Nils Christie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nils Christie
Nils Christie at Third Annual Death Penalty Symposium 2007 (cropped).jpg
Nils Christie i 2007
Foto: Don LaVange
Født24. februar 1928
Oslo
Død27. mai 2015 (87 år)
Oslo
Ektefelle 1. Vigdis Margit Moe (skilt)
2. Hedda Giertsen
Beskjeftigelse Kriminolog, sosiolog, professor, faglitterær forfatter
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga Vetenskapsakademien
Utmerkelser Fritt Ords Pris (2001), Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (2001), Norsk sosiologforenings hederspris (2005)

Nils Christie (født 24. februar 1928 i Oslo, død 27. mai 2015[1]) var en norsk sosiolog og kriminolog. Han var professor i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Christie beskrev seg selv som samfunnsforsker, og ble regnet som en nestor i norsk kriminologi og i norsk samfunnsforskning.[2] Han har hatt stor innflytelse på kriminalpolitikk, og ordningen med konfliktråd prinsippet «gjenopprettede prosess» ble lansert av Christie.[3] Christie regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap.[4]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Christie vokste opp på Bryn i Oslo. Han var sønn av butikksjef Ragnvald Christie (1895–1957) og Ruth Hellum (1900–1987).[5] Nils Christie tok examen artium på reallinjen på Berg gymnas i 1946. I 1951 giftet han seg med Vigdis Margit Moe (f. 1927).[6] Ekteskapet ble siden oppløst. Han giftet seg senere i livet med kriminolog Hedda Giertsen (f. 1947).[7]

Virke[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Christie tok magistergraden i sosiologi i 1953 med avhandlingen Fangevoktere i konsentrasjonsleire. Avhandlingen var et av de første fem hovedverkene i norsk sosiologi som ble inntatt i norsk sosiologisk kanon i 2010.[8] Magisteravhandlingen handlet om nordmenn som ble fangevoktere i tyskernes fangeleirer under andre verdenskrig.[2] I avhandlingen fant Christie at de særlig brutale fangevokterne, som begikk overgrep mot fangene, ofte var yngre og de så ikke fangene som mennesker.[9]

Forskning og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Christie ble dr.philos. i 1959 på avhandlingen Unge norske lovovertredere.[10] Samme år, i 1959, ble han dosent i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1966 ble han professor i kriminologi.[11] I en rekke år var han bestyrer ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo.

Christie var en ivrig deltaker i samfunnsdebatten og tok blant annet til orde for legalisering av cannabis, i tillegg til å legge om narkotikapolitikken.[12] Sentrale temaer i hans forskning var fengsel, konflikt og kriminalitetskontroll. På 1960-tallet arbeidet han for å få fjernet løsgjengerloven, paragrafen fra 1900 som ga politi myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten.[13] Christies sosiologiske hovedverk, Hvor tett et samfunn? (1975), ble angivelig lest bl.a. av den daværende justisministeren,[trenger referanse] og Christies ideer utgjorde et viktig grunnlag for kriminalmeldingen i 1978.[14] Christie satt også i det såkalte politirolleutvalget i 1981, og hans bidrag der var sentralt for utformingen av de ti prinsippene for norsk politi. Samtidig demonstrerte han mot Altautbyggingen, sammen med bl.a. sosiolog Thomas Mathiesen.[9]

Da Christie nådde pensjonsalder, forble han aktiv som professor emeritus helt til sitt siste leveår,[15] og fortsatte å holde foredrag både i inn- og utland. Han var gjesteprofessor bl.a. i Oxford, Berkeley og Jerusalem.[2] I 1996 ble han utnevnt til æresdoktor ved Københavns universitet, og han ble i den anledning omtalt som "en av verdens førende og best kjente kriminologer."[2] Hans faglitterære forfatterskap inkluderer bl.a. 12 bøker, deriblant Tvangsarbeid og alkoholbruk (1960), læreboken Kriminalsosiologi (1965), Hvis skolen ikke fantes (1971) og artikkelsamlingen Som folk flest (1978).[2]

Tenkning og engasjement[rediger | rediger kilde]

Christie satte i sine publikasjoner ofte et spørsmålstegn ved den sosiale avstanden i moderne vestlige samfunn, oppfatningen av at en er «omgitt av fremmede».[15] Denne avstanden gjør, ifølge Christies tenkning, at uenigheter og tvetydige handlinger ofte blir plassert i strafferettens domene, så vel som andre «sekundærkontrollører» (sikkerhetsvakter, fengselsbetjenter, osv.).[15] I stedet for sekundærkontroll talte Christie til fordel for involvering av alle innbyggerne i lokalsamfunnet i dets prosjekter, og konfliktløsningsmodeller der forholdene rundt uenigheter og normbrudd blir mer allment belyst enn hva tilfellet er i dagens straffeprosess. Jussen ble beskrevet av Christie som en uforsvarlig grov forenkling.[16]

Utmerkelser og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Christie ble tildelt Fritt Ord-prisen i 2001. I 2011 ble hans bok Fangevoktere i konsentrasjonsleire fra 1952 kåret til en av de 25 viktigste bidrag til norsk sosiologi i Norsk sosiologisk kanon.

SitatDette er Christie i reinkultur: provoserande, mild i forma, kvass i innhaldet, motstraums, med eit drag av romantikk, svøypt i eit klart, sjargongfritt språk som tvinga deg til å tenkja.Sitat
– Bernt Hagtvet[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nils Christie har gått bort, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, besøkt 28. mai 2015
  2. ^ a b c d e Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ konfliktraadet.no Gjenopprettende prosesser i mekling 10.02.2014
  4. ^ a b Bernt Hagtvet: «Ein klok drøymar.» Minneord i Dag og Tid, 29. mai 2015.
  5. ^ Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  6. ^ Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  7. ^ Adagio og sirener over Christies båre
  8. ^ sv.uio.no Nils Christie i norsk sosiologisk kanon 03.06.2010
  9. ^ a b Johansen, Nicolay Borchgrevink: En stor vennlig kjemp (minneord). Morgenbladet, 5. juni 2015, s.28.
  10. ^ Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  11. ^ Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  12. ^ Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  13. ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 99–102. 
  14. ^ Nils Christie i Norsk biografisk leksikon
  15. ^ a b c «Til minne om Nils Christie». Nordisk politiforskning. 1. juli 2015. Besøkt 20. juni 2019. 
  16. ^ Nils Christie (1977). «Konflikt som eiendom». Tidsskrift for rettsvitenskap. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Svein Sundbø: Nils Christie – en kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1945-1999. Oslo: Nasjonalbibliotekets bibliografier, nr. 1 1999. 99 s.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]