Det norske Folks Historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen handler om bokverket, for en artikkel om norsk historie, se Norges historie
P.A. Munch, xylografisk portrett ved Wilhelm Obermann for Illustreret Tidende No. 150. Kjøbenhavn den 10. august 1862, s. 361.

Det norske Folks Historie er et åttebinds historieverk, skrevet av professor P.A. Munch (1810–63), og utgitt fra 1851[1] til 1863. Bokverket omfatter i alt 6700 oktavsider.

Bokverket regnes[2] som det første større arbeid innenfor en vitenskapelig tilnærming til historiefaget i Norge. Verkets banebrytende karakter baserer seg også på at Munch, som en av de første ikke-katolikker, hadde fått adgang til å studere kilder i Vatikanets arkiv og bibliotek.

Opprinnelig hadde Munch tenkt å føre verket fram til reformasjonen, men ved sin død i 1863 hadde han bare ført historien fram til 1397. Det åttende bindet ble utgitt etter hans død.

1941-1943 ble en nyutgave i syv bind publisert, som omfatter den første, andre og den halve tredje delen av den tidligere utgaven.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter
  1. ^ Subskribsjonsinnbydelsen ble utsendt tidlig på høsten 1851, og de første heftene utkom samme høst. Det første bindet forelå komplett i 1852, og året 1852 blir derfor også brukt som første utgivelsesår i noen omtaler av verket
  2. ^ Jfr Ottar Grepstads Det litterære skattkammer (1997), s 289: «Med dette verket grunnla Munch den moderne og kritiske norske historieskrivinga»
Litteratur
  • Audun Kjus. Sitt fedrelands Herodot. P. A. Munch og det norske folks historie. Norsk folkeminnelag, 2003. ISBN 9788203188350

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Det norske Folks Historie – originaltekst