Nils Christie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nils Christie
Nils Christie at Third Annual Death Penalty Symposium 2007 (cropped).jpg
Nils Christie i 2007
Foto: Don LaVange
Født24. februar 1928
Oslo
Død27. mai 2015[1] (87 år)
Oslo
Ektefelle 1. Vigdis Margit Moe (skilt)
2. Hedda Giertsen
Beskjeftigelse Kriminolog, sosiolog, professor, faglitterær forfatter
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga Vetenskapsakademien
Utmerkelser Fritt Ords Pris (2001), Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (2001), Norsk sosiologforenings hederspris (2005)

Nils Christie (født 24. februar 1928 i Oslo, død 27. mai 2015[2]) var en norsk sosiolog og kriminolog. Han var professor i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Christie beskrev seg selv som samfunnsforsker, og ble regnet som en nestor i norsk kriminologi og i norsk samfunnsforskning.[3] Han har hatt stor innflytelse på kriminalpolitikk, og ordningen med konfliktråd prinsippet «gjenopprettede prosess» ble lansert av Christie.[4] Christie regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap.[5]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Christie vokste opp på Bryn i Oslo. Han var sønn av butikksjef Ragnvald Christie (1895–1957) og Ruth Hellum (1900–1987).[6] Nils Christie tok examen artium på reallinjen på Berg gymnas i 1946. I 1951 giftet han seg med Vigdis Margit Moe (f. 1927).[7] Ekteskapet ble siden oppløst. Han giftet seg senere i livet med kriminolog Hedda Giertsen (f. 1947).[8]

Virke[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Christie tok magistergraden i sosiologi i 1953 med avhandlingen Fangevoktere i konsentrasjonsleire. Avhandlingen var et av de første fem hovedverkene i norsk sosiologi som ble inntatt i norsk sosiologisk kanon i 2010.[9] Magisteravhandlingen handlet om nordmenn som ble fangevoktere i tyskernes fangeleirer under andre verdenskrig.[3] I avhandlingen fant Christie at de særlig brutale fangevokterne, som begikk overgrep mot fangene, ofte var yngre og de så ikke fangene som mennesker.[10]

Forskning og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Christie ble dr.philos. i 1959 på avhandlingen Unge norske lovovertredere.[11] Samme år, i 1959, ble han dosent i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1966 ble han professor i kriminologi.[12] I en rekke år var han bestyrer ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo.

Christie var en ivrig deltaker i samfunnsdebatten og tok blant annet til orde for legalisering av cannabis, i tillegg til å legge om narkotikapolitikken.[13] Sentrale temaer i hans forskning var fengsel, konflikt og kriminalitetskontroll. På 1960-tallet arbeidet han for å få fjernet løsgjengerloven, paragrafen fra 1900 som ga politi myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten.[14] Christies sosiologiske hovedverk, Hvor tett et samfunn? (1975), ble angivelig lest bl.a. av den daværende justisministeren,[trenger referanse] og Christies ideer utgjorde et viktig grunnlag for kriminalmeldingen i 1978.[15] Christie satt også i det såkalte politirolleutvalget i 1981, og hans bidrag der var sentralt for utformingen av de ti prinsippene for norsk politi. Samtidig demonstrerte han mot Altautbyggingen, sammen med bl.a. sosiolog Thomas Mathiesen.[10]

Da Christie nådde pensjonsalder, forble han aktiv som professor emeritus helt til sitt siste leveår,[16] og fortsatte å holde foredrag både i inn- og utland. Han var gjesteprofessor bl.a. i Oxford, Berkeley og Jerusalem.[3] I 1996 ble han utnevnt til æresdoktor ved Københavns universitet, og han ble i den anledning omtalt som "en av verdens førende og best kjente kriminologer."[3] Hans faglitterære forfatterskap inkluderer bl.a. 12 bøker, deriblant Tvangsarbeid og alkoholbruk (1960), læreboken Kriminalsosiologi (1965), Hvis skolen ikke fantes (1971) og artikkelsamlingen Som folk flest (1978).[3]

Tenkning og engasjement[rediger | rediger kilde]

Christie satte i sine publikasjoner ofte et spørsmålstegn ved den sosiale avstanden i moderne vestlige samfunn, oppfatningen av at en er «omgitt av fremmede».[16] Denne avstanden gjør, ifølge Christies tenkning, at uenigheter og tvetydige handlinger ofte blir plassert i strafferettens domene, så vel som andre «sekundærkontrollører» (sikkerhetsvakter, fengselsbetjenter, osv.).[16] I stedet for sekundærkontroll talte Christie til fordel for involvering av alle innbyggerne i lokalsamfunnet i dets prosjekter, og konfliktløsningsmodeller der forholdene rundt uenigheter og normbrudd blir mer allment belyst enn hva tilfellet er i dagens straffeprosess. Jussen ble beskrevet av Christie som en uforsvarlig grov forenkling.[17]

Utmerkelser og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Christie ble tildelt Fritt Ord-prisen i 2001. I 2011 ble hans bok Fangevoktere i konsentrasjonsleire fra 1952 kåret til en av de 25 viktigste bidrag til norsk sosiologi i Norsk sosiologisk kanon.

SitatDette er Christie i reinkultur: provoserande, mild i forma, kvass i innhaldet, motstraums, med eit drag av romantikk, svøypt i eit klart, sjargongfritt språk som tvinga deg til å tenkja.Sitat
– Bernt Hagtvet[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 9. okt. 2017, Nils Christie, https://pantheon.world/profile/person/Nils_Christie
  2. ^ Nils Christie har gått bort, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, besøkt 28. mai 2015
  3. ^ a b c d e Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  4. ^ konfliktraadet.no Gjenopprettende prosesser i mekling 10.02.2014
  5. ^ a b Bernt Hagtvet: «Ein klok drøymar.» Minneord i Dag og Tid, 29. mai 2015.
  6. ^ Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  7. ^ Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  8. ^ Adagio og sirener over Christies båre
  9. ^ sv.uio.no Nils Christie i norsk sosiologisk kanon 03.06.2010
  10. ^ a b Johansen, Nicolay Borchgrevink: En stor vennlig kjemp (minneord). Morgenbladet, 5. juni 2015, s.28.
  11. ^ Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  12. ^ Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  13. ^ Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  14. ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 99–102. 
  15. ^ Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  16. ^ a b c «Til minne om Nils Christie». Nordisk politiforskning. 1. juli 2015. Besøkt 20. juni 2019. 
  17. ^ Nils Christie (1977). «Konflikt som eiendom». Tidsskrift for rettsvitenskap. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Svein Sundbø: Nils Christie – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999. Oslo: Nasjonalbibliotekets bibliografier, nr. 1 1999. 99 s.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]