Johan Borgen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johan Borgen
Portrett av Johan Borgen.jpg
Født Johan Collett Müller Borgen
28. april 1902
Christiania
Død 16. oktober 1979 (77 år)
Hvaler
Ektefelle Annemarta Borgen
Barn Brett Borgen, Ane Borgen
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Doblougprisen, Nordisk råds litteraturpris, Bokhandlerprisen, Gyldendals legat, Oslo bys kulturpris

Johan Collett Müller Borgen (født 28. april 1902 i Kristiania, død 16. oktober 1979) var en norsk forfatter, journalist, teatermann og litteraturkritiker.

Familie[rediger | rediger kilde]

Johan Borgen vokste opp i et velstående hjem på Oslos vestkant. Oppveksten ga inspirasjon til romantrilogien om «Lillelord», som gjorde stor lykke både blant kritikere og det lesende publikum.

Fra 1934 til sin død i 1979 var han gift med Annemarta Borgen. Ekteparet fikk i 1934 datteren Brett Borgen, som ble skuespiller og senere forfatter. Hun er mor til til sangeren Iselin Alme. En annen datter er forfatteren Ane Borgen.

Skolegang[rediger | rediger kilde]

Johan Borgen gikk på privatskoler i oppveksten; først på Frøknene Platous Forskole, deretter på Frogner skole. Han tok examen artium i 1920.[1]

Forfatter og journalist[rediger | rediger kilde]

I 1923 fikk Johan Borgen en deltidsstilling som journalist i Dagbladet. I 1925 debuterte han som skjønnlitterær forfatter med novellesamlingen Mot mørket.[2]

Han brukte pseudonymet Mumle Gåsegg som petitskribent i Dagbladet, blant annet under andre verdenskrig. Da skrev han ironiske, nedsettende artikler om det nazistiske styret, og holdt det gående lenge uten at han ble oppdaget. Til slutt ble han likevel arrestert og sendt til Grini fangeleir. Han slapp senere ut av Grini. Da han var på frifot igjen, fortsatte han å skrive imot okkupasjonsmakten. Hans illegale arbeid ble raskt gjenoppdaget, og han ble nødt til å rømme over grensen til Sverige.

Etter krigen var han en kort tid kulturredaktør i avisa Friheten, som var et organ for Norges Kommunistiske Parti. Han skrev en lang rekke romaner og noveller, og var også sceneinstruktør. Hans mange bokanmeldelser ble med tiden utgitt i bokform.

Oversetter[rediger | rediger kilde]

Johan Borgen var tidlig opptatt av utenlandsk litteratur, og på 1930-tallet virket han som oversetter i tillegg til å arbeide som avismann og forfatter. Han oversatte bøker fra ulike språk innen en rekke sjangre. Da Gyldendal forlag i 1934 utga Walt Disneys De tre små griser var det kuriøst nok Johan Borgen som var ansvarlig for den norske oversettelsen. I utgivelsen er oversetteren navngitt som «Mumle-Gåsegg».[3] Walt Disneys film om De tre små griser hadde hatt premiere året før, i 1933.

Kunstnerhjemmet «Knatten»[rediger | rediger kilde]

Johan og Annemarta kjøpte i 1968 en eiendom på Asmaløy i Hvaler-skjærgården, og etablerte der kunstnerhjemmet «Knatten». Kjøpet ble finansiert ved hjelp av prispengene som fulgte med tildelingen av Nordisk Råds litteraturpris til Johan Borgen i 1967.[4]

Annemarta utga erindringsboken Deg i 1981, to år etter at Johan Borgen var død. Der skrev hun om ektemannens forhold til hjemmet i skjærgården:

«Han sa at Knatten var det hjem han som barn hadde drømt, at han aldri behøvde å reise mer, han reiste i huset. Fra vinduene i det blå kjøkkenet og fra den korallrøde stue så han ut til havet mot syd. Fra det russiske grønne gullrommet og fra biblioteket så han rett ned i Asmalsundet mot vest. Fra biblioteksvinduene mot nord så han den langstrakte hagen med hemmeligheter. Fra østvendte vinduer så han den finseaktige fjellkammen og en gang samtidig hare og rev og rådyr.

Men Knatten var ikke bare hans hjem. Det var hans livsfilosofi, den som fremdeles farger veggene. Hans tale og tanker og diktning vibrerer her.»[5]

Både Johan Borgen og Annemarta Borgen ligger begravet på «Knatten». I 1989 kjøpte samboerparet Eva Lange og Erik Frisch eiendommen, og holdt kunstutstillinger der i tillegg til å bruke stedet som bolig og atelier.[6]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • 1925 Mot mørket (noveller)
  • 1932 Betraktninger og anfektelser (kåseri under pseudonymet Mumle Gåsegg)
  • 1934 Når alt kommer til alt (roman)
  • 1935 Lille dommedag (parodisk kriminalroman à la Frich og Riverton, under pseudonymet Jørgen Hattemaker)
  • 1936 Kontorchef Lie (skuespill)
  • 1936 Seksti Mumle Gåsegg (kåseri)
  • 1937 Høit var du elsket (skuespill)
  • 1937 Barnesinn (noveller)
  • 1938 Mens vi venter (skuespill)
  • 1940 Andersens (skuespill)
  • 1941 Åndehullet (petitkåseri)
  • 1943 Anes eventyr (barnebok)
  • 1945 Far, mor og oss (kåseri, Mumle Gåsegg)
  • 1945 Dager på Grini (memoarer)
  • 1946 Ingen sommer (roman)
  • 1946 Kjærlighetsstien (roman)
  • 1947 Akvariet (skuespill)
  • 1948 Hvetebrødsdager (noveller)
  • 1949 Jenny og påfuglen (roman)
  • 1949 Vikinger. Eventyr (skuespill)
  • 1952 Noveller om kjærlighet (noveller)
  • 1954 Natt og dag (noveller). Novellen Av en født forbryters dagbok ble filmatisert i 1968 under tittelen Min bestefar er en stokk''.''
  • 1955 Lillelord (roman)
  • 1956 De mørke kilder (roman)
  • 1957 Vi har ham nå (roman)
  • 1959 Jeg (roman)
  • 1959 Danmark dejligst -? (essays)
  • 1960 Innbildningens verden (essays)
  • 1961 Sorry boy (roman) , under psevdonymet Ola Ullern
  • 1963 Frigjøringsdag (skuespill)
  • 1964 Blåtind (roman)
  • 1965 Barndommens rike (memoarer)
  • 1965 Nye noveller (noveller)
  • 1967 Ord gjennom år (epistler)
  • 1967 Bagateller (epistler)
  • 1967 Den røde tåken (roman)
  • 1968 Alltid på en søndag (kåseri)
  • 1969 Trær alene i skogen (noveller)
  • 1971 129 Mumle Gåsegg (kåseri)
  • 1971 Mitt hundeliv (epistler)
  • 1972 Min arm, min tarm (roman)
  • 1973 Den store havfruen (roman)
  • 1974 Eksempler (roman)
  • 1974 Lykke til (noveller)
  • 1975 I dette rom (noveller)

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Biografier[rediger | rediger kilde]

Ektefellen Annemarta Borgen utga i 1981 boken Deg. I forordet skrev hun at bokutgivelsen ble planlagt av ekteparet i fellesskap før Johan Borgen døde i 1979, og at hennes siktemål med boken var «å åpne dører til mennesket og kunstneren Johan Borgen, slik jeg har kjent og kjenner ham».[7]

I 1985 utga også datteren Brett Borgen en erindringsbok om faren.

En rekke andre forfattere har utgitt biografier om Johan Borgen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Inger Hagerup 
Vinner av Gyldendals legat
Neste mottaker:
 Emil Boyson, Ernst Orvil
og Tore Ørjasæter 
Forrige mottaker:
 Kåre Holt 
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
 Tor Jonsson 
Forrige mottaker:
 Torborg Nedreaas 
Norsk vinner av Doblougprisen
Neste mottaker:
 Jakob Sande 
Forrige mottaker:
 Elisabeth Dored 
Vinner av Bokhandlerprisen
Neste mottaker:
 Ebba Haslund 
Forrige mottaker:
 Gunnar Ekelöf 
Vinner av Nordisk råds litteraturpris
Neste mottaker:
 Per Olof Sundman 
  1. ^ Birn, Randi; Eide, Eiliv (oversetter) (1977). «Tidstavle». Johan Borgen. Oslo: Gyldendal. s. 11. ISBN 8205092877. 
  2. ^ Birn, Randi; Eide, Eiliv (oversetter) (1977). «Tidstavle». Johan Borgen. Oslo: Gyldendal. s. 11. ISBN 8205092877. 
  3. ^ Disney, Walt; Borgen, Johan (1934). Tre små griser. Oslo: Gyldendal. 
  4. ^ «KNATTEN PÅ HVALER: Johan Borgens paradis». VisitDrammen. Besøkt 23. juni 2017. «Johan Borgen kjøpte Knatten i 1968, for pengene han fikk fra Nordisk Råds litteraturpris året før, og han flyttet inn sammen med tre store og ulvelignende hunder tre år etter.   Kalveklova het stedet opprinnelig, men Annemarta syntes navnet klang dårlig. Hun kalte eiendommen Knatten.» 
  5. ^ Borgen, Annemarta (1981). Deg. Oslo: Gyldendal. s. 334. ISBN 8205131414. 
  6. ^ Bakkemoen, Edel (3. juni 2006). «Gjestfritt kunstnerhjem». Aftenposten. Besøkt 23. juni 2017. 
  7. ^ Borgen, Annemarta (1981). «Forord». Deg. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205131414. 
  8. ^ «Tøff tur med Borgen». Dagbladet.no (norsk). 27. juli 2000. Besøkt 23. juni 2017.