Thorvald Steen
| Thorvald Steen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. januar 1954[1][2] (67 år)Oslo[3] | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo |
||
| Beskjeftigelse | Skribent, dramatiker, lyriker |
||
| Parti | Arbeidernes kommunistparti[4] |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Språk | Norsk[5] | ||
| Utmerkelser | Gyldendals legat, Doblougprisen (2001), Livsvernprisen (2013) |
||
| Sjanger | Poesi, roman, teater, essay | ||
Thorvald Steen (født 9. januar 1954 i Oslo) er en norsk forfatter, kjent for sitt forfatterskap og aktive engasjement for ytringsfrihet og menneskerettigheter. Siden debuten som poet i 1983 har han utgitt over 40 bøker innen forskjellige sjangrer, som romaner, skuespill, diktsamlinger, noveller, barnebøker og essays. Steen har markert seg som en av Norges mest internasjonale forfattere.
Diktsyklusen Ilden i 1992 åpnet forfatterskapet for alvor for norske lesere, året etter fikk han sitt internasjonale gjennombrudd med den historiske romanen Don Carlos. I flere av sine historiske romaner diskuterer Steen forhold mellom fortid og nåtid, og utfordrer grensen mellom fiksjon og fakta. I 2006 innledet han en mer selvbiografisk retning i forfatterskapet, med romanen Vekten av snøkrystaller.
Bøkene er oversatt til i alt 26 språk og er utkommet i 46 land. Steen har mottatt en rekke nominasjoner og litterære priser i inn- og utland. 1997 ble han æresmedlem av Den norske Forfatterforening, i 2002 ble han utnevnt til Statsstipendiat av det norske Storting.
Steen har holdt foredrag om litteratur, eget forfatterskap, ytringsfrihet og menneskerettigheter, på bokmesser, festivaler og universiteter i blant annet New York, Nikosia, Frankfurt, Sorbonne, Istanbul, Buenos Aires, Santiago, Moskva, Tokyo, Jerusalem, Reykjavik, Praha og Wien.
Bakgrunn og forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Fra Thorvald Steen var tjue år har han hatt en rekke verv i fagbevegelsen. I flere tiår har han vært særlig opptatt av marxismens og psykiatriens forhold til etiske spørsmål.
Han var politisk aktiv i ml-bevegelsen, og fra 1973 til 1983 medlem av Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene).[6]
Fra 1974 arbeidet han som pleiemedhjelper, og fra 1976, som maler og hovedverneombud ved Gaustad sykehus. Han tok fagbrevet som maler i 1979. Steen studerte idéhistorie, historie og filosofi ved Universitetet i Oslo og ble cand.philol. i 1983. Samme år debuterte han som lyriker med Hemmeligstemplede roser, og startet den aksjonistiske litterære gruppen Stuntpoetene[7].
Internasjonal anerkjennelse fikk han gjennom en rekke nyskapende historiske romaner – Don Carlos (1993), Giovanni, Konstantinopel, Den lille hesten, Kamelskyer, Løvehjerte og den foreløpige siste av disse; Det usynlige biblioteket, som utkom i 2015. Thorvald Steen har uttalt at han startet å skrive historiske romaner for å forstå mer av sin egen bakgrunn og samtid.
Med romanen Vekten av snøkrystaller (2006), fikk forfatterskapet en ny dimensjon. Her trekker Steen inn sin egen historie som ung skihopper. Femten år gammel får han vite at han har en kronisk muskelsykdom og blir nektet å hoppe mer. Han gjennomfører et siste hopp, uten legens samtykke. Det lengste svevet (2008) og Balanse (2012) har klare biografiske trekk. I essaysamlingen Den besværlige historien (2014) diskuterer han bakgrunnen for de to hovedårene i forfatterskapet: de selvbiografiske og de som omhandler historiske og fiktive personer.
Siden 1980-tallet har han skrevet i norske og utenlandske aviser og tidsskrifter om politikk, internasjonale spørsmål, psykiatri, historie, etikk og litteratur.
Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Gyldendals legat (1993)
- Doblougprisen (2001)
- Comenius-medaljen (2006)
- John Holly-prisen (2007)
- Ikarosprisen (2009)
- C.H.Thomsen-prisen (2010)
- Sagaprisen (2014)
- Saladin-universitetets hederspris (2015)
- Ytringsfrihetsprisen (2019)
Ellers blant annet: Handicapforbundets kulturpris (1997), Norsk Grafisk (1999) og Livsvernprisen (2013)
Avisen Le Soir kåret i 1996 Don Carlos (1993) (om Charles Darwin) til en av de fem beste romaner oversatt til fransk. Året etter ble den av argentinske avisen Clarin utnevnt til årets nykommer. I 2006 ble Kamelskyer (2004) (om Saladin) kåret til årets utenlandske roman i den tyrkiske avisen Bier Gun.
Tillitsverv[rediger | rediger kilde]
- Hovedverneombud ved Gaustad sykehus, 1975–1991
- Styreleder i Norsk Forfattersentrum,1987–1988
- Formann i Den norske Forfatterforening, 1991–1997
- Styreleder i NORLA, 1997–2005
- Styremedlem i Norsk PEN, 2003–2006
- Styremedlem i PEN Internationals fredskomité, 2003–2006
- Styremedlem i Bjørnsonakademiet Arkivert 21. september 2016 hos Wayback Machine., 2003–2015
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Lyrikk[rediger | rediger kilde]
- Hemmeligstemplede roser, 1983
- Gjerrige fallskjermer, 1985
- Vindkommoden (tekst/fotobok, sammen med Per Maning), 1985
- Neonulvene, 1987
- Månekisten, 1987
- Ilden, 1992
- Alexandrias aske (sammen med Gro Dahle, Paal-Helge Haugen og Lars Saabye Christensen), 1993
- Under sol og måne (tekst/fotobok, sammen med Victor Dimola, 2001
Romaner og noveller[rediger | rediger kilde]
- Tungen, 1991
- Don Carlos, 1993
- Giovanni 1995
- Kongen av Sahara, 1997
- Konstantinopel, 1999
- Luftskipet, 2000
- Den lille hesten, 2002
- Kamelskyer, 2004
- Bare en siste gang (lydbok), 2005 og 2009
- Vekten av snøkrystaller, 2006
- Det lengste svevet, 2008
- Løvehjerte, 2010
- Balanse, 2012
- Det usynlige biblioteket, 2015
- Det hvite badehuset, 2017
Essays[rediger | rediger kilde]
- En fallskjerm til folket, 1995
- Jungel. Essays om litteratur og politikk, 1996
- Fra Reykholt til Bosporus, 2003
- Historier om Istanbul, 2003 og 2008
- Den besværlige historien, 2014
Barnebøker[rediger | rediger kilde]
- Milli Meter og delfinene (sammen med Malgorzata Piotrowska, 1990
- Jeg er kanskje en fugl, sa Milly Meter, 1991
- Milly Meter og regnbuen, 1992
- Frosken og sjiraffen (sammen med Marek Woloszyn), 1993
- Da frosken og sjiraffen skulle stupe kråke, 1993
- Frosken og sjiraffen og stillheten, 1995
- Da piggsvinet skulle gjøre reven en tjeneste, 2002
- Noen ganger har du helt rett (sammen med Hilde Kramer), 2015
Skuespill[rediger | rediger kilde]
- De tålmodige, 1997
- Ørkenstormer (sammen med Tariq Ali), 2010
- Nidaros (med musikk Arkivert 13. september 2016 hos Wayback Machine. av Timbuktu (Jason Diakité), 2013
Andre utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Signe arbeidet. Skål for livet (redaktør), 1999.
- Asylet. Gaustad sykehus 150 år (redaktør), 2005
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 114591
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014
- ^ arkiveringsdato 22. januar 2020, arkiv-URL web.archive.org, bok365.no
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12224115g; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015.
- ^ «Feirer 60 med besværlig historie», bok365.no 9. januar 2014 (Besøkt 22. november 2019)
- ^ «Stuntpoetenes stolte marsj», Fredrikstad Blad 8. september 2012
Kilder[rediger | rediger kilde]
- N.J. Ringdal: Ordenes pris. Den norske forfatterforening 1893–1993, 1993: s. 462–480
- Ø. Rottem: NHL/Beyer bd. 8, 1998, s. 530–535
- H.Bache-Wiig: Fortellinger om det 20. århundre, i Plastikk nr. 4, 1994–1 1995: s. 63–74
- Roy Jacobsen, Hans Jacob Orning og Tonje Vold i Den besværlige historien (2014)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- NRK Bokprogrammet: Portrett av Thorvald Steen. 15. oktober 2013
- Nasjonalbiblioteket. Digitaliserte bøker av Thorvald Steen
- Lydbokforlaget: Bare en siste gang. Lest av Thorvald Steen
- Lydbokforlaget: Historier om Istanbul. Lest av Thorvald Steen
- Storytel: Det lengste svevet. Lest av Thorvald Steen
- Storytel: Vekten av snøkrystaller. Lest av Thorvald Steen
- Storytel: Kongen av Sahara. Lest av Håvard Bakke