Kåre Holt
| Kåre Holt | |||
|---|---|---|---|
 Kåre Holt hjemme i Holmestrand i 1980 (Foto: André Savik) | |||
| Født | 27. okt. 1916[1] Våle[2] | ||
| Død | 15. mars 1997[3] (80 år) Holmestrand | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[4] barnebokforfatter, lyriker | ||
| Nasjonalitet | Norge[5] | ||
| Språk | Norsk | ||
| Utmerkelser | Doblougprisen (1970) Språklig samlings litteraturpris (1966) Gyldendals legat (1967) Sarpsborgprisen (1967) | ||
| Pseudonym | Claus Jæger | ||
Kåre Holt (født 27. oktober 1916 i Våle i Vestfold, død 15. mars 1997 i Holmestrand) var en norsk forfatter som skrev barnebøker, skuespill, hørespill, biografier og historiske romaner.
Trilogien Kongen om kong Sverre (1965–1969) regnes som et av hans hovedverk.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]
Kåre Holt kom fra en arbeiderfamilie og var hele livet nært knyttet til den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen. I unge år var han journalist i Vestfold Arbeiderblad og under den andre verdenskrig milorgsjef for Ramnes og deler av Våle.[6]
Han fikk trykt sin første novelle i Arbeidermagasinet 1935 og forfatterdebuterte med barneboka Tore Kramkar (1939). Oppfølgeren Tore finner vei kom året etter. Senere fulgte flere barne- og ungdomsbøker, eksempelvis Budbringeren fra Tunsberg (1985) med tema fra beleiringen av Slottsfjellet i 1201 under borgerkrigen mellom birkebeinerne og baglerne.
Holt ble regnet som arbeiderdikter og skrev blant annet teksten til arbeidersangen «De unge slekter». Et av hans hovedverk er en trilogi som tar for seg tre perioder av arbeiderbevegelsen historie: Det stolte nederlag (1956), Storm under morgenstjerne (1958) og Opprørere ved havet (1960).
Holts avmytologiserende, halvt dokumentariske romaner om ikoner i norsk historie vakte stor oppsikt og skapte mye debatt, spesielt Kappløpet (1974) der Holt tegner et usedvanlig negativt bilde av Roald Amundsens personlighet. Andre i samme gate er Sjøhelten (1975) om Tordenskjold og Sønn av jord og himmel (1978) om Hans Egede.
I flere bøker brukte Holt tematikk fra egen slektshistorie, først i romanen Spillemann og kjøgemester (1941) der hans oldefar er en av hovedpersonene. Holt tok seinere opp den samme tråden i De lange mil til paradiset (1977) og Gjester fra det ukjente (1980). I den siste spiller oldefaren igjen en fremtredende rolle. I likhet med flere andre beretninger i forfatterskapet tegner disse bøkene et tildels historisk, tildels skjønnlitterært bilde av Norges utvikling som selvstendig nasjon.[7]
Holt skrev også to selvbiografiske erindringsbøker, Sannferdig beretning om mitt liv som løgner (1982) og Veien videre. Ny sannferdig beretning om mitt liv som løgner (1983), dessuten noen skuespill, f.eks. Kristina av Tunsberg (1971) til Tønsberg bys 1100-årsjubileum.
Tre av Holts bøker ble nominert til Nordisk råds litteraturpris: Kongen. Mannen fra utskjæret i 1966, Kongen. Hersker og trell i 1970 og Sønn av jord og himmel i 1979.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Tore Kramkar – (1939)
- Tore finner vei – (1940)
- Spillemann og kjøgemester – (1941)
- Udåden – (1945)
- Hurra for han som innstifta da'n – ungdomsbiografi om Henrik Wergeland (1945)
- Demring – (1946)
- Nattgjester – noveller (1948)
- Cleng Peerson og Nils med luggen – barnebok (1948)
- Det store veiskillet – roman (1949)
- Brødre – roman (1951)
- Hevnen hører meg til – roman (1953)
- Mennesker ved en grense – roman (1954)
- Det stolte nederlag – roman (1956)
- Natt ved sjøen – hørespill (1956)
- Storm under morgenstjerne – roman (1958)
- Rømlingen Oskar og Maria fra Hulesjøen – ungdomsroman (1959)
- Opprørere ved havet – roman (1960)
- Den gamle veien til Kierlighed – noveller (1961)
- Perlefiskeren – roman (1963)
- Mannen fra utskjæret – roman (1965) (om kong Sverre)
- Fredløse menn – roman (1967) (om kong Sverre)
- Hersker og trell – roman (1969) (om kong Sverre)
- Hest for alle pengene – barnebok (1970)
- Kristina av Tunsberg – skuespill (1971)
- Oppstandelsen – roman (1971)
- Ansikter i sagaens halvlys – essays (1971) (illustrert av Karl Erik Harr)
- Farvel til en kvinne – roman (1972) (om dronningen til Oseberg)
- Hilsen fra Rafnaberg – artikkelsamling (1973)
- Folket ved Svansjøen – sakprosa (1973)
- Kappløpet – roman (1974) (om Roald Amundsen)
- Sjøhelten – roman (1975) (om Peter Wessel Tordenskiold)
- De lange mil til paradiset – roman (1977)
- Sønn av jord og himmel – roman (1978) (om Hans Egede)
- Skuddet – kriminalroman (1979) (under psevdonymet Claus Jæger)
- Gjester fra det ukjente – roman (1980)
- Biter av et bilde – skisser (1981)
- Mørke smil – satire (1981)
- Sannferdig beretning om mitt liv som løgner – selvbiografisk (1982)
- Veien videre. Ny sannferdig beretning om mitt liv som løgner – selvbiografisk (1983)
- Skoggangsmann: en fortelling om Rottenikken – (1984) (om Rottenikken)
- Budbringeren fra Tunsberg – ungdomsroman (1985)
- Flyktningen fra Stiklestad – ungdomsroman (1986)
- Vandringen – novel (1986) (om Fridtjof Nansen)
- Det finnes en kvinne i Nevada for hvem jeg har løyet – essays (1995)
- Inspirert av Kåre Holt
- Morten Myklebust. Kristina av Tunsberg – tegneserie (1991)
Priser
[rediger | rediger kilde]- Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur 1948, for Cleng Peerson og Nils med luggen
- Kritikerprisen 1954, for Mennesker ved en grense
- Språklig samlings litteraturpris 1966
- Gyldendals legat 1967
- Sarpsborgprisen 1967
- Vestfold fylkeskommunes Kunstnerpris 1969 (første mottaker)
- Doblougprisen 1970
- Sproingprisen 1991, for Kristina av Tunsberg
- Kultur- og kirkedepartementets tegneseriepris for barne- og ungdomslitteratur 1991, for Kristina av Tunsberg
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, BNF-ID 123330876, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kunstarkivet, abART person-ID 141270, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kunstarkivet, abART person-ID 141270, Wikidata Q107456632, http://isabart.org
- ^ LIBRIS, Libris-URI zw9c7rvh16xhcdm, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Thomas Nilsen: Ledelsen til Milorg-avsnitt 153 (Tønsberg og omegn) Arkivert 16. mai 2018 hos Wayback Machine., 30. april 2016
- ^ André Savik (12. august 1980). «–Se gjerne tilbake – men se også mot fremtiden». Aftenposten: side 6.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- NRK: Lyd og video med Kåre Holt
- Steinar Gullvåg: Kåre Holt har fått sitt sted
- Vestfoldportalen: Kåre Holt Arkivert 19. august 2007 hos Wayback Machine.
- Digitaliserte bøker av Holt hos Nasjonalbiblioteket.