Jon Fosse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jon Fosse
FødtJon Olav Fosse
29. sep. 1959[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
Haugesund
BeskjeftigelseDramatiker,[5] lyriker,[5] barnebokforfatter, oversetter,[5] romanforfatter, litteraturviter,[6] skribent,[7] essayist[7]
Akademisk gradCand.philol. (1987)[8]
Utdannet vedUniversitetet i Bergen[8]
EktefelleGrethe Fatima Syéd (19932009)[9]
Anna Fosse (2011–)[10]
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk,[11][12] nynorsk[13][14]
Utmerkelser
20 oppføringer
Nynorsk litteraturpris (1992)[15]
Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1992)[15]
Samlagsprisen (1994)
Aschehougprisen (1997)[15]
Doblougprisen (1999)
Gyldendalprisen (1999)
Nynorsk litteraturpris (2003)
Norsk kulturråds ærespris (2003)
Brageprisens hederspris (2005)[15]
Svenska Akademiens nordiske pris (2007)[16]
Den internasjonale Ibsenprisen (2010)[17]
Målprisen (2012)
European Prize for Literature (2014)[18]
Nordisk råds litteraturpris (2015)
Æresdoktor ved universitetet i Bergen (2015)
Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2021)[19]
Nobelprisen i litteratur (2023)[20][21]
Kommandør av St. Olavs Orden (2005)[22][23]
Nestroy-prisen
Ridder av Den nasjonale fortjenstorden (2003)[24]
Notable verkNamnet, Melancholia I, Melancholia II, Natta syng sine songar, Draum om hausten, Morgon og kveld, Andvake, Eg er vinden, Olavs draumar, Kveldsvævd
IMDbIMDb

Nobelprisen i litteratur
2023

Jon Olav Fosse (født 1959) er en norsk forfatter, lyriker, dramatiker, oversetter og litteraturviter som skriver på nynorsk. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur for 2023.[25][26]

Fosse er produktiv og har skrevet over sytti verk; romaner, fortellinger, 14 diktsamlinger, flere bøker for barn, essay og 40 skuespill, og han er oversatt til over femti språk. Fosses dramatikk har blitt oppført i alle europeiske land, mest i Tyskland og Frankrike, men også for eksempel i Polen, England, USA, Brasil, Australia, Cuba, Kina, Japan og Malawi. Han har også selv gjendiktet en rekke teaterstykker og skjønnlitterære bøker.[27][28] Fosse har aldri gitt ut noe på bokmål. Han skrev på 1980-tallet en vanlig, anti-puristisk nynorsk og har etter år 2000 brukte en mer klassisk nynorsk blant annet med a-endelser i infinitiv.[29]

Han har mottatt mange priser for sine bøker og skuespill[30] og har flere ganger blitt omtalt som en av sin samtids viktigste dramatikere.[31] Han er den mest spilte norske dramatikeren etter Henrik Ibsen.[32][33] Han ble i 2011 tildelt Statens æresbolig for fortjente kunstnere, Grotten, i Oslo.[34][35] Fosse ble statsstipendiat i 2001 noe som sikrer ham en minimumsinntekt frem til pensjonsalder.[36][37]

Fosses litteratur kan karakteriseres som postmoderne[38] minimalisme,[39][40] og hans teaterstykker som tilhørende det postdramatiske teateret. Teaterstykkene hans er ofte uten tydelig handling. Fosse leste en god del drama som ung, men likte ikke teater.[28] Fosse har nevnt Samuel Beckett som en viktig inspirasjon.[41]

Utover på 2000-tallet ble Fosse stadig nevnt som mulig kandidat for nobelprisen i litteratur.[42][43][44][45][46] Anders Olsson, leder for nobelkomiteen for litteratur, uttalte ved tildelingen at Fosse ikke er en vanskelig forfatter fordi han bruker enkle ord og formulering til å beskrive allmennmennskelig forhold som kjærlighet, adkskillelse og død.[47]

I 2010 fikk han Den internasjonale Ibsenprisen, og i 2015 fikk han Nordisk råds litteraturpris for romanverket Trilogien. I 2020 var The Other Name. Septology I-II på langlista og i 2022 A New Name. Septology VI-VII på kortlista til The International Booker Prize. Sistnevnte var også finalist til National Book Critic’s Circle Awards og til National Book Awards i 2022. Septologien er på over 800 sider skrevet som en lang setning.[28]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jon Olav Fosse ble født 29. september 1959 i Haugesund som sønn av handelsstyrer og fruktdyrker Kristoffer Fosse (1929–2022) og Wigdis Nanna Erland (1935–)[38], og han vokste opp i Strandebarm i Kvam herad i Hardanger.[33] Der gikk han på Øystese gymnas, og han skrev at det var Jens Bjørneboe som ledet ham inn i litteraturen etter at han leste Bjørneboe tidlig i tenårene.[48][49] Fosse er en uttalt beundrer av Samuel Beckett og viser likhet med Beckett i stil.[50]

I 2011 giftet han seg med Anna Fosse (f. 1986[51]), en slovakisk oversetter, litteraturviter og germanist. Hun tok doktorgrad på det tragiske i nordisk samtidsdramatikk ved det Slovakiske Vitenskapsakademi i 2017. Paret flyttet til Hainburg an der Donau i Østerrike. Fosse var tidligere gift med sykepleier Bjørg Sissel Solsvik (f. 1959) og deretter med oversetter Grethe Fatima Syéd (f. 1968).[38][52]

Han ble cand.philol. ved Universitetet i Bergen i 1987, med grunnfag i sosiologi og filosofi og hovedfag i allmenn litteraturvitenskap. Han vant suverent en skrivekonkurranse på universitetet da han var 20 år gammel. I 2015 ble Fosse utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen.[53][54][27]

Fosse arbeidet periodevis som journalist i Gula Tidend fra 1979 til 1983. I 1985 var han redaktør for Militærnekteren. Han underviste ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland i perioden 1987–1993 der han hadde Karl Ove Knausgård som student. Fosse skal ha vært nådeløs i vurderingen av 19 år gamle Knausgårds forsøk på å skrive dikt til et bilde av Nikolai Astrup.[55][56] Knausgård omtaler Fosse i Min kamp, der Fosse beskrives som en som utstråler nervøs uro, men med trygghet i budskapet.[57]

Fosse var i mange år hovedkonsulent for Det Norske Samlaget. Han var i noen år redaktør for tidsskriftet Bøk, sammen med Jan Kjærstad.[58]

Det samme året som han giftet seg for tredje gang, flyttet Fosse inn i statens æresbolig, Grotten. Han vurderte å takke nei til å ta over æresboligen, siden det brøt med hans ønske om å leve tilbaketrukket, men sier at han ble overtalt av sine nærmeste. To år inn i sitt siste ekteskap, i 2013, konverterte Fosse til sin kones katolske kirke. Fosse har uttalt at han i 1980-årene nærmet seg den katolske kirken under sin avtjening av sivil førstegangstjeneste. I ungdommen hadde han ateistiske og anarkistiske holdninger.[52][28]

Virke[rediger | rediger kilde]

Fosse debuterte i 1983 med romanen Raudt, svart. Romanen Stengd gitar (1985) fikk gode anmeldelser. Det første skuespillet, Og aldri skal vi skiljast, hadde urpremiere i 1994. Siden debuten i 1983 som romanforfatter, og som dramatiker i 1994, har Jon Fosse hatt en stor produksjon av romaner, fortellinger, dikt, barnelitteratur, essay og skuespill. Spesielt hans romaner Morgon og kveld, Trilogien og Septologien er blitt godt mottatt både av publikum og kritikere.[59][28]

I 1994 debuterte han som dramatiker med Og aldri skal vi skiljast. Skuespillet ble først oppført på Den Nationale Scene i Bergen. Namnet hadde urpremiere på Den Nationale Scene i 1995. Nokon kjem til å kome hadde urpremiere på Det Norske Teatret i 1996.[33] Siden har Fosse skrevet over 30 skuespill, som alle er oppført og utgitt som bøker både på norsk og engelsk. Mange av stykkene er også utgitt på andre språk, i alt over 50.[60] Fosses mest sentrale romaner er også utgitt på over 20 språk, som engelsk, tysk, fransk, svensk og dansk.[61] Den tyske filmen Die Nacht singt ihre Lieder (2004) har manus basert på et drama av Fosse.[62][63]

Han har også oversatt eller skrevet egne tolkninger, eller versjoner av en rekke teaterstykker. Fosses skuespill har blitt fremført på rundt 1000 scener, og han er den mest spilte norske dramatikeren etter Henrik Ibsen[64][32] og har blitt omtalt som den «nye Henrik Ibsen».[65]

I Fosses dramatikk har dramaet i tradisjonell forstand liten betydning. Det er som oftest indre konflikter og spenninger som driver stykkene, mer enn den ytre handlingen. Stykkene er beskrevet som nær poetiske og postdramatisk teater.[66][67]

I 2011 flyttet Fosse sammen med sin familie inn i Statens æresbolig for fortjente kunstnere, Grotten. Han har også en bolig i Østerrike. Hans kone, Anna Fosse, er en slovakisk oversetter, litteraturviter og germanist. Hun tok doktorgrad på det tragiske i nordisk samtidsdramatikk ved det Slovakiske Vitenskapsakademi i 2017 og har i løpet av de senere år oversatt flere sentrale teaterstykker fra norsk, svensk og dansk til slovakisk. I 2013 konverterte Fosse til den katolske kirke.[68][69]

Fosse ble i 1998 beskrevet som en den mest rendyrkede senmodernisten i Norge. På 1980-tallet ville han etablere en poetikk basert på Jacques Derridas ideer.[70] Fosse har uttrykt stor respekt for Olav H. Hauge og skrev en liten «pamflett» Olav H. Hauges poetikk (Samlaget, 1993).[71]

Verv[rediger | rediger kilde]

Fosse har vært medlem i Det litterære råd i Den norske Forfatterforening, styremedlem i Det Norske Samlaget og i Nynorsk kultursentrum og medlem i Norsk kulturråds essayutvalg.

Verkliste[rediger | rediger kilde]

Bøkene er utgitt av Det Norske Samlaget om ikke annet er nevnt.

Prosa[rediger | rediger kilde]

  • 1983: Raudt, svart (roman)
  • 1985: Stengd gitar (roman)
  • 1987: Blod. Steinen er. Forteljing
  • 1989: Naustet (roman)
  • 1991: Flaskesamlaren (roman)
  • 1992: Bly og vatn (roman)
  • 1993: To forteljingar (noveller)
  • 1994: Prosa frå ein oppvekst (kortprosa)
  • 1995: Melancholia I (roman)
  • 1996: Melancholia II (roman)
  • 1998: Eldre kortare prosa - med illustrasjoner av Camilla Wærenskiold
  • 2000: Morgon og kveld (roman)
  • 2004: Det er Ales (roman)
  • 2007: Andvake. Forteljing
  • 2011: Kortare prosa (samleutgivelse av To forteljingar, Prosa frå ein oppvekst og Eldre kortare prosa)
  • 2012: Olavs draumar. Forteljing
  • 2014: Kveldsvævd. Forteljing
  • 2014: Trilogien (romaner) (samleutgivelse av Andvake, Olavs draumar og Kveldsvævd)[72][73]
  • 2015: Levande stein. Kortare prosa og ei hymne
  • 2019: Det andre namnet. Septologien I-II (roman)
  • 2020: Eg er ein annan. Septologien III-V (roman)
  • 2021: Eit nytt namn. Septologien VI-VII (roman)
  • 2022: Septologien (romaner)
  • 2023: Kvitleik. Forteljing

Dramatikk[rediger | rediger kilde]

Førsteutgaver[rediger | rediger kilde]

  • 1993: Og aldri skal vi skiljast. Skodespel
  • 1995: Namnet. Skodespel
  • 1996: Nokon kjem til å kome. Skodespel
  • 1997: Barnet / Mor og barn / Sonen. Tre skodespel
  • 1997: Gitarmannen. Monolog
  • 1998: Natta syng sine songar / Ein sommars dag. To skodespel
  • 1999: Draum om hausten. Skodespel
  • 2000: Besøk / Vinter / Ettermiddag. Tre skodespel
  • 2001: Vakkert. Skodespel
  • 2002: Dødsvariasjonar. Skodespel
  • 2003: Jenta i sofaen. Skodespel
  • 2004: Lilla / Suzannah. To skodespel
  • 2005: Dei døde hundane / Sa ka la. To skodespel
  • 2006: Svevn / Varmt. To skodespel
  • 2007: Rambuku / Skuggar. To skodespel
  • 2008: Eg er vinden. Skodespel
  • 2009: Desse auga. Skodespel
  • 2010: Jente i gul regnjakke. Eit bilete
  • 2011: Kortare stykke
  • 2014: Hav. Skodespel
  • 2015: Tre librettoar
  • 2020: Slik var det. Monolog
  • 2021: Sterk vind. Eit scenisk dikt
  • 2023: I svarte skogen inne. Skodespel
  • 2024: Einkvan. Skodespel

Samleutgaver[rediger | rediger kilde]

  • 1999: Teaterstykke 1
  • 2001: Teaterstykke 2
  • 2005: Teaterstykke 3
  • 2009: Teaterstykke 4
  • 2016: Teaterstykke 5
  • 2019: Fem teaterstykke (Nokon kjem til å kome, Namnet, Draum om hausten, Svevn, Eg er vinden)

Uroppføringer helaftens stykker[rediger | rediger kilde]

  • 1994: Og aldri skal vi skiljast, Den Nationale Scene
  • 1995: Namnet, Den Nationale Scene
  • 1996: Nokon kjem til å komme, Det Norske Teatret
  • 1996: Barnet, Nationaltheatret
  • 1997: Mor og barn, Nationaltheatret
  • 1997: Sonen, Nationaltheatret
  • 1997: Natta syng sine songar, Rogaland Teater
  • 1999: Gitarmannen, Cinnober Teater, Sverige
  • 1999: Ein sommars dag, Det Norske Teatret
  • 1999: Draum om hausten, Nationaltheatret
  • 2000: Besøk, Den Nationale Scene
  • 2000: Vinter, Rogaland Teater
  • 2000: Ettermiddag, Teaterhögskolan i Stockholm, Sverige
  • 2001: Vakkert, Det Norske Teatret
  • 2001: Dødsvariasjonar, Nationaltheatret
  • 2002: Jenta i sofaen, The Royal Lyceum Theatre, Skottland
  • 2003: Lilla, The Royal National Theatre, England
  • 2004: Suzannah, NRK Fjernsynet
  • 2004: Dei døde hundane, Rogaland Teater
  • 2004: Sa ka la, Aarhus Teater, Danmark
  • 2005: Varmt, Deutsches Theater, Tyskland
  • 2005: Svevn, Nationaltheatret
  • 2006: Rambuku, Det Norske Teatret
  • 2006: Skuggar, Festspillene i Bergen og Nationaltheatret
  • 2007: Eg er vinden, Festspillene i Bergen og Nationaltheatret
  • 2008: Desse auga, Rogaland Teater på Lundsneset
  • 2009: Jente i gul regnjakke, Dramaten, Sverige
  • 2014: Hav, Festspillene i Bergen, Bondeungdomslaget i Oslo, Hordaland Teater og Det Norske Teatret
  • 2020: Slik var det, Den Nationale Scene
  • 2021: Sterk vind, Det Norske Teatret
  • 2023: I svarte skogen inne, Det Vestnorske Teateret og Det Norske Teatret
  • 2024: Einkvan. Det Norske Teatret

Uroppføringer kortere stykker[rediger | rediger kilde]

  • 1999: Medan lyset går ned og alt blir svart Teater Ibsen
  • 2000: Sov du vesle barnet mitt, Théâtre de Folle Pensée, Frankrike
  • 2004: Leve hemmeleg, Schaubühne, Tyskland
  • 2004: Ein raud sommarfugls vengjer, Artistas Unidas, Portugal
  • 2005: Telemakos Teatret Vårt
  • 2006: Fridom, Det Åpne Teatret
  • 2006: Der borte, Det Åpne Teatret
  • 2010: Juletresong, Dramatikkens hus
  • 2022: Leika leiken, Litteraturhuset i Bergen

Uroppføringer librettoer og oratorium[rediger | rediger kilde]

  • 2008: Melancholia. Komponist: Georg Friedrich Haas. Palais Garnier på Opéra national de Paris
  • 2013: For seint. Komponist: Du Wei. Tianjin Grand Theatre i Beijing
  • 2015: Morgon og kveld. Komponist: Georg Friedrich Haas. Royal Opera Covent Garden
  • 2017: Heimlause (tekst til I, Pilgrim). Komponist: Alasdair Nicolson. St Magnus Cathedral i Kirkwall

Lyrikk[rediger | rediger kilde]

Enkeltutgivelser[rediger | rediger kilde]

  • 1986: Engel med vatn i augene. Dikt
  • 1990: Hundens bevegelsar. Dikt
  • 1992: Hund og engel. Dikt
  • 1997: Nye dikt
  • 2003: Auge i vind. Dikt
  • 2009: Songar
  • 2013: Stein til stein. 39 dikt og 1 salme
  • 2015: Lysande mørker. Ni songar (Oslo domkirke)
  • 2016: Poesiar. Etter Henrik Wergeland (Samlaget)[74]

Samleutgaver[rediger | rediger kilde]

  • 1995: Dikt 1986-1992
  • 2001: Dikt 1986-2000
  • 2009: Dikt i samling
  • 2019: Ro mitt hav. Dikt i utvalg ved Anne Marit Jacobsen

Essays[rediger | rediger kilde]

Enkeltutgivelser[rediger | rediger kilde]

  • 1993: Olav H. Hauges poetikk (Samlaget, 48 sider)[75]
  • 1989: Frå telling via showing til writing. Essay
  • 1999: Gnostiske essay
  • 2023: Nobelprisforelesinga

Samleutgaver[rediger | rediger kilde]

  • 2011: Essay
  • 2014: Når ein engel går gjennom scenen og andre essay

Barnelitteratur[rediger | rediger kilde]

  • 1989: Uendeleg seint. Biletbok
  • 1990: Kant. Biletbok - med bilder av Roj Friberg
  • 1993: Dyrehagen Hardanger. Forteljing
  • 1994: Vått og svart. Biletbok
  • 1995: Nei å nei. Hundemanuskripta 1. Fabel
  • 1996: Du å du. Hundemanuskripta 2. Fabel
  • 1997: Fy å fy. Hundemanuskripta 3. Fabel
  • 2000: Søster. Kortprosa
  • 2009: Spelejenta. Biletbok

Utgitte gjendiktninger og gjenfortellinger[rediger | rediger kilde]

Årstallet angir når Fosses versjon ble utgitt.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album, lydbøker og hørespill[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Professor Anders Olsson presenterte Fosse og hans verk ved overrekkelsen av Nobelprisen, 10. desember 2023[76] (foto fra 2021).

Han skyr den definitive formuleringa, og det gjer det nesten uråd å sitere han. Han er på det viset meisteren for ambivalensen og det uavgjorde. I hans verd vibrerer uvissa av eit hemmeleg lys.

Anders Olsson, nobelkomiteens leder[47]

Denne redsla for høgtlesing følgde meg vidare. Etter kvart fekk eg mot til å be lærarane om å lata meg sleppa lesa, sidan eg var så redd for det, somme trudde på meg og lét meg sleppa, andre trudde at eg på eitt eller anna vis dreiv gjøn med dei. Eg lærde noko viktig om menneske av denne røynsla. Og eg lærde mangt anna.

Ja faktisk truleg òg noko som gjer at eg i dag kan stå og lesa høgt for ei forsamling. Og no nesten heilt utan redsle. Kva var det eg lærde? Det var på ein måte som om redsla tok språket frå meg, og at eg så å seia måtte ta det tilbake. Og skulle eg klara det kunne eg ikkje gjera det på andres vilkår, men på mine eigne. Eg byrjar skriva eigne tekstar, små dikt, små forteljingar.

Utdrag fra Fosse nobelforedrag, 7. desember 2023[77]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023513, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jon_Fosse[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id fosse-jon[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c https://www.newyorker.com/culture/the-new-yorker-interview/jon-fosses-search-for-peace.
  6. ^ https://www.uib.no/hf/165316/nobels-litteraturpris-til-jon-fosse.
  7. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20010525435, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ a b www.uib.no[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ kultura.pravda.sk[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121465786; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 121465786.
  12. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 19866211, Wikidata Q16744133 
  13. ^ https://www.nrk.no/mr/nobelpris-til-fosse-styrker-nynorsken-1.16583735.
  14. ^ https://www.aftenposten.no/kultur/i/wAGwKP/jon-fosse-eg-har-overlevd-som-fattig-forfattar-eg-har-ikkje-tenkt-aa-endra-paa-det.
  15. ^ a b c d www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Eurobabel, «Jon FOSSE»[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ «Jon Fosse Facts», Nobel Laureate API ID 1032, besøkt 5. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ «Press release», besøkt 5. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ Tildelinger av ordener og medaljer, besøkt 5. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.nrk.no, besøkt 5. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ «The Nobel Prize in Literature 2023». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 5. oktober 2023. 
  26. ^ «Jon Fosse får Nobelprisen i litteratur». Vårt Land (norsk). 5. oktober 2023. Besøkt 5. oktober 2023. 
  27. ^ a b Frank Johnsen/Bergens Tidende: -Eg skriv aldri sjølvbiografisk - Intervju med Jon Fosse - Aftenposten 4. november 2020
  28. ^ a b c d e Power, Chris (28. oktober 2023). «Nobel prize winner Jon Fosse: ‘It took years before I dared to write again’». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 29. desember 2023. 
  29. ^ Ottar Grepstad (1. desember 2023). «Røyster i mindretal». www.dagogtid.no (norsk nynorsk). Besøkt 28. desember 2023. 
  30. ^ «Jon Fosse». Samlaget (norsk nynorsk). Besøkt 18. september 2022. 
  31. ^ «Jon Fosse | Nationaltheatret». www.nationaltheatret.no (norsk). Besøkt 18. september 2022. 
  32. ^ a b NRK (19. august 2005). «Jon Fosse - «take it or leave it»». NRK. Besøkt 18. september 2022. 
  33. ^ a b c d e f g h i j k Sundberg, Mie (12. januar 2001). «Fosse, Jon». NRK. Besøkt 8. oktober 2023. «Oppdatert 2005» 
  34. ^ Ottosen, MERETE SKOGRAND, Peder (16. mai 2011). «Jon Fosse flytter inn i Grotten». dagbladet.no (norsk). Besøkt 8. oktober 2023. 
  35. ^ a b c d e Staude, Tone (16. mai 2011). «Jon Fosse inn i «Grotten»». NRK. Besøkt 8. oktober 2023. 
  36. ^ a b NRK (4. oktober 2000). «Fosse får statsstipend». NRK. Besøkt 8. oktober 2023. 
  37. ^ «Jon Fosse tjente 4,9 millioner – fikk statsstipend». www.vg.no. 8. desember 2021. Besøkt 8. oktober 2023. 
  38. ^ a b c d Drangsholt, Janne Stigen (5. oktober 2023). «Jon Fosse». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 5. oktober 2023. 
  39. ^ «Hva er det med Jon Fosse?». www.bt.no. 8. mai 2005. Besøkt 5. oktober 2023. 
  40. ^ ««Nokon kjem til å kome»: Mørk meditasjon over ensomheten». Dagsavisen (norsk). 10. september 2019. Besøkt 5. oktober 2023. 
  41. ^ Keyton, David; Corder, Mike; Press, JILL LAWLESS Associated (5. oktober 2023). «Norwegian playwright and author Jon Fosse wins the Nobel Prize in literature». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 29. desember 2023. 
  42. ^ «Flere bookmakere mener Jon Fosse er storfavoritt til å få Nobelprisen i litteratur denne uken». Vårt Land (norsk). 2. oktober 2023. Besøkt 8. oktober 2023. 
  43. ^ Kleve, Marie L. (10. oktober 2013). «I dag får vi vite om Jon Fosse får Nobelprisen». dagbladet.no (norsk). Besøkt 18. september 2022. 
  44. ^ Pedersen, Ruben (7. oktober 2015). «Skal man tro oddsen, kan Jon Fosse vinne Nobels litteraturpris». dagbladet.no (norsk). Besøkt 7. oktober 2023. 
  45. ^ «Fosse blant favorittene til Nobelprisen i litteratur». www.vg.no. 7. oktober 2021. Besøkt 7. oktober 2023. 
  46. ^ «Jon Fosse får Brageprisen for skjønnlitteratur». TV 2 (norsk). 25. november 2021. Besøkt 7. oktober 2023. «Forfatter og dramatiker Jon Fosse har bodd i statens æresbolig for fortjente kunstnere, Grotten, siden 2011. Han har i flere år vært blant de heteste kandidatene til nobelprisen i litteratur og mottok Brages hederspris i 2005. Da han torsdag kveld fikk prisen for skjønnlitteratur, var det imidlertid første gang han fikk Brageprisen for ett bestemt verk.» 
  47. ^ a b Anders Olsson (15. desember 2023). «– Jon Fosse er ingen vanskeleg forfattar». www.dagogtid.no (norsk nynorsk). Besøkt 25. desember 2023. 
  48. ^ Bjørneboe, Jens forord ved Jon Fosse (1996). Samlede essays. Oslo: Pax. ISBN 8253018223. 
  49. ^ «– Ikkje alle skular som kan skilta med ein nobelprisvinnar». www.bt.no. 5. oktober 2023. Besøkt 7. oktober 2023. 
  50. ^ Østlie, Jan-Erik (30. januar 2023). «En biltur som litteratur». frifagbevegelse.no. Besøkt 8. oktober 2023. 
  51. ^ https://www.bt.no/kultur/i/J64o6/jon-fosse-drakk-doegnet-rundt
  52. ^ a b https://vi.se/artikel/sbgp7vg7-a0j2LRwp-89242
  53. ^ a b «Fire nye æresdoktorer ved Universitetet i Bergen». Universitetet i Bergen. 29.05.2015. Besøkt 5. oktober 2023. «Under doktorpromosjonen høsten 2015 vil det bli utnevnt fire nye æresdoktorer ved Universitetet i Bergen: Jon Fosse, Trond Mohn, Helga Nowotny og Walter F. Mondale.. Et æresdoktorat tildeles uten doktoravhandling eller disputas, av en institusjon som har rett til å gi doktorgrad eller tilsvarende...Med årets utnevnelser har UiB gitt 116 æresdoktorater» 
  54. ^ Strand, Hilde Kristin (2. oktober 2015). «Jon Fosse har ikkje vore attende på UiB sidan han var ferdig i 1987». pahoyden.khrono.no. Besøkt 5. oktober 2023. «Jon Fosse tok hovudfag i litteraturvitskap for 28 år sidan. Etter det har han ikkje vore attende til UiB – før i dag. No vert han æresdoktor.» 
  55. ^ Espevik, Thomas (11. august 2016). «Kan man lære å bli forfatter?». NRK. Besøkt 7. oktober 2023. 
  56. ^ undefined, undefined (15. juni 2010). «Farvel til litteraturen». dagbladet.no (norsk). Besøkt 7. oktober 2023. 
  57. ^ «Godtok å bli uthengt av Knausgård». www.bt.no. 7. juni 2010. Besøkt 7. oktober 2023. 
  58. ^ Jakobsen, Rolf Nøtvik (4. november 2005). «Frå tabu til bølgje – Litteratur og religion dei ti siste åra». Kirke og Kultur. 3 (norsk). 110: 368–380. ISSN 0023-186X. doi:10.18261/ISSN1504-3002-2005-03-10. Besøkt 8. oktober 2023. 
  59. ^ [Jorunn Steensnæs (2. august 2006). «Jon Fosse er nummer fire». Dagbladet. Besøkt 26. mars 2022. 
  60. ^ «Jon Fosse». Samlaget. Besøkt 9. desember 2023. «Tekstane hans er omsette til over femti språk» 
  61. ^ «Jon Fosse». Samlaget. Besøkt 9. desember 2023. «Verket er omsett til over 20 språk» 
  62. ^ Karmakar, Romuald; Ratte-Polle, Anne; Zapatka, Manfred (19. februar 2004). «Die Nacht singt ihre Lieder». Babelsberg Film, Cronaca Film, Eikon Film. Besøkt 8. oktober 2023. 
  63. ^ «Djerv, men ufullkommen». www.aftenposten.no. 12. februar 2004. Besøkt 8. oktober 2023. 
  64. ^ Jon Fosse flytter inn i Grotten
  65. ^ (no) «Jon Fosse» i Store norske leksikon
  66. ^ https://www.duo.uio.no/handle/10852/26103
  67. ^ Bordemann, Suzanne (26. mars 2012). ««Man må føre menneskeheten ut av fryktens og den tålmodige sløvhetens primitive stadier» – Om den tyskspråklige resepsjonen av Jon Fosses tidlige dramatikk». Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift. 1 (norsk). 15: 46–59. ISSN 0809-2044. doi:10.18261/ISSN1504-288X-2012-01-04. Besøkt 5. oktober 2023. «Både Fosses teater og postdramatiske teateruttrykk utfordrer representasjonsteaterets normer og konvensjoner ved å rette søkelyset mot selve persepsjonsprosessen. Når dramatiske konstituenter dekonstrueres, oppstår gjerne kollisjoner med rådende estetiske normer i teaterkritikken. Jeg skal gi noen eksempler på dette.» 
  68. ^ «Jon Fosse måtte slutte å drikke da det sto om livet». www.aftenposten.no. Besøkt 18. september 2022. 
  69. ^ Kjetil Østli: Jon Fosse og hans tre identiteter - Portrettintervju i A-magasinet 6. september 2019
  70. ^ Nye tilbakeblikk. no#: Cappelen akademisk forl. 1998. ISBN 8245602620. 
  71. ^ Bjørkum, Andreas (1998). Målmeistaren frå Ulvik. Samlaget. ISBN 8252152635. 
  72. ^ https://www.aftenposten.no/kultur/i/Xgpv7o/trilogien-kjaerlighet-og-doed-i-silregn
  73. ^ https://www.tv2.no/underholdning/jon-fosse-far-nordisk-rads-litteraturpris/7557130/
  74. ^ https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse_-_poesiar_-av-jon-fosse-1.12761784
  75. ^ Bjørkum, Andreas (1998). Målmeistaren frå Ulvik. Samlaget. ISBN 8252152635. 
  76. ^ Nedrebø, Ingrid (10. desember 2023). «Her tek Jon Fosse imot beviset på at han er nobelprisvinnar». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 25. desember 2023. «– Å tre inn i Jon Fosse si verd, er som å kome til eit lende prega av største uro. Hans rike forfattarskap kretsar rundt det mennesket sine vanskar med å finne ein veg i livet (Olsson).» 
  77. ^ Fosse, Jon (7. desember 2023). «Nobelførelesinga». Dag og Tid (norsk nynorsk). Besøkt 1. april 2024. 
  78. ^ (no) «Jon Fosse» i Store norske leksikon
  79. ^ NRK (10. november 2005). «St. Olav til Fosse». NRK. Besøkt 8. oktober 2023. 
  80. ^ «Jon Fosse årets festspilldikter». www.bt.no. 16. februar 2005. Besøkt 8. oktober 2023. 
  81. ^ «Bragepriser til Fosse og Fossum». www.aftenposten.no. 17. november 2005. Besøkt 8. oktober 2023. 
  82. ^ «Anders Jahres Humanitære Stiftelse». www.ajhs.no. Besøkt 9. desember 2023. 
  83. ^ Sundberg, Mie (15. mars 2007). «Nordisk pris til Fosse». NRK. Besøkt 8. oktober 2023. 
  84. ^ «Ibsenprisen til Jon Fosse». dagbladet.no (norsk). 18. mai 2010. Besøkt 8. oktober 2023. 
  85. ^ Framtida (30. april 2012). «Jon Fosse vinn Målprisen 2012». Framtida (norsk nynorsk). Besøkt 8. oktober 2023. «– Det er med stor ære Noregs Mållag gjev Målprisen 2012 til den fremste representanten for nynorsk skriftkultur i dag: Jon Fosse, sa leiar Håvard B. Øvregård i Norsk Mållag då han delte ut prisen.» 
  86. ^ LES LAURÉATS DU PRIX EUROPÉEN DE LITTÉRATURE / Lauréat 2014 Jon FOSSE Arkivert 27. november 2014 hos Wayback Machine.
  87. ^ Nordisk råds litteraturpris til Jon Fosse, nrk.no, besøkt 27. oktober 2015.
  88. ^ Framtida (9. desember 2016). «Willy Brandt-prisen til Jon Fosse». Framtida (norsk nynorsk). Besøkt 8. oktober 2023. «Den norsk-tyske Willy Brandt-stiftinga gir prisen til personar eller institusjonar som gjennom arbeidet sitt har bidrege, på ein særskilt tenleg måte, til å styrkje banda mellom Noreg og Tyskland. Prisen er ein Willy Brandt-statuett laga av kunstnaren Nils Aas og eit diplom.» 
  89. ^ Egeland, Tom (8. desember 2016). «Willy Brandt-prisen til Jon Fosse». Den norske Forfatterforening. Besøkt 8. oktober 2023. 
  90. ^ «Willy Brandt Stiftung - Willy Brandt stiftelsen». www.willy-brandt-stiftelsen.no (tysk). Besøkt 8. oktober 2023. 
  91. ^ https://app.tt.se/bildobjekt/image/sdlgYoJ_4SbUS0
  92. ^ «Stadt Münster: Kulturamt - Literaturline - Jon Fosse - Hinrich Schmidt-Henkel». www.stadt-muenster.de (tysk). Besøkt 8. oktober 2023. 
  93. ^ Ibsenprisen 2021 til Jon Fosse; dramatiker.no, 19.3.21
  94. ^ «Lang vei til målet». Dramatikerforbundet (norsk). Besøkt 8. oktober 2023. 
  95. ^ https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/jon-fosse-fikk-kritikerprisen-den-henger-hoyt/s/12-95-3424251994
  96. ^ «Amerikanerne vinner «alltid». Det kan denne mannen endre». Dagsavisen (norsk). 22. mars 2023. Besøkt 3. mars 2024. 
  97. ^ «Jon Fosse». National Book Foundation (engelsk). Besøkt 3. mars 2024. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Avhandlinger om forfatterskapet[rediger | rediger kilde]

  • Alm, Birgit: Alt er skilt og uten skilje: en intertekstuell lesning av Jon Fosses roman Morgon og kveld (2000) Masteroppgave i allmenn litteratur-vitenskap. – Universitetet i Oslo, 2006
  • Isaksen, Kristine: Mulige måter å være i verden på i Det er Ales av Jon Fosse: en nærlesning i lys av skriverbegrepet og heideggerske begrep som "stemning", "sannhet" og "Dasein" Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap. – Universitetet i Oslo, 2000
  • Ruud, Kristin Wabø: Stemme i skrift: subjektivitet i Jon Fosses lyrikk Masteroppgave i nordisk språk og litteratur. – Universitetet i Oslo, 2006
  • Sørhaug, Jon Olav: Fjernare og stadig nærmare: nærvær og fråvær i Jon Fosses lyrikk Masteroppgave i nordisk språk og litteratur – Høgskolen i Agder, Fakultet for humanistiske fag, 2006
  • Nyvoll, Veronika Linn: En lesning av Jon Fosses Morgon og kveld (2000) Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap – Universitetet i Oslo, 2005
  • Sørensen, Kjell R.: Fortellingas absolutte musikk: forsøk på en lesning av Jon Fosses Blod. Steinen er Hovedoppgave i nordisk – Universitetet i Bergen
  • Mæland, Dag Flem: Frå inkje til inkje: om liv og død i Jon Fosses roman Morgon og kveld Hovedoppgave i nordisk litteratur – Universitetet i Oslo, 2004
  • Welle, Kari Garshol: Melankolske klassereiser: Jon Fosses Melancholia I i den nynorske skrifttradisjonen Mastergradsoppgåve i nynorsk skriftkultur. Høgskulen i Volda. Ivar Aasen-instituttet, 2004
  • Kaland, Øystein: Rytme i Jon Fosses Stengd gitar: en tolkning av tidsindeks i romanen Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap – Universitetet i Oslo, 2003
  • Andersson, Hege Holde: Jon Fosse con text: Jon Fosse i teaterhistorien, kunstinstitusjonen og markedet Hovedoppgave i teatervitenskap – Universitetet i Oslo, 2003
  • Lund, Britt Ingunn: Blant hunder og dustefjerter: En lesning av Rune Belsviks Den store stilige dustefjertboka og Jon Fosses Hundemanuskripta 1-3 Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap – Universitetet i Bergen, 2003
  • Kallestad, Åse Bjørg Høyvoll: Da Gud kom tilbake i norsk litteratur: en lesning av fire norske romaner fra 1900-tallet Hovedoppgave i allmen litteraturvitenskap – Universitetet i Bergen, 2003
  • Hove, Ingrid: I samtale om det useielege: ein analyse av den dramatiske dialogen i Jon Fosse sitt drama Draum om hausten Hovedoppgave i nordisk litteratur – Universitetet i Oslo, 2002
  • Karlsen, Geirr: Allalderlitteratur i lys av Jon Fosses forfatterskap H.oppg. Høgskolen i Oslo. Bibliotek- og informasjonsstudiene, 2002
  • Mekki, Petra Anita: Ei lesing av ein 1990-talsroman: Melancolia I-II av Jon Fosse: pasjonsestetikk, liding og lengt Hovedoppgave i nordisk – Universitetet i Bergen, 2001
  • Sulesund, Pål: Forsøk på å beskrive det sublime i Jon Fosses dramatikk Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap – Universitetet i Bergen, 2001
  • Kringstad, Trude: Den melankolske nedskriver: ei lesning av Jon Fosses romaner Mlancholia I og Melancholia II med utgangspunkt i melankoliteori Hovedoppgave i nordisk – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2001
  • Winterhus, Anne Elise: Det forlegne mennesket i det forlegne språket: ein studie av Jon Fosses dramatiske dikting Hovedoppgave i nordisk – Universitetet i Bergen, 2000
  • Haug, Kirsten Molle: Det poetiske språket: en lesning av Jon Fosses roman Melancholia I i lys av Julia Kristevas psykoanalytiske teori Hovedfagsoppgave – Høgskolen i Agder, Institutt for nordisk og mediefag, 2000
  • Ekern, Birgit: Romanen som taus musikk: en undersøkelse av musikalske formelementer i romaner av Vesaas, Tunström, Fosse og Vaage Hovedoppgave i nordisk – Universitetet i Bergen, 2000
  • Krabbesund, Kai Tobias: Drama og lesning: teoretisk grunnlag i Veltruský, Bakhtin, Gadamer og Blanchot, og en lesning av Jon Fosses Nokon kjem til å komme Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap, Universitetet i Bergen, 1999
  • Koren, Per Erik: Jon Fosses skriftprosa: fire analyser Hovedoppgave i allmenn litteraturvitenskap – Universitetet i Bergen, 1997
  • Nilsen, Erik Boye: Å falle ut av ein verden: forklaring og forståelse av temporale og figurative mønstre i Jon Fosses Raudt, svart i lys av Heideggers tidlige filosofi Hovedoppgave i nordisk litteratur – Universitetet i Tromsø, 1997
  • Amundsen, Trond Oscar: Tekst – leser – tekst: tre lesere skriver underveis i lesinga av Jon Fosses Stengd gitar (1985) og Amalie Skrams Forrådt (1892) Hovedoppgave i nordisk – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 1996
  • Spangen, Harald: Kanskje kan alt bli annleis: ei lesing av Jon Fosses roman "Naustet" Hovedoppgave i nordisk – Universitetet i Trondheim, 1994
  • Lorentzen, Lajla Elisabet: Skriftromanens metafysikk: en analyse av skriftprosjektets komponenter i Jon Fosses roman Naustet Hovedoppgave – Universitetet i Oslo, 1994
  • Storebø, Tore Steinar: Feil brann, lys i jernplatene: ein analyse av Jon Fosse: Stengd gitar, roman 1985 Hovudoppgåve i nordisk språk og litteratur – Universitetet i Oslo, 1990

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Liv Marie Austrem
Vinner av Nynorsk barnelitteraturpris
delt med Alf-Kaare Berg

Neste mottaker:
Rønnaug Kleiva
Forrige mottaker:
Marit Tusvik
Vinner av Nynorsk litteraturpris
Neste mottaker:
Einar Økland
Forrige mottaker:
Lars Amund Vaage
Vinner av Samlagsprisen
Neste mottaker:
Oskar Stein Bjørlykke
Forrige mottaker:
Terje Nordby
Vinner av Ibsenprisen
Neste mottaker:
Jesper Halle
Forrige mottaker:
Tor Fretheim
Vinner av Aschehougprisen
Neste mottaker:
Gro Dahle
Forrige mottaker:
Kjartan Fløgstad
Vinner av Gyldendalprisen
Neste mottaker:
Jan Erik Vold
Forrige mottaker:
Ola Bauer og
Karsten Alnæs
Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Åse-Marie Nesse

Neste mottaker:
Jan Kjærstad
og Einar Økland
Forrige mottaker:
Edith Roger
Norsk kulturråds ærespris
Neste mottaker:
Jan Garbarek
Forrige mottaker:
Inger Bråtveit
Vinner av Nynorsk litteraturpris
Neste mottaker:
Øyvind Vågnes
(2005)
Forrige mottaker:
Ariane Mnouchkine
Vinner av Den internasjonale Ibsenprisen
Neste mottaker:
Heiner Goebbels
Forrige mottaker:
Kjell Westö
Vinner av Nordisk råds litteraturpris
Neste mottaker:
Katarina Frostenson
Forrige mottaker:
Brit Bildøen
Vinner av Nynorsk litteraturpris
Neste mottaker:
Tore Renberg
Forrige mottaker:
Karoline Brændjord
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker: