Fyr og flamme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bokomslaget av Ola Enstad, er basert på en adapsjon av motivet fra Nitedals hjelpestikker.

Fyr og flamme er en roman av den norske forfatteren Kjartan Fløgstad, utgitt i 1980.

Romanen skildrer tre generasjoner av den norske industriarbeiderklassens historie gjennom 1900-tallet. Første generasjon, som knyttes til industrialiseringens mytiske etableringsfase, representeres ved Hans Attrå, kalt «Hertingen», en person med overnaturlige egenskaper. Gerhardsenepoken, hvor arbeiderklassen stivner i en pasifisert velstand, representeres av familiene Bruhøl, «olmsjø og Hetlebrekk. Den tredje, unge, generasjonen bryter ut av industrikulturen, og søker nye veger. Sylfest Bruhøl (som skifter navn til «Bruhoel») studerer geologi og begynner i oljeindustrien, mens Glenn Hetlebrekk (som skifter navn til «Helle») blir musikkimpresario, spesielt for rockemusikeren Perry Moatræ.

Som i Fløgstad øvrige romaner er det flere innslag av magisk realisme og sjangerblanding med høystil og lavstil i fortellingen. Fortellerstemmen i romanen er lagt til filologen Wim Runar Leite.

Romanen fikk Kritikerprisen da den utkom, og har av litteraturhistorikeren Øystein Rottem[1] blitt karakterisert som «et av etterkrigslitteraturens hovedverker».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I Norges litteraturhistorie; 1995. Bd 7, s 529f. Rottem er hovedkilde for denne presentasjonen av boka.