Carl Fredrik Wisløff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Carl Fredrik Wisløff
Wisloff03.jpg
Født 31. desember 1908
Drammen
Død 25. juni 2004 (95 år)
Nasjonalitet Norge

Carl Fredrik Wisløff (født 31. desember 1908 i Drammen, død 25. juni 2004) var en norsk luthersk teolog.[1]

Han var sønn av Nils Fredrik Wisløff og Dagny Johanne f. Waalmann. Han vokste opp i Sarpsborg, der faren var statsingeniør.

Wisløff fullførte examen artium i 1927, 19 år gammel, og deretter teologisk embedseksamen ved Menighetsfakultetet høsten 1931. I 1932 tok han praktisk-teologisk eksamen samme sted, og han ble ordinert til prest i Den norske kirke og tjenestegjorde først som småkirkeprest i Vaterland småkirke i Oslo. Han var med å stifte Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag i 1924, og han var Lagets første generalsekretær. Som sekretær startet han i 1933 Credo Studentmagasin, 24 år gammel. Fra 1940 av gikk han inn i tjeneste som sokneprest i Birkenes prestegjeld på Agder. I perioden fra 1959 til 1967 var han med i eksekutivkomitéen for International Fellowship of Evangelical Students, og fra 1967 til 1979 var han president for samme.[1]

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

I 1947 ble Wisløff kalt til stillingen som rektor ved det praktisk-teologiske seminar ved Menighetsfakultetet. Her tjenestegjorde han til han i 1961 ble utnevnt som professor i faget kirke- og dogmehistorie ved Menighetsfakultetet. Denne stillingen hadde han til han gikk av ved aldersgrensen i 1975. Parallelt underviste han både i praktisk teologi og kirkehistorie ved Fjellhaug utdanningssenter, Misjonsskolen og ved Lutheran Seminary i Kobe i Japan.

Wisløff fullførte sin teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «Nattverd og Messe» i 1958. Dette var en dogmehistorisk studie av Martin Luthers oppgjør med romersk-katolsk messeofferlære.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

Bare få år senere leverte han en avhandling i nyere norsk kirkehistorie, om det norske lekfolkets opposisjon mot «Oppropet til kristendommens venner» av 1883.

Wisløff har også skrevet lærebok i homiletikk (prekenlære), samt to av tre bind i Norsk Kirkehistorie, og en oversikt i ett bind over Martin Luthers teologi, samt en lang rekke andre avhandlinger.

Mer enn noe annet er imidlertid Wisløff kjent som forfatter av oppbyggelige og lettleste skrifter. Mange av bøkene hans er solgt i store opplag over flere år. Ikke minst har boken «Jeg vet på hvem jeg tror» hatt stor utbredelse. Avisen Dagbladet kåret i 2008 «etterkrigstidas viktigste sakprosabok» i Norge, og Wisløffs bok «Jeg vet på hvem jeg tror» ble satt på 22.-plass av juryen. [2]

Videre har han utgitt en rekke prekensamlinger, andaktsbøker som fremdeles etter hans bortgang selger i store opplag. På Norsk Luthersk Lekmannsmisjons hjemmesider kan man blant annet laste ned 48 forelesninger i dogmehistorie av Wisløff.[3]

Kampleder[rediger | rediger kilde]

Som teolog ble Wisløff den som stod det lavkirkelige norske kristenfolk (pietistene, bedehusbevegelsen) nærmest. Han tok en klar stilling mot Kirkenes Verdensråd, og stod hele sitt liv fast på at den liberale teologi, som stod for et bibelkritisk grunnsyn, tok feil. Han var også en motstander av kvinnelige prester.

Bibeloversetter[rediger | rediger kilde]

Etter at Wisløff gikk over i pensjonistenes rekker bare tre år før den moderniserte norske kirkebibelen ble utgitt i 1978, begynte han sammen med Arthur Berg og Thoralf Gilbrant et nitid arbeid for å få oversatt en ny språklig utgave av Bibelen som holdt fast ved de gamle bibeloversettelsestradisjonene (konkordant oversettelse). Denne ble utgitt i 1988 av selskapet Norsk Bibel. Det har blitt hevdet at denne oversettelsen kan være det viktigste arbeidet Wisløffs gjorde.[4] [5]

Bibliografi i utdrag[rediger | rediger kilde]

Det er registrert 121 bøker på Wisløff i Norsk Samkatalog. En rekke av hans bøker er oversatt til andre språk.

  • Jeg vet på hvem jeg tror, Lunde forlag 1946
  • Ordet fra Guds munn, Lutherstiftelsens forlag 1951
  • Politikk og kristendom 1961
  • Norsk kirkehistorie bind 1 og 3, Luther forlag 1966 og 1971
  • Ordet om korset 1973
  • Kristne Kirkesamfunn 1974 (konfesjonskunnskap)
  • Lyset skinner i mørket 1976
  • Den lutherske bekjennelse og katolisismen 1980
  • 2000 år med Kristus 1981 (kirkehistorie)
  • Daglig Brød 1981 (andaktsbok)
  • Martin Luthers teologi 1984
  • Norsk Bibel 1988

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Carl Fredrik Wisløff». Store norske leksikon.  Besøkt 05.12.2015.
  2. ^ «Den kritiske sakprosa». Dagbladet NYHETER. 5. august 2008. Besøkt 05.12.2015. 
  3. ^ Lid, Dag Rune (19. februar 2011). «Lov og Evangelium - Tidligere Artikler Nye websider i Lekmannsmisjonen». Norsk luthersk lekmannsmisjon. Besøkt 05.12.2015.  linjeskift-tegn i |tittel= på plass 39 (hjelp)
  4. ^ Høgetveit, Jørgen. «Carl Fredrik Wisløff er død». Norges Kommentar Avis. Besøkt 05.12.2015. 
  5. ^ Bøe (2008), side 185: «Mange forteller at Wisløff i sine siste år ofte så tilbake på NB 88 som den kanskje mest betydningsfulle del av sitt arbeid. Trolig er ikke noe slikt utsagn belagt skriftlig.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sverre Bøe (red.) (2008). Teologen Carl Fr. Wisløff - En antologi hundre år etter hans fødsel. Oslo: FMH-forlaget. ISBN 978-82-91911-56-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]