Nils Christie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nils Christie
Nils Christie at Third Annual Death Penalty Symposium 2007 (cropped).jpg
Nils Christie i 2007
Født 24. februar 1928
Oslo
Død 27. mai 2015 (87 år)
Oslo
Ektefelle 1. Vigdis Margit Moe (skilt)
2. Hedda Giertsen
Yrke Kriminolog, professor
Nasjonalitet Norsk
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga Vetenskapsakademien
Utmerkelser Fritt Ords Pris, Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse, Norsk sosiologforenings hederspris

Nils Christie (født 24. februar 1928 i Oslo, død 27. mai 2015[1]) var en norsk sosiolog og kriminolog. Han var professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo. Christie beskrev seg selv som samfunnsforsker, og regnes som en nestor i norsk kriminologi og i norsk samfunnsforskning.[2] Han har hatt stor innflytelse på kriminalpolitikk, og ordningen med konfliktråd prinsippet «gjenopprettede prosess» ble lansert av Christie.[3] Christie regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap.[4]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Christie vokste opp på Bryn i Oslo. Han var sønn av butikksjef Ragnvald Christie (1895–1957) og Ruth Hellum (1900–1987). Nils Christie tok examen artium på reallinjen på Berg gymnas i 1946. I 1951 giftet han seg med Vigdis Margit Moe (f. 1927). Ekteskapet ble oppløst og han giftet seg med kriminolog Hedda Giertsen (f. 1946). De fikk to barn.

Virke[rediger | rediger kilde]

Christie tok magistergraden i sosiologi i 1953 med avhandlingen Fangevoktere i konsentrasjonsleire. Avhandlingen var et av de første fem hovedverkene i norsk sosiologi som ble inntatt i norsk sosiologisk kanon i 2010.[5] I magisteravhandlingen fant han at fangevoktere som var brutale og begikk overgrep mot fangene ofte var yngre og de så ikke fangene som mennesker.[6] Christie ble dr.philos. i 1959 og samme år dosent i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1966 ble han professor i kriminologi. I en rekke år var han bestyrer ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo.

Christie skrev en rekke bøker, var en ivrig deltaker i samfunnsdebatten og tok blant annet til orde for legalisering av cannabis, i tillegg til å legge om narkotikapolitikken. Sentrale temaer i hans forskning var fengsel, konflikt og kriminalitetskontroll. Christies sosiologiske hovedverk Hvor tett et samfunn? ble lest av justisministeren og Christies ideer utgjorde et viktig grunnlag for kriminalmeldingen i 1978. Christie satt også i det såkalte politirolleutvalget i 1981 og hans bidrag der var sentralt for utformingen av de ti prinsippene for norsk politi. Samtidig demonstrete han mot Altautbyggingen.[6]

Christie satte i sine publikasjoner ofte et spørsmålstegn ved den sosiale avstanden i moderne vestlige samfunn, at en er «omgitt av fremmede», så å si. Denne avstanden gjør at uenigheter og tvetydige handlinger ofte blir plassert i strafferettens domene, så vel som andre «sekundærkontrollører» (sikkerhetsvakter, fengselsbetjenter, etc.) I stedet for sekundærkontroll talte Christie til fordel for involvering av alle innbyggerne i lokalsamfunnet i dets prosjekter, og konfliktløsningsmodeller der forholdene rundt uenigheter og normbrudd blir mer allment belyst enn hva tilfellet er i dagens straffeprosess; jussen ble beskrevet av Christie som en uforsvarlig grov forenkling.[7]

Utmerkelser og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Christie ble tildelt Fritt Ord-prisen i 2001. I 2011 ble hans bok Fangevoktere i konsentrasjonsleire fra 1952 kåret til en av de 25 viktigste bidrag til norsk sosiologi i Norsk sosiologisk kanon.

Sitat Dette er Christie i reinkultur: provoserande, mild i forma, kvass i innhaldet, motstraums, med eit drag av romantikk, svøypt i eit klart, sjargongfritt språk som tvinga deg til å tenkja. Sitat
– Bernt Hagtvet[4]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Svein Sundbø: Nils Christie – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999. Oslo: Nasjonalbibliotekets bibliografier, nr. 1 1999. 99 s.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nils Christie har gått bort, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, besøkt 28. mai 2015
  2. ^ Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ konfliktraadet.no Gjenopprettende prosesser i mekling 10.02.2014
  4. ^ a b Bernt Hagtvet: «Ein klok drøymar.» Minneord i Dag og Tid, 29. mai 2015.
  5. ^ sv.uio.no Nils Christie i norsk sosiologisk kanon 03.06.2010
  6. ^ a b Johansen, Nicolay Borchgrevink: En stor vennlig kjemp (minneord). Morgenbladet, 5. juni 2015, s.28.
  7. ^ Nils Christie (1977). «Konflikt som eiendom». Tidsskrift for rettsvitenskap. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]