Åse Gruda Skard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Åse Gruda Skard
Åse Gruda Skard, 1941 (cropped).jpg
Født2. desember 1905
Død13. august 1985 (79 år)
Ektefelle Sigmund Skard
Far Halvdan Koht
Mor Karen Grude Koht
Søsken Paul Gruda Koht
Barn Målfrid Grude Flekkøy, Halvdan Skard, Torild Skard
Yrke Psykolog, feminist
NasjonalitetNorge

Åse Gruda Skard (født 2. desember 1905 i Kristiania, død 13. august 1985 i Bærum) var en norsk barnepsykolog og kvinnesaksforkjemper.

Virke[rediger | rediger kilde]

Hun ble i 1931 den første kvinne i landet som oppnådde magistergrad i psykologi, da hun tok sin avgangseksamen ved Universitetet i Oslo. I mellomkrigstida ble hun ansatt som assistent på deltid ved Psykologisk institutt, og fra 1945 arbeidet hun i over tretti år som dosent i psykologi med vekt på barnepsykologi. I 1934 etablerte hun Norsk Psykologforening, og satt som foreningens leder i årene 19451949. Fra 1950 til sist i 1970-årene ledet hun «Oslo-prosjektet», en longitudinal studie av 19 barns personlighetsutvikling i et Oslo-miljø. Prosjektet ga opphav til en rekke avhandlinger og artikler.

Hun beskrev seg selv som «glødende feminist»[trenger referanse]. I mellomkrigstida ble hun leder av landsstyret i Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund, NKAL, deltok i Arbeiderpartiets kvinneorganisasjon, der hun bl.a. satte i gang studiesirkler i barnepsykologi for arbeiderkvinner, og sloss for gifte kvinners rett til lønnet arbeid. Under andre verdenskrig oppholdt hun seg sammen med familien i USA (Washington DC) og holdt 300-350 foredrag i 38 av de amerikanske statene for å fremme Norges sak.

Gjennom utallige foredrag, over to tusen artikler og tjuefire fagbøker, var hun en viktig opinionsdanner i den norske etterkrigstiden.[1] Flere av bøkene og artiklene hennes kom dessuten ut i Sverige og til dels også i Danmark og Finland. Hun var sterkt engasjert i popularisering psykologifaget, og var redaktør av Norsk pedagogisk tidsskrift i periodene 1936-40 og 1946-73.

I mange år etter andre verdenskrig skrev hun regelmessig artikler om barn og barneoppdragelse i Arbeiderbladet. I boka Ungene våre (1948) tok hun opp hvordan den moderne familie kunne la barns meninger komme fram i større grad. Hun ga ut flere hefter i serien Sosialdepartementets småskrifter:

  • nr. 1: "Hva kan vi vente av barn på ulike alderstrinn?"
  • nr.3: "Skal vi sette grenser for barna?"
  • nr. 10 sammen med Eva Balke: "Barn og leik"
  • nr. 11 sammen med Eva Braathen Dahr og Helen Vogt: "Når barn blir syke"
  • nr. 12 med Rigmor Vesje: "Barn og mat".

I 1960 ga hun ut boka "Barn i dagliglivet - Hvordan skal vi oppdra og omgås våre barn i alderen 0-17 år". I 1965 kom "Barnet i samfunnet" (artikler i utvalg) og "Vanlige vansker med vanlige barn" og i 1972 "Praktisk barnepsykologi".[2] På 1970-tallet ledet hun en utredning for Sosialdepartementet om "Amming i Norge" med forslag ti tiltak for å øke amming.

En bibliografi over Åse Gruda Skards trykte arbeider 1915-1983 ble utgitt av Sigmund SkardUniversitetsforlaget i 1983. I 1985-86 kom hennes selvbiografi ut i to bind: Liv laga - Ei minnebok 1905-1940 og Fulle hender - Ei minnebok 1940-1985. Den siste inneholder en oppdater bibliografi.

På 1940- og 1950-taller var Skard med i redaksjonsrådet for tidsskriftet Kvinnen og Tiden. I 1953 talte hun til Norsk Kvinnesaksforening om «kvinnesak 3. akt» der hun gikk inn for at familiens indre struktur måtte endres slik at kvinnene i større grad kunne utnytte de mulighetene samfunnet ga dem.

Som forkjemper for barns rettigheter bidro hun til opprettelsen av nasjonalt barneombud.[trenger referanse] Hun kan sies å være den første norske mediepsykolog,[trenger referanse] idet hun i en årrekke satt i Kringkastingsrådet for NRK, der hun var sterk pådriver for programmet «Foreldrenes Kvarter», «Barnetimen for de minste» og «Lørdagsbarnetimen», samt rådgiver for barneserien «Mattis».

Skard deltok i internasjonalt arbeid, blant annet i UNESCO, der hun ledet et internasjonalt seminar i småbarnspedagogikk i Tsjekkoslovakia i 1948. Hun var aktivt med å bygge opp Norsk Samband for Småbarnoppfostring og ble verdenspresident fra 1962 til 1968 i den internasjonale organisasjonen Organisation Mondiale de l'Education Préscolaire (OMEP).

Æresbevisninger og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Forskningsrådets pris for popularisering av psykologisk vitenskap ble tildelt henne i 1976. I 2005 opprettet Norsk Psykologforening en pris i hennes minne: Åse Gruda Skards pris. Hun er avbildet på norsk frimerke (NK 1561).

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av historiker og utenriksminister Halvdan Koht og lærer og kvinnesakspioner Karen Grude Koht. Hun giftet seg i 1933 med litteraturforskeren Sigmund Skard, seinere professor i amerikansk litteratur. De fikk fem barn: tvillingene Målfrid og Torild, tvillingene Halvdan og Åsmund og den yngste, Anne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Befring, Edvard. (2009, 13. februar). Åse Gruda Skard. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 12. mars 2017.
  2. ^ Åse Gruda Skard. (2013, 23. mai). I Store norske leksikon. Hentet 12. mars 2017.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]