Norges Skaal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Norges Skaal»

«Norges Skaal», bedre kjent under sin førstelinje «For Norge, Kiempers Fødeland», er en drikkevise av student, senere biskop, Johan Nordahl Brun (1745–1816). Visen ble skrevet i 1771[1].

Innholdet ble oppfattet som opprørsk mot kongemakten i helstaten Danmark-Norge i så stor grad at den ble beslaglagt da den ble forsøkt trykt i 1772[1]. Først i 1782 ble sangen etter mangt å dømme trykt og utgitt første gang, i Trondhjem. Daværende rektor ved katedralskolen oppfattet forfatteren, Nordahl Brun, som en rebell, og forsøkte å kjøpe opp alle eksemplarene for å hindre spredning. Ja, han diktet sangen om og gjorde den til et uttrykk for kongetroskap! Han skrev for eksempel linjer som disse: «Nej den skal ej i Norge boe / Som ej er Ven og Konge troe».

Men det er ikke den versjonen som har overlevd.[2]

Status som nasjonalsang først på 1800-tallet[rediger | rediger kilde]

Eilif Peterssens historiemaleri «En Aften i Det norske Selskab» fra 1892 viser den patriotiske herreklubben for norske studenter i København fra 1770-tallet. I profil i døråpningen bak står Johan Nordahl Brun. Han skrev «Norges Skaal» («For Norge, Kiempers Fødeland») i 1782.

«Norges Skaal» ble tidlig populær, og mange kunne den utenat. Den ble ofte sunget i selskaper. Under nasjonsbyggingsperioden på 1800-tallet fikk den en uoffisiell status som Norges nasjonalsang; Henrik Wergeland kalte sangen «en norsk marseillaise», og brukte versemålet i flere tekster som kunne synges til samme melodi; blant annet fedrelandssangene «Det er min Sjel en frydfuld Trang» og «Vi ere en Nation vi med». Den siste er den første norske fedrelandssang skrevet med tanke på barn. Teksten legges i barnemunn og fører en slags 'dialog' med Bruns vise. Barna synger om fedreland og frihet, og understreker at de slett ikke er kjemper, kun «en Alen lange». Til gjengjeld er de mange, ja, utgjør en egen nasjon som elsker sitt vakre fedreland og vil ta vare på dets frihet. Som nasjonalsang ble Norges Skaal avløst av Henrik Anker Bjerregaards «Sønner af Norge», også kalt Norges «kronede nasjonalsang», inntil folket selv tok Bjørnsons «Ja, vi elsker» til sitt hjerte og gjorde den til Norges nasjonalsang.

Teksten på Norges Skaal[rediger | rediger kilde]

«Norsk Drikke Vise.» fra boka Sketches on a tour to Copenhagen, through Norway and Sweden av Jens Wolff utgitt 1816
For Norge, Kjæmpers Fødeland,
Vi denne Skaal vil tømme,
Og naar vi først faae Blod paa Tand,
Vi sødt om Frihed drømme;
Dog vaagne vi vel op engang
Og bryde Lænker, Baand og Tvang;
For Norge, Kjæmpers Fødeland,
Vi denne Skaal udtømme!


Hver tapper Helt, blandt Klipper fød,
Vi drikke vil til Ære;
Hver ærlig Norsk, som Lænker brød,
Skal evig elsket være!
Den vrede Livvagts Vaabenbrag
Forklarer trolig Nordmænds Sag.
Hver ærlig Norsk, blandt Klipper fød,
Vi drikke nu til Ære!


En Skaal for Dig, min kjække Ven,
Og for de norske Piger!
Og har Du en, saa Skaal for den!
Og Skam faae den, som sviger!
Og Skam faae den, som elsker Tvang
Og hader Piger, Viin og Sang!
En Skaal for Dig min kjække Ven,
Og for de norske Piger!


Og nok en Skaal for Norges Fjeld,
For Klipper, Snee og Bakker!
Hør Dovres Echo raabe: «Held!»
For Skaalen tre Gang takker.
Ja tre Gang tre skal alle Fjeld
For Norges Sønner raabe Held;
Endnu en Skaal for Dig mit Fjeld,
For Klipper, Snee og Bakker

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

År Sangtittel Albumtittel Artist Platetype Platemerke og katalognummer
Sept. 1909 «For Norge Kjæmpers Fødeland, vi denne Skaal vil tømme» Halfdan Rode med orgel Akustisk 78-plate Gramophone 2-82757
Gramophone 282253
1995 «Norges Skaal» Norges skål! – Norske drikkeviser gjennom 200 år Sangselskabet Guldbergs Akademiske Kor CD GAK 195
2004 «Norges Skaal» Evige Asatro Glittertind CD KARMA052

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Karsten Alnæs - Historien om Norge, bind 2 (1997). Gyldendal Norsk Forlag (ISBN 82-05-23029-3)
  2. ^ «Opplysningstidens drikkevise : en misforstått genre?» artikkel av Øyvind Norheim 2000, bind Q i serien med foredrag fra P2-akademiet, s. 23-34, utgitt av Nrk kultur.