Berit Ås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Berit Ås
Berit Ås.jpg
Berit Ås, 2004
FødtBerit Skarpaas
10. april 1928 (90 år)
Fredrikstad
Beskjeftigelse Professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo
Parti Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, Rachel Carson-prisen (1997), æresdoktor ved Uppsala universitet, honorary doctorate of the University of Copenhagen
Stortingsrepresentant
1973–1977
ValgkretsOslo
Leder for Sosialistisk Venstreparti
1975–1976
ForgjengerFørste leder
EtterfølgerBerge Furre

Berit Ås (født Berit Skarpaas 10. april 1928 i Fredrikstad) er en norsk sosialpsykolog og politiker for Sosialistisk Venstreparti (SV) og var partiets første leder (1975–1976) og stortingsrepresentant 1973–1977. Hun var universitetslektor (1969–1980), førsteamanuensis (1980–1991) og professor (1991–1994) i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo. Hennes faglige innsats omfatter blant annet studier av kvinnekultur, økonomi og utvikling av de fem hersketeknikker.

Berit Ås var grunnlegger og styreleder i Stiftelsen Kvinneuniversitetet fra 1983, og tok i 2011 initiativ til etableringen av Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden, hvor hun er nestleder i styret. Hun var i flere år leder av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund (NKAL).

I 2014 fikk hun Bestemødreprisen av Bestemødre for fred.[1]

Hun er æresdoktor ved Københavns Universitet, University of Halifax i Canada og ved Uppsala universitet. Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1997 og mottok en internasjonal akademikerpris ved Amsterdam Universitet i 1988.

Faglig arbeid[rediger | rediger kilde]

Hun er utdannet cand.psychol., og arbeidet som lærer 1953–54, senere som arbeidspsykolog ved Oslo arbeidskontor 1954–57, og deretter med ulike forskningsoppdrag 1957–69.

I 1963–66 la hun det faglige grunnlaget for oppbygging av samfunnsvitenskapelig forbruksforskning. Først med en oppdragsrapport til forskningsrådene i 1965, som kom året etter i bokform med tittelen Forbrukeren i det moderne samfunn.[2] Selv innholdsfortegnelsen viser at boken ikke bare er en lærebok på området, men også en marsjordre til fremtidig forbruksforskning. I sin kronikk i Dagbladet i januar 1971 forklarte Berit Ås hvordan forskningsrådenes initiativ brått ble stanset i desember 1965; for "alle håp falt imidlertid i grus". Men først og fremst tegnet denne kronikken opp forskningsoppgavene fremover: [3]

Forbruksforskningen hun anbefalte i 1965 kom først i gang seks år senere, med to stortingsvedtak i 1971: Først i april ved opprettelsen av Fondet for markeds- og distribusjonsforskning under Handels- og skipsfartsdepartementet, beskrevet i Terje Emblems doktorgradsarbeid.[4] Samme høst, under statsråd Inger Louise Valle, kom det en egen bevilgning til norsk familie- og forbruksforskning på budsjettet til Departementet for familie- og forbrukersaker, jfr tekst og beløp i posisjonene for budsjettårene 1972 og 1973. [5] [6] Fra 1990 ble forbruksforskningen samlet i Statens institutt for forbruksforskning (SIFo).[7]

I 1969 ble Berit Ås ansatt som universitetslektor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo, og var ansatt der til hun gikk av med pensjon i 1994. Hun ble førsteamanuensis i 1980 og professor i 1991.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Hun ble aktiv i lokalpolitikken i hjemkommunen Asker, hvor hun var medlem av formannskapet 1965–1975 og ble valgt til varaordfører for Arbeiderpartiet i «kuppåret» 1971. Hun var vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet 1969–1973. I lokalpolitikken brukte hun bl.a. egen forskning som grunnlag for bedret trafikksikkerhet. Hun engasjerte seg allerede på 60-tallet mot røyking, og ble medlem av Statens tobakksskaderåd i 1971.[8]

Hun var initiativtakeren til den norske avdelingen av Women’s International Strike for Peace i 1961 og leder av Kvinneaksjonen mot norsk medlemskap i EEC i 1972. Hun har senere vært fylkesstyremedlem i Nei til EU i Akershus. Hun er æresmedlem i Nei til EU.[9]

Som motstander av norsk medlemskap i EF forlot hun Arbeiderpartiet i etterkant av folkeavstemningen i 1972, og ble i 1973 første leder i Demokratiske Sosialister – AIK, en liten utbrytergruppe fra Arbeiderpartiet. Hun ble dermed Norges første kvinnelige partileder.

Da Sosialistisk Venstreparti ble dannet i 1975, ble hun partiets første leder, en posisjon hun hadde til 1976. Hun var deretter nestleder 1976–79. Berit Ås var stortingsrepresentant for SV fra 1973 til 1977 og deretter vararepresentant 1977–1981.

Med Bitten Modal i Central Park[rediger | rediger kilde]

Under kvinnekonferansen i New York i 1974 ble Bitten Modal og Berit Ås invitert til å bo i leiligheten til Yoko Ono og John Lennon. Rockemusikeren, som hadde skrevet «Woman Is the Nigger of the World», var en av to mannlige deltakere på konferansen. De bodde i flere dager i leiligheten som kunstnerparet eide ved Central Park. Ved avreisen mottok Berit Ås et dedikert eksemplar av Yoko Onos diktsamling Grapefruit.[10]

De fem hersketeknikker[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: De fem hersketeknikker

Studier av ulike former for kommunikative strategier ledet i 1979 Berit Ås til hennes popularisering av Ingjald Nissens opprinnelig ni herskerteknikker som hun reduserte til fem og knyttet til kjønn og makt.[11]

Konspirasjonsteorier[rediger | rediger kilde]

Ås har hevdet at kondensstriper fra fly kan være tilsatt barium, såkalte chemtrails.[12] Hun har også stilt spørsmål ved den offisielle forklaringen bak terrorangrepene mot New York 11. september 2001.[13]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trine Eklund (24. september 2015). «Talen ved overrekkelsen av æresprisen». Bestemødre for fred. Besøkt 9. mai 2018. 
  2. ^ Ås, Berit (1966). «Forbrukeren i det moderne samfunn. En orientering om psykologisk og sosiologisk forbrukerforskning.» 166 sider. Oslo: Universitetsforlaget. 
  3. ^ Berit Ås (26.01.1971). «Forbrukermakt - et tomt ord i markedsforskningens tid». Dagbladet, med søk på utgivelsesdato. «Det m å søkes på dato for publisering: 26.01.1971» 
  4. ^ Terje Emblem (12.11.2010). «Kampen om FMD. En forskningspolitisk analyse av Fondet for markeds- og distribusjonsforskning 1971-1989.». Bora. Universitetet i Bergen. Besøkt 3.5.2018. «Sidene 205, 206, 211-12, 219-21» 
  5. ^ St. prp. (1971-72) Departementet for familie- og forbrukersaker. 1971. s. 11. 
  6. ^ St. prp. (1972-1973) Departementet for famile- og forbrukersaker. 1972. «Side 17 og utdyping på side 19 - 20.» 
  7. ^ «Statens institutt for forbruksforskning (SIFo)». Besøkt 03.05.2018. 
  8. ^ Johansen, Elin Reffhaug (20. mai 2008). «Firerbanden er blitt tre». Budstikka. 
  9. ^ 90 års omtale - Aftenposten 10. april 2018
  10. ^ Turid Larsen (7. april 2008). «Herlig nok i seg selv». Dagsavisen. Arkivert fra originalen 17. april 2008. Besøkt 9. mai 2018. 
  11. ^ Berit Ås: Kvinner i alle land .... Håndbok i frigjøring. Aschehoug & Co. Oslo 1981.
  12. ^ Stine Eriksen (6. mai 2014). «Berit og Elfrid er overbevist om at vi utsettes for kjemiske flyangrep». TV2. Besøkt 9. mai 2018. 
  13. ^ Knut Jul Meland (18. januar 2008). «SV-profil tviler på USAs 9/11-versjon». Nettavisen. Besøkt 9. mai 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]