hus 2010
  • Leika leiken. Litteraturhuset i Bergen 2022
Uroppføringer librettoer og oratorium
  • Melancholia. Komponist: Georg Friedrich Haas. Palais Garnier på Opéra national de Paris 2008
  • For seint. Komponist: Du Wei. Tianjin Grand Theatre i Beijing 2013
  • Morgon og kveld. Komponist: Georg Friedrich Haas. Royal Opera Covent Garden 2015
  • Heimlause (tekst til I, Pilgrim). Komponist: Alasdair Nicolson. St Magnus Cathedral i Kirkwall 2017
Diskografi
Album
Deltar på

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • Bergen kommunes kunstnerpris (2009)
  • Medalje tildelt av Benedikt XVI i Møte med kunstnerne i Det sixtinske kapell den 21. november 2009
  • Den internasjonale Ibsenprisen 2010[18]
  • Tildelt Statens æresbolig for kunstnere Grotten den 16. mai 2011
  • Målprisen (2012)
  • Melancholie (Melancholia I-II) kåret til beste skjønnlitterære bok i 1995, Die Zeit (2012)
  • European Prize for Literature (2014)[19]
  • Æresdoktor (dr.h.c.) ved Universitetet i Bergen (2015)
  • Nordisk råds litteraturpris (2015) for Trilogien [20]
  • Willy Brandt-prisen (2016)
  • Preis der Stadt Münster für Internationale Poesie (2017)
  • Æresprofessor ved Shanghai Theatre Academy (2019)
  • Nynorsk litteraturpris (2019) for Det andre namnet. Septologien I-II
  • Langlista til The International Booker Prize for The Other Name. Septology I-II (2020)
  • Ibsenprisen (2021) for Slik var det[21]
  • Æresdoktor ved Janacek-akademiet i Brno (2021)
  • Brageprisen (2021) for Eit nytt namn. Septologien VI-VII
  • Kritikerprisen 2021 for Eit nytt namn. Septologien VI-VII (2022)[22]
  • Kortlista til The International Booker Prize for A New Name. Septology VI-VII (2022)
  • Finalist til National Book Award for A New Name. Septology VI-VII (2022)
  • Medlem av Akademie der Künste Berlin (2022)
  • Finalist til National Book Critics Circle Award for A New Name. Septology VI-VII (2023)
  • Deutscher Hörbuchpreiz til Max von Pufendorf for innlesing av Eg er ein annan (2023)
  • Kortlista til Republic of Consciousness-prisen for Septology i USA og Canada (2023)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023513, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jon_Fosse[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id fosse-jon[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c https://www.newyorker.com/culture/the-new-yorker-interview/jon-fosses-search-for-peace.
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121465786; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 121465786.
  7. ^ Eurobabel, «Jon FOSSE»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Frank Johnsen/Bergens Tidende: -Eg skriv aldri sjølvbiografisk - Intervju med Jon Fosse - Aftenposten 4. november 2020
  9. ^ «Jon Fosse». Samlaget (norsk nynorsk). Besøkt 18. september 2022. 
  10. ^ «Jon Fosse | Nationaltheatret». www.nationaltheatret.no (norsk). Besøkt 18. september 2022. 
  11. ^ «Forside». Boktips. Besøkt 18. september 2022. 
  12. ^ Kleve, Marie L. (10. oktober 2013). «I dag får vi vite om Jon Fosse får Nobelprisen». dagbladet.no (norsk). Besøkt 18. september 2022. 
  13. ^ [Jorunn Steensnæs (2. august 2006). «Jon Fosse er nummer fire». Dagbladet. Besøkt 26. mars 2022. 
  14. ^ Jon Fosse flytter inn i Grotten
  15. ^ NRK (19. august 2005). «Jon Fosse - «take it or leave it»». NRK. Besøkt 18. september 2022. 
  16. ^ «Jon Fosse måtte slutte å drikke da det sto om livet». www.aftenposten.no. Besøkt 18. september 2022. 
  17. ^ Kjetil Østli: Jon Fosse og hans tre identiteter - Portrettintervju i A-magasinet 6. september 2019
  18. ^ https://www.dagbladet.no/kultur/ibsenprisen-til-jon-fosse/65104051
  19. ^ LES LAURÉATS DU PRIX EUROPÉEN DE LITTÉRATURE / Lauréat 2014 Jon FOSSE Arkivert 27. november 2014 hos Wayback Machine.
  20. ^ Nordisk råds litteraturpris til Jon Fosse, nrk.no, besøkt 27. oktober 2015.
  21. ^ Ibsenprisen 2021 til Jon Fosse; dramatiker.no, 19.3.21
  22. ^ https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/jon-fosse-fikk-kritikerprisen-den-henger-hoyt/s/12-95-3424251994

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Avhandlinger om forfatterskapet[rediger | rediger kilde]

  • Alm, Birgit: Alt er skilt og uten skilje: en intertekstuell lesning av Jon Fosses roman Morgon og kveld (2000) Masteroppgave i allmenn litteratur-vitenskap. – Universitetet i Oslo, 2006
  • Isaksen, Kristine: Mulige måter å være i verden på i Det er Ales av Jon Fosse: en nærlesning i lys av skriverbegrepet og heideggerske begrep som "stemning", "sannhet" og "Dasein" Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap. – Universitetet i Oslo, 2000
  • Ruud, Kristin Wabø: Stemme i skrift: subjektivitet i Jon Fosses lyrikk Masteroppgave i nordisk språk og litteratur. – Universitetet i Oslo, 2006
  • Sørhaug, Jon Olav: Fjernare og stadig nærmare: nærvær og fråvær i Jon Fosses lyrikk Masteroppgave i nordisk språk og litteratur – Høgskolen i Agder, Fakultet for humanistiske fag, 2006
  • Nyvoll, Veronika Linn: En lesning av Jon Fosses Morgon og kveld (2000) Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap – Universitetet i Oslo, 2005
  • Sørensen, Kjell R.: Fortellingas absolutte musikk: forsøk på en lesning av Jon Fosses Blod. Steinen er Hovedoppgave i nordisk – Universitetet i Bergen
  • Mæland, Dag Flem: Frå inkje til inkje: om liv og død i Jon Fosses roman Morgon og kveld Hovedoppgave i nordisk litteratur – Universitetet i Oslo, 2004
  • Welle, Kari Garshol: Melankolske klassereiser: Jon Fosses Melancholia I i den nynorske skrifttradisjonen Mastergradsoppgåve i nynorsk skriftkultur. Høgskulen i Volda. Ivar Aasen-instituttet, 2004
  • Kaland, Øystein: Rytme i Jon Fosses Stengd gitar: en tolkning av tidsindeks i romanen Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap – Universitetet i Oslo, 2003
  • Andersson, Hege Holde: Jon Fosse con text: Jon Fosse i teaterhistorien, kunstinstitusjonen og markedet Hovedoppgave i teatervitenskap – Universitetet i Oslo, 2003
  • Lund, Britt Ingunn: Blant hunder og dustefjerter: En lesning av Rune Belsviks Den store stilige dustefjertboka og Jon Fosses Hundemanuskripta 1-3 Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap – Universitetet i Bergen, 2003
  • Kallestad, Åse Bjørg Høyvoll: Da Gud kom tilbake i norsk litteratur: en lesning av fire norske romaner fra 1900-tallet Hovedoppgave i allmen litteraturvitenskap – Universitetet i Bergen, 2003
  • Hove, Ingrid: I samtale om det useielege: ein analyse av den dramatiske dialogen i Jon Fosse sitt drama Draum om hausten Hovedoppgave i nordisk litteratur – Universitetet i Oslo, 2002
  • Karlsen, Geirr: Allalderlitteratur i lys av Jon Fosses forfatterskap H.oppg. Høgskolen i Oslo. Bibliotek- og informasjonsstudiene, 2002
  • Mekki, Petra Anita: Ei lesing av ein 1990-talsroman: Melancolia I-II av Jon Fosse: pasjonsestetikk, liding og lengt Hovedoppgave i nordisk – Universitetet i Bergen, 2001
  • Sulesund, Pål: Forsøk på å beskrive det sublime i Jon Fosses dramatikk Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap – Universitetet i Bergen, 2001
  • Kringstad, Trude: Den melankolske nedskriver: ei lesning av Jon Fosses romaner Mlancholia I og Melancholia II med utgangspunkt i melankoliteori Hovedoppgave i nordisk – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2001
  • Winterhus, Anne Elise: Det forlegne mennesket i det forlegne språket: ein studie av Jon Fosses dramatiske dikting Hovedoppgave i nordisk – Universitetet i Bergen, 2000
  • Haug, Kirsten Molle: Det poetiske språket: en lesning av Jon Fosses roman Melancholia I i lys av Julia Kristevas psykoanalytiske teori Hovedfagsoppgave – Høgskolen i Agder, Institutt for nordisk og mediefag, 2000
  • Ekern, Birgit: Romanen som taus musikk: en undersøkelse av musikalske formelementer i romaner av Vesaas, Tunström, Fosse og Vaage Hovedoppgave i nordisk – Universitetet i Bergen, 2000
  • Krabbesund, Kai Tobias: Drama og lesning: teoretisk grunnlag i Veltruský, Bakhtin, Gadamer og Blanchot, og en lesning av Jon Fosses Nokon kjem til å komme Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap, Universitetet i Bergen, 1999
  • Koren, Per Erik: Jon Fosses skriftprosa: fire analyser Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap – Universitetet i Bergen, 1997
  • Nilsen, Erik Boye: Å falle ut av ein verden: forklaring og forståelse av temporale og figurative mønstre i Jon Fosses Raudt, svart i lys av Heideggers tidlige filosofi Hovedoppgave i nordisk litteratur – Universitetet i Tromsø, 1997
  • Amundsen, Trond Oscar: Tekst – leser – tekst: tre lesere skriver underveis i lesinga av Jon Fosses Stengd gitar (1985) og Amalie Skrams Forrådt (1892) Hovedoppgave i nordisk – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 1996
  • Spangen, Harald: Kanskje kan alt bli annleis: ei lesing av Jon Fosses roman "Naustet" Hovedoppgave i nordisk – Universitetet i Trondheim, 1994
  • Lorentzen, Lajla Elisabet: Skriftromanens metafysikk: en analyse av skriftprosjektets komponenter i Jon Fosses roman Naustet Hovedoppgave – Universitetet i Oslo, 1994
  • Storebø, Tore Steinar: Feil brann, lys i jernplatene: ein analyse av Jon Fosse: Stengd gitar, roman 1985 Hovudoppgåve i nordisk språk og litteratur – Universitetet i Oslo, 1990

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Liv Marie Austrem
Vinner av Nynorsk barnelitteraturpris
delt med Alf-Kaare Berg

Neste mottaker:
Rønnaug Kleiva
Forrige mottaker:
Marit Tusvik
Vinner av Nynorsk litteraturpris
Neste mottaker:
Einar Økland
Forrige mottaker:
Lars Amund Vaage
Vinner av Samlagsprisen
Neste mottaker:
Oskar Stein Bjørlykke
Forrige mottaker:
Terje Nordby
Vinner av Ibsenprisen
Neste mottaker:
Jesper Halle
Forrige mottaker:
Tor Fretheim
Vinner av Aschehougprisen
Neste mottaker:
Gro Dahle
Forrige mottaker:
Kjartan Fløgstad
Vinner av Gyldendalprisen
Neste mottaker:
Jan Erik Vold
Forrige mottaker:
Ola Bauer og
Karsten Alnæs
Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Åse-Marie Nesse

Neste mottaker:
Jan Kjærstad
og Einar Økland
Forrige mottaker:
Edith Roger
Norsk kulturråds ærespris
Neste mottaker:
Jan Garbarek
Forrige mottaker:
Inger Bråtveit
Vinner av Nynorsk litteraturpris
Neste mottaker:
Øyvind Vågnes
(2005)
Forrige mottaker:
Ariane Mnouchkine
Vinner av Den internasjonale Ibsenprisen
Neste mottaker:
Heiner Goebbels
Forrige mottaker:
Kjell Westö
Vinner av Nordisk råds litteraturpris
Neste mottaker:
Katarina Frostenson
Forrige mottaker:
Brit Bildøen
Vinner av Nynorsk litteraturpris
Neste mottaker:
Tore Renberg
Forrige mottaker:
Karoline Brændjord
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker: