Nils Christie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nils Christie
Nils Christie
Nils Christie i 2007
Født 24. februar 1928
Oslo
Død 27. mai 2015 (87 år)
Yrke Kriminolog, professor
Statsborger i Norsk
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelse Fritt Ords Pris, Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse, Norsk sosiologforenings hederspris

Nils Christie (født 24. februar 1928 i Oslo, død 27. mai 2015[1]) var en norsk sosiolog og kriminolog. Han var professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo. Christie beskrev seg selv som samfunnsforsker, og regnes som en nestor i norsk kriminologi og i norsk samfunnsforskning.[2] Han har hatt stor innflytelse på kriminalpolitikk, og ordningen med konfliktråd prinsippet «gjenopprettede prosess» ble lansert av Christie.[3] Christie regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap.[4]

Han var gift med kriminolog Hedda Giertsen, og har to barn.

Virke[rediger | rediger kilde]

Christie tok magistergraden i sosiologi i 1953 med avhandlingen Fangevoktere i konsentrasjonsleire. Avhandlingen var et av de første fem hovedverkene i norsk sosiologi som ble inntatt i norsk sosiologisk kanon i 2010.[5] I magisteravhandlingen fant han at fangevoktere som var brutale og begikk overgrep mot fangene ofte var yngre og de så ikke fangene som mennesker.[6] Christie ble dr.philos. i 1959 og samme år dosent i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1966 ble han professor i kriminologi. I en rekke år var han bestyrer ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo.

Christie skrev en rekke bøker, var en ivrig deltaker i samfunnsdebatten og tok blant annet til orde for legalisering av cannabis, i tillegg til å legge om narkotikapolitikken. Sentrale temaer i hans forskning var fengsel, konflikt og kriminalitetskontroll. Christies sosiologiske hovedverk Hvor tett et samfunn? ble lest av justisministeren og Christies ideer utgjorde et viktig grunnlag for kriminalmeldingen i 1978. Christie satt også i det såkalte politirolleutvalget i 1981 og hans bidrag der var sentralt for utformingen av de ti prinsippene for norsk politi. Samtidig demonstrete han mot Altautbyggingen.[6]

Christie satte i sine publikasjoner ofte et spørsmålstegn ved den sosiale avstanden i moderne vestlige samfunn, at en er «omgitt av fremmede», så å si. Denne avstanden gjør at uenigheter og tvetydige handlinger ofte blir plassert i strafferettens domene, så vel som andre «sekundærkontrollører» (sikkerhetsvakter, fengselsbetjenter, etc.) I stedet for sekundærkontroll talte Christie til fordel for involvering av alle innbyggerne i lokalsamfunnet i dets prosjekter, og konfliktløsningsmodeller der forholdene rundt uenigheter og normbrudd blir mer allment belyst enn hva tilfellet er i dagens straffeprosess; jussen ble beskrevet av Christie som en uforsvarlig grov forenkling.[trenger referanse]

Utmerkelser og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Christie ble tildelt Fritt Ord-prisen i 2001. I 2011 ble hans bok Fangevoktere i konsentrasjonsleire fra 1952 kåret til en av de 25 viktigste bidrag til norsk sosiologi i Norsk sosiologisk kanon.

Sitat Dette er Christie i reinkultur: provoserande, mild i forma, kvass i innhaldet, motstraums, med eit drag av romantikk, svøypt i eit klart, sjargongfritt språk som tvinga deg til å tenkja. Sitat
– Bernt Hagtvet[7]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Svein Sundbø: Nils Christie – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999. Oslo: Nasjonalbibliotekets bibliografier, nr. 1 1999. 99 s.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nils Christie har gått bort, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, besøkt 28. mai 2015
  2. ^ Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ konfliktraadet.no Gjenopprettende prosesser i mekling 10.02.2014
  4. ^ Bernt Hagtvet: «Ein klok drøymar.» Minneord i Dag og Tid, 29. mai 2015.
  5. ^ sv.uio.no Nils Christie i norsk sosiologisk kanon 03.06.2010
  6. ^ a b Johansen, Nicolay Borchgrevink: En stor vennlig kjemp (minneord). Morgenbladet, 5. juni 2015, s.28.
  7. ^ Bernt Hagtvet: «Ein klok drøymar.» Minneord i Dag og Tid, 29. mai 2015.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]